Ifølge overskriften i Bergens Tidende 20/1/18 var
det Donald Trump de slik refererte til, etter et såkalt absurd år i
Det hvite hus... Han fikk skylden for et USA mer polarisert enn
noensinne. Men BT er helt ensidig og ikke alene; riksmediene
propaganderer alle for det samme, og vanligvis samtidig med et lite
flatterende billede av Presidenten. BT avsluttet sin overfladiske
reportasje ufortrødent med «Det er lite som tyder på at det neste
året kommer til å bli mindre absurd». Snakk om bedre-vitende...
Dessverre, systematiske løgner virker... Det medga
Knut Olav Åmås i en annen tekst i Aftenposten dagen etter, hvor han
refererte til de «20 ting vi kan lære av det 20. århundre» en ordlyd som forøvrig er undertittelen til
Yale-historikeren Timothy Snyders bok på norsk, «Om Tyranni».
Personlig finner jeg Åmås både selvgod og ulidelig politisk
korrekt, selv om han påsto, at det å yte motstand ofte er
undervurdert. Problemet som Åmås typisk hopper over er at norske
medier ikke tillater andre meninger (dvs virkelig motstand) hvorfor
hans forfinede ordgyteri nærmest blir til goddag-mann-økseskaft.
USA er ikke dysfunksjonelt, for Trump tar et helt
nødvendig oppgjør med politikkens og medienes uvesen, etter åtte
år med prate- og bløffmakeren Obama. Ikke rart at oppgjøret er
upopulært i demokratenes uvirkelige verden, og at det går ut over
uvesenets representantar. Jeg skulle ønske selvgode Norge kunne
tilsvarende bli forandret. I motsetning til USA, med sin mangfoldige
presse og sine mange og private TV stasjoner, har Norge den sterkt
venstrevridde og subsidierte statskanalen NRK - og ingen stor
dagsavis overhodet med en politisk alternativ agenda. Etter
demokratiske verdier er det faktisk Norge som er det dysfunksjonelle
samfunnet, for offentlig er ikke vi borgere tillatt en gang å se
skogen for bare trær. Avslørende er det at neppe hverken BT eller
Aftenposten vil publisere dette innlegget.
Men jeg håper inderlig både BT og vårt generelt
indoktrinerte system må bite i seg sin feig- og feilaktighet på
sannhetens dag, og at deres feite posisjoner forsvinner. Ikke fordi
jeg vil noen personlig noe ondt, men jeg vil ha nye og langt mer
sannferdige samfunns forhold i Norge. Men for å komme dit vil også
Norge måtte igjennom en samfunns-oppvask; og gjett om bråk som også
Norge da må igjennom - om vi ikke er kommet forlangt til å kunne
korrigere oss selv.
Som Jens Bjørneboe sa det, feighet er den verste
synden; for feighet er ondskap.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.