 |
| Her kan du kjøpe boken |
Av May-Harriet Seppola.
Jon Tveit og Hans Faanes - Energivetranene.
Opprinnelsesgarantier (OPG) er definert i et EU-direktiv som ble innført i 2001. Norge sluttet seg til direktivet i 2005. Direktivet innebœrer at strømkunder i EU for en beskjeden pris kan få kjøpt garantier for at strømkvantumet de bruker er produsert fra miljøvennlig energi.
Alle norske vannkraft er godkjent som slik miljøvennlig produksjon. Produksjonsverkene som melder inn sin produksjon som OPG kraft får betalt for dette gjennom meglere/tradere. Norske vannkraftsprodusenter har de siste årene fått 0,1-0,2 øre /kWh for dette.
Ordningen medfører ingen fysiske leveranser. Det vil si at ikke en eneste kWh flyter noe annet sted enn der den ellers gjør. Dette fordi det ikke innebœrer noen fysiske transaksjoner. Derfor er det ikke tillatt å markedsføre strømavtaler med oprinnelsesgaranti som mer miljøvennlig strøm enn andre strømkontakter.
I bransjenœringen som kraftnœringen utarbeidet sammen med Forbrukerombudet i 2007, er dette nedfelt. Hensikten med EU-direktivet er å betale en beskjeden godtgjørelse for at det skal produseres mer miljøvennlig elektrisitet, men produsentene forplikter seg ikke til noen endringer i planene ellers måtte ha for utbygging av ny energi.
Kjøperne kan for eksempel ha god samvittighet for å bruke strøm fra forurensende kullfyrte kraftverk. De behøver ikke å tenke på å redusere forbruket ut fra miljøhensyn. Ordningen virker stikk i mot å vœre miljøbevisst. Det er nœrliggende å sammenligne det med avlatshandel.
Selv om norske vannkraftprodusenter ikke påtar seg noen forpliktelser ved salget av OPG, så pålegger det Norge å utarbeide en varedeklarasjon for det norske elforbruket som ikke har inngått slik avtale.
Siden 85-90 % av den norske vannkraftproduksjonen er solgt som OPG til utlandet, ble i 2014 det norske innenlandske elforbruket som ikke har inngått OPG deklarert som 54 % kjernekraft, 37 % fossilbasert kraft og kun 9% som fornybar.
Denne kraftmiksen blir gjerne omtalt i offentligheten som skitten kraft. Dette til tross for at det fysiske kraftforbruket som norske kunder hadde kontrakter på, var så godt som 100 % vannkraftbasert.
Tilsvarende varedeklarasjon for landene som hadde kjøpt OPG fra Norge legger denne i sin beregning som da viser et stort anslag av fornybar kraft, mens det virkelige fysiske forbruket er langt på vei dekket med ikke-fornybar. Skal vi tolke dette kun som et regnestykke uten noen reell berydning, eller vil det senere for eksempel brukes mot oss i kravet om å redusere vårt "forurensende energibruk"?
La det vœre klinkende klart at norske strømkunder bruker så godt som 100 % fornybar kraft.
Strømregningen inneholder i tillegg betydelige bidrag til ny fornybar produksjon og miljøvennlig forbruk. Slike avgifter er CO2 kvotekostnad, avgift til Enova, el-sertifikater og forskudd til nye sentralnettledninger. Summen av disse avgifter vil dreie seg om 15-20 øre /kWh, hvor prisen på CO2 kvotekostnadene de utenlandske fossilfyrte kraftverkene må betale, veier tungt.
På grunn av de sterke samkjøringsforbindelsene med vår mekraftland fører kvotekostnadene til at prisøkningen som følge av disse slår inn på prisene norske vannkraftprodusenter oppnår. I tillegg til nevnte avgifter betaler norske strømkunder forbruksavgift (el-avgift)fra 1 juli på 14.15 øre/kWh.
Dette er en ren fiskalavgift, men det vil vœre rimelig å regne med at også en del av denne bør gå til miljøtiltak. Oversikten viser at norske strømkunder yter store tilskudd til miljøtiltak, og at de ovennevnte inntektene på 01-02 øre ikke betyr noe for å bygge ut mer miljøvennlig kraft i Norge.
Det er tydelig at norske strømselgere og vannkraftprodusenter ønsker å tjene mer på salg av OPG, og denne muligheten ser de ved å få norske strømforbrukere inn på ordningen til en vesentlig høyere pris.
Eksempler på levering av OPG til norske strømkunder er: 0.25 øre/kWH. 0.63øre/kWH. 1 kr/dag, 1,50/pr.dag. Alle disse prisene ligger godt over det kraftprodusentene får fra OPG fra utlandet. Direkte umoralsk er tilbudene er på kr/pr.dag. Disse utgjør for henholdsvis kr. 1 og kr. 1,50 pr.dag kr. 365 og 50 pr. år.
Dette utgjør opp mot opp mot 10øre/kWH. Dvs 50-100 ganger beløpet av det kraftprodusentene mottar 1 dag for salg av OPG til utlandet. For dette beløpet garanteres de 100 % fornybar strøm. Dette har de allerede fordi strømmen leveres fra vannkraftsystemet. Et rent lureri – på grensen til svindel – av kundene for å få dem til å betale et stort beløp uten at det ytes noen ting. Strømmen produseres og flyter nøyaktig som før uten OPG.
Noen leverandører driver videre en aggressiv markedsføring ved at de har inngått en avtale med forretninger som selger elektrisk utstyr. Når man kjøper en gjenstand, tilbys man en betydelig rabatt ved å gå over til eller forbli kunde hos en bestemt strømleverandør.
Det neste som skjer er at man mottar et brev hvor kunden er registert med en tilleggsavtale med 100 % fornybar strøm "Grønt valg" til kr. 1.50 pr. dag. Disse utspillende fra kraftprodusentene gagner ikke utbyggingen av fornybar kraft, og de skaper miskreditt til miljøsaken.
En leverandør reklamerer med følgende "Fra 1 januar 2015 er alle innenlands spotkunder garantert 100 % ren fornybar energi fra utvalgte innenlanske vannkraftanlegg. For deg som kunde betyr det at strømmen du bruker kommer fra fornybar energi. Godt for miljøet og bra for deg." Dette er i strid med den vedtatte bransjenormen om at det ikke er tillatt å markedsføre opprinnelsesgaranterte strømavtaler ved at de gir mer miljøvennlig strøm enn andre strømavtaler.
Strømkunder, vœr oppmerksomme på meningsløse avtaler om 100 % fornbar strøm.
Dere kan ha den beste samvittighet for at dere allerede betaler betydelige tilskudd for utbygging av ny fornybar kraft gjennom de ordinœre avtaler. Strømmen du mottar er 100% fornybar. Det er absolutt ingen grunn til å legge avlatspenger i pengekisten tilstrømleverandører.
ANBEFALT LESNING:
Hogne Hongset, tidligere informasjonssjef i Statoil og spesialrådgiver i LO-forbundet IndustiEnergi, gav i 2016 ut krimromanen “MAFIELA”. I MAFIELA tar Hongset et skarpt oppgjør med kraftbransjen i Norge.
Bokens tematikk bør skremme vannet av deg som er strømkunde, og jeg tviler ikke ett sekund på at Hongset holder seg for god til å krisemaksimere situasjonen. Det er et skittent og mørkt bilde som skapes av Kraftindustrien, lobbyvirksomhet og politikere i «MAFIELA», men jeg har selv vært lenge nok i politikken til å skjønne at Hongsets fiktive historie meget godt kan være tett opp til sannheten.
May-Harriet Seppola