Andakt av Odd S. Beverfjord.
Det var midt i julenat, hver en stjerne glimted mat,
men med ét der blev at skue, én så klar på himlens bue,
som en lille stjernesol.
Vise mænd fra Østerland, drog i verden ud på stand,
for den konge at oplede, for den konge at tilbede,
som var født i samme stund.
Stjernen ledte vise mænd, til vor Herre Kristus hen,
(vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gerne,
kommer vi til Jesus Krist.)
Slik kan altså historien bli når kunstnere som illustrerer julekort og salmediktere bruker sin frie fantasi uten hensyn til hva Skriften faktisk sier.
Herren kommer!
Odd S. Beverfjord
Den danske presten og salmedikteren Grundtvig (1783 – 1872) beskriver i sin salme, ”Dejlig er den himmel blå” den tradisjonelle, kristne oppfatning av det som skjedde julenatten. En stjerne viste seg plutselig på himmelen ved midnatt julekvelden – en stjerne som skilte seg ut fra de andre stjernene som ”glimted mat”. Stjernen lyste opp som en liten (stjerne-)sol. Synet av denne stjernen fortalte at en konge (Jesus) var født i samme stund. Det fikk vise menn fra østen til å dra ut for å oppleve og tilbe kongebarnet, og stjernen ledet de vise menn hele veien til Betlehem.
Det var midt i julenat, hver en stjerne glimted mat,
men med ét der blev at skue, én så klar på himlens bue,
som en lille stjernesol.
Vise mænd fra Østerland, drog i verden ud på stand,
for den konge at oplede, for den konge at tilbede,
som var født i samme stund.
Stjernen ledte vise mænd, til vor Herre Kristus hen,
(vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gerne,
kommer vi til Jesus Krist.)
Det står ikke noe om at ”stjernen” ledet dem på veien fra østen til Jerusalem. Det er heller ikke noe i teksten i evangeliet etter Matteus som kan tyde på det. Teksten sier ikke noe om at stjernen viste seg for dem under selve reisen. Det som står er at magiene så hans stjerne i østen og at stjernen viste seg for dem igjen da de nærmet seg Betlehem etter deres møte med Herodes i Jerusalem. Hadde ”planetkonjunksjonen” forsvunnet og holdt seg skjult under reisen? Det må i så fall ha vært en merkelig konjunksjon – et unaturlig og uforklarlig fenomen. Eller hadde himmelen vært overskyet under den måneder lange reisen?
Det som står er at stjernen viste seg for dem (mens de var) i østen. De spurte seg frem da de kom til Jerusalem. Noen planetkonjunksjon eller ledestjerne hadde de altså ikke sett under hele reisen. De trengte heller ikke noen planetkonjunksjon eller novaer eller andre himmellegemer som ledestjerne for å dra til Jerusalem, hvor de antok at kongebarnet var født, eller hvor de kunne finne noen som visste hvor kongebarnet var. Handelsveiene var godt kjent og de hadde militær eskorte som kjente veien. Noen mirakuløs ledelse for å finne veien til Jerusalem trengte de ikke.
Om så var at stjernen hadde vist seg for dem under reisen, så hadde ikke denne stjernen gitt noen detaljert opplysning om hvor barnet var. De bare antok, naturligvis, at begivenheten var kjent i Jerusalem og spurte seg for hos Herodes, som var romersk klientkonge i Judea, om hvor kongebarnet var. Profetien i Mika 5:1 ser ikke ut til å ha vært kjent for magiene. Det er underlig. Det var kanskje noe som ikke er blitt vektlagt eller var blitt glemt siden Daniels tid. Daniels religion var nok sikkert blitt noe utvannet blant magiene i Persia siden profetens tid.
Andre gang stjernen viste seg for magiene, ifølge bibelteksten, var da de dro fra Jerusalem til Betlehem. Det er heller ingen opplysning om hvilken tid på døgnet reisefølget forlot Jerusalem, men at det var midt på natten er lite trolig. Det er sannsynlig at de dro mens det var dagslys. Reiser foregikk på dagtid. I så fall ville det være vanskelig å se stjerner og planeter som de kunne tyde og tolke informasjon fra, om det var et slikt medium som ledet dem.
Ankomsten til Betlehem
Problemet med teorien om planet/stjerne-konjunksjonen melder seg for alvor når magiene skal dra fra Jerusalem og ankommer Betlehem (en distanse på sirka 10 km).
Teksten indikerer at de ble gledelig overrasket da de nærmet seg Betlehem og fikk se stjernen igjen. De ble ”overmåte” glade da den viste seg for dem igjen. Dette bekrefter antakelsen om at stjernen ikke hadde vist seg for dem på den lange reisen fra Persia til Jerusalem. Det var flere måneder siden de så ”hans stjerne” i østen.
De hadde mottatt budskap om at ”jødenes konge” var født. De dro til Jerusalem, uten ”ledestjerne” på veien, for å tilbe kongebarnet. Ingen planeter eller stjerne ”gikk” foran dem. Da de dro fra Jerusalem ”gikk” stjernen, som de hadde sett i østen, foran dem, inntil den kom til, og ble stående over, det stedet hvor det unge barnet var. Det var ikke noe annet budskap enn at ”stjernen” stod over der hvor Jesus var. Men de kjente igjen stjernen som de hadde sett i østen og forstod budskapet: Barnet er i dette huset!
At en konjunksjon av himmellegemer på himmelen skulle kunne ”gå” foran dem, for så å stoppe og bli stående over et bestemt hus, er utelukket. Det kan også utelukkes at en konjunksjon på himmelen skulle kunne bevege seg på en mirakuløs måte for så å stoppe og bli stående over selve huset hvor barnet var. Det kan ikke ha vært mange meter mellom huset og ”stjernen”.
Teorien om en konstellasjon/konjunksjon av fysiske himmellegemer som viste seg som ”Betlehemstjernen” kan avvises som fantasi og ”vitenskapelig” skrønemakeri.
Om stjerner i Bibelen
I bibelen brukes stjerner også illustrativt for engler, som i Jobs bok 38:7 (”alle morgenstjerner jublet”) og Jesaja 14:13 (”Guds stjerner”). I Åp 1:20 er stjerner engler for menighetene. Stjerner (engler) leder mennesker.
Åp 1:16 holder Herrens engel 'syv stjerner' i sin høyre hånd. Stjernene er englene for menighetene (v 20). Englene for menighetene er lederskapet, dvs. eldsterådet, som er ansvarlig for den felles ”ånd”, eller ”livssyn”, om man vil, med lære, tolkning, tradisjon, osv., og som er skapt av ledelsen og som råder i menigheten som et samlet fellesskap (gruppe). Åpenbaringen 12 taler om stjerner som engler. De indikerer også menighetens ledelse (v 1 og 4).
I det hebraiske gamle testamente er alle himmellegemene, med unntak av solen og månen, beskrevet som stjerner. Stjerner er i hovedsak knyttet til det (åndelige) lyset som Kristus bringer, samt til engler og lederskap. At magiene så ”hans stjerne” i østen, kan også bety at de så ham, hørte ham, og fikk hans ledelse (om å dra til Judea og Jerusalem). Ifølge Strong’s Dictionary kan ordet ”se” (gr. eidō) som er brukt i Mat 2:2 også bety å bli gjort oppmerksom på, skue, betrakte, bli kjent med, få kunnskap om, oppfatte, se (på), bli sikker, forstå, vite. Hvordan ”hans stjerne” så ut blir bare spekulasjoner. Men tre ting er sikkert:
- Denne ”stjernen” hadde informert magiene om at jødenes konge var født i Juda land, og at de skulle dra til Jerusalem.
- Dette budskapet kom ikke gjennom noen form for astrologi, som Gud forbyr.
- Vismennene (magiene) var ikke hedenske astrologer.
Jesaja beskriver djevelens eksistens som vokter av Guds trone, før hovmodet gjorde ham til djevel. Han var “shining star, son of the morning” (Isaiah 14:12 LITV). I den norske oversettelsen beskrives han som “morgenstjerne, morgenrødens sønn” (Bibelen 2011). Personlig tror jeg den norske oversettelsen er feil. For “Morning Star” (Morgenstjernen) er et figurlig navn gitt til Kristus. ”Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om dette i menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.” Åp 22:16
Kristus er også beskrevet som morgenstjernen i 2Pet 1:19, ”. . .inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i deres hjerter . .” Når Kristus har lovet at "morgenstjernen" vil gå opp i våre hjerter, da skal vi bli slik han er, når det fullkomne kommer. Vi skal skinne som stjerner (i.e. engler) og få del i Guds kongerike. Stjernen er således også et evig symbol på kongelighet. Slik kan ”hans stjerne” i Matt. 2:2 knyttes til septeret (”kongestaven”) i 4Mos 24:17 (septer er symbol på kongelighet, slik som globus cruciger er symbol på seier over verden).
Om engler
Engler viser seg på mange forskjellige måter for å bringe budskap fra Gud og åpenbare hans vilje.
Engler blir vekselsvis referert til som “Herren” og “engel”. I 1Mos 18:1-19 opptrer tre engler som viser seg som menn og tiltales som ”Herre” (Adonai). Det er fordi at når en Herrens engel, Guds sendebud taler, da er det Gud som taler. Tilsvarende finner vi i vår tids diplomatiske forbindelser mellom nasjonalstater. En ambassadør er utsendt av en regjering. Han opptrer på vegne av regjeringen. Når ambassadøren taler på vegne av regjeringen, da er det regjeringen som har utsendt han som taler. Ambassadøren formidler det som er hans regjerings synspunkt, ønske og vilje.
Moses møtte Herrens engel som en brennende tornebusk (2Mos 3:2). Ved utvandringen fra Egypt viste Herrens engel seg som en ildsøyle om natten og en sky om dagen (2Mos 14:19).
- Engler er skapt av Gud ved Jesus Kristus (Joh 1:3; Neh 9:6; Kol 1:16)
- Engler er tjenende ånder (1Kong 19:5; Sal 68:18; Sal 104:4; Luk 16:22; Apg 12:7-11; Apg 16:9-10; Apg 22:17-21; Apg 27:23; Heb 1:7,14)
- Gud ga loven ved engler (5Mos 33:2; Sal 68:18; Apg 7:53; Gal 3:19; Heb 2:2).
- Engler tilber Gud (i Kristus) (Neh 9:6; Fil 2:9-11; Heb 1:6)
- Engler formidler Guds vilje (Dan 8:16-17; Dan 9:21-23; Dan 10:11; Dan 12:6-7; Matt 2:13,19-20; Luk 1:19,28; Apg 5:19-20; Apg 8:26; Apg 10:5; Apg 16:9-10; Apg 27:23; Åp 1:1)
- Engler utfører Guds vilje i samsvar med hans forsett (4Mos 22:22; Sal 103:21; Mat 13:39-42; Mat 28:2; Joh 5:4: Åp 5:2)
- Engler fullbyrder Guds dom i samsvar med hans forsett (2Sam 24:16; 2Kong 19:35; Sal 35:5-6; Apg 12:23; Åp 16:1)
- En engel prøvde Abrahams tro og ropte til ham fra himmelen (1Mos 22:11 kontekst 22:1-13)
- En engel åpenbarte seg for Moses i den brennende busken (2Mos 3:2)
- En engel forkynte døperen Johannes’ unnfangelse (Luk 1:13; Luk 1:36)
- En engel forkynte Jesu unnfangelse (Matt 1:20-21; Luk 1.30-31)
- Engler forkynte Jesu fødsel (Luk 2:10-12)
- Engler forkynte Jesu oppstandelse (Matt 28:5-7; Luk 24:23)
- Engler forkynte Jesu hjemreise og hans gjenkomst (Apg 1:10-11)
- Engler er tjenere sammen med de troende (Åp 19:10; 22:8-9)
Engler er åndelige vesener (Heb 1:14) og har ikke noen definert fysisk form. Men for mennesker framstår de ofte i menneskelig form. Når engler viste seg for mennesker i Bibelen, fremsto de ofte som normale menn, som for eksempel de som kom til Lot før ødeleggelsen av Sodoma. De tre englene som omtales i 1Mos 18:1-19, viste seg som tre menn og spiste sammen med Abraham. Det var Yahweh (Gud) som viste seg, og Abraham tiltalte dem som Adonai (”Herre”, brukt kun om Gud). I Troas viste en engel seg for Paulus som en mann fra Makedonia (Apg 19:9).
Andre ganger viser engler seg som noe fra en annen verden, og deres utseende var skremmende for de som møtte dem. Oppmuntringen, "frykt ikke" var de første ordene fra disse englene, fordi ekstrem frykt var en naturlig reaksjon ved synet av dem. Både profeten Daniel og apostelen Johannes ble så redd at de falt om, nærmest bevisstløse av skrekk, da den himmelske utsending viste seg for dem (Dan 8:17; 10:8 og Åp 1:17). Hyrdene på markene utenfor Betlehem ble skrekkslagne, ”they feared with a great fear” (Luke 2:9 LITV) ved synet av Herrens engel som stod foran dem og Herrens herlighet lyste om dem den natten vår Frelser og Herre Jesus Kristus ble født. Vokterne ved Jesu grav besvimte av skrekk (”ble som døde”) da de så Herrens engel (Mat 28: 4).
Engler framtrer i skikkelse av menn, aldri i skikkelse av en kvinne. Engler er aldri beskrevet som bevinget. De er gjerne hvitkledde, men uten vinger. Kjeruber og serafer har vinger (2Mos 25:20; Jes 6:2). Engler har ikke vinger. Kjerubene på paktens ark hadde vinger som dekket over nådestolen. Vinger er symbol på Guds omsorg og beskyttelse (jfr. Rut 2:12; Sal 91:4; Mat 23:37). Forestillingen om at engler har vinger er kommet inn i kristendommen fra hedenske religioner. Mange av de hedenske guder blir framstilt som bevinget, som f.eks. Cupido (lat. "begjær") og hans greske motpart, Eros (hvorfra vi har ordet erotikk).
Når Gud leder så er det aldri gjennom vage, esoteriske tegn i stjerner eller annen mystisk innretning eller okkulte budskap, for at vi skal spekulere på hva det er han vil si oss, eller lure på om budskapet eller ledelsen i det hele tatt er fra Gud. Gud vår Far taler klart gjennom sitt Ord, og ved sanne profeter, og på forskjellige måter klart formidler sin vilje og ledelse. Gud driver ikke gjøn med mennesker. Når et budskap er fra Gud, da er det ikke til å misforstå. Vår himmelske Fader holder ikke sine tjenere for narr.
Konklusjon
Magiene hadde fått klar beskjed om hva som var skjedd, ”hans stjerne” hadde informert dem om at jødenes konge var født i Juda land. Detaljer omkring kongebarnets fødested var skjult inntil tiden da ”hans stjerne” etter Guds råd skulle åpenbare det for magiene. Det skjedde da de var nær Betlehem.
At dette budskapet ble forkynt av en planetkonjunksjon er helt usannsynlig. Gud benytter seg ikke av astrologi og planeter for å formidle sitt budskap og lede mennesker. Astrologi er noe okkultister og hekser driver med. Det er en vederstyggelighet for Herren (5Mos 18:9-14; Jes 47:13-14; Åp 22:15).
Magiene hadde sett Jesu stjerne – hans engel – hans bilde, i øst. De så ham igjen da de dro fra Jerusalem til Betlehem. Ikke til å undres over at de ble ”over all måte glade” for å se ”stjernen” igjen.
De “vise men” var ikke astrologer og horoskopforfattere eller spåmenn som drev okkult praksis som stjernetyding. De var gudfryktige menn, trolig etterkommere av Israels eksil som ble ført til huset i Betlehem mirakuløst av en engel, slik som de også ble "guddommelig advart" mot Herodes og dro tilbake til sitt hjemland utenom Jerusalem etter deres besøk i Betlehem og tilbedelsen av kongebarnet – vår Frelser.
Herren sender sitt Ord og sine engler. Hans stjerne, ”Betlehemstjernen”, var en Herrens engel, men i en skikkelse vi ikke har fått beskrevet. Det er fordi det ikke er relevant, eller fordi det kunne trekke oppmerksomheten bort fra det som er budskapet Herren vil formidle gjennom evangelisten Matteus. Bibelen inneholder ikke noe fyllstoff.
Det er ennå mange ubesvarte spørsmål og mysterier omkring Matteus’ fortelling om de ”vise menn”, som mye annet i Den Hellige Skrift, som for eksempel hvor lenge etter Jesu fødsel magiene kom til Judea, hvorfor Josef og Maria fortsatt var i Betlehem og ikke i Nasaret. Men ved tidens fylde vil vi få svar, for "i de dager da den syvende engels røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal Guds mysterium være fullbyrdet, slik som han forkynte for sine tjenere profetene." Åp 10:7
Gud er vår Far i Kristus. Da vi hørte sannhetens ord, evangeliet om vår frelse, kom til tro, tok imot Jesus og lærte frelse å kjenne ved syndenes forlatelse, da fikk vi til innsegl den Hellige Ånd, som var oss lovt. Vi ble Guds barn i Kristus. Vår himmelske Far leder oss ved den Hellige Ånd, som Gud har sendt i Jesu navn.
La oss akte på det profetiske ord, som på et lys som skinner i mørket, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i våre hjerter (2Pet 1:19)
Lov Herren, dere hans engler, dere veldige i makt som fullbyrder hans ord, idet dere lyder hans ords røst! Sal 103:20
Herren kommer!
Odd S. Beverfjord