Av Dan Odfjell.
Ikke la sirkuset rundt Sylvi Listhaug få overdøve vår oppmerksomhet neste uke mht Stortingets viktige debatt, avgjørelsen om Norge skal være ytterligere underlagt EU.
Denne Listhaug-kritikken er blåst ut over alle proporsjoner, og kanskje av en god grunn… Nemlig for å stoppe den økende motstanden i folket mot ACER, ved å få dem til å tenke og snakke om noe helt annet. Slik er politikken, full av triks for å lure oss godtroende.
La oss ikke lures ytterligere inn i et krakelerende EU, klart dirigert ut fra tyske økonomiske interesser. Det bemerkelsesverdige er at norske riksmedier unnlater å fortelle oss om Italias valg nylig, med innvalgte EU-negative mer-enn- noensinne-politikere. Dette sammen med Brexit og EUs hardkjør mot britene, samt Poland og andre lands økende mistillit til det udemokratiske fellesskapet, gjør det ekstra viktig for Norge å haste langsomt.
Dessverre, jeg har ikke tillit til dagens norske politikere. Hvorfor skulle jeg det? De er valgt for å representere oss, ikke verden. Det samme gjelder riksmediene, de rapporterer ikke den store verden, ikke engang virkelighetens norske verden. Vi «alminnelige» er blitt staffasje i et slags diffust fasadedemokrati, hvor løgn tillates å regjere; ikke folkets interesser. EU er en ting, en karriere-vei. Verre er det med det farlige multikulturelle prosjektet, med sine helt opplagte nedsider som vi ikke får omtale engang. En enslig modig stemme trues på livet av noen, og mobbe-lynsjes av andre, her er det sensur og sannelig blitt trangt under taket, i det som skulle være, og var et egalitært åpent samfunn. Nei, dette går den veien hønen sparker, den hvite.
Bortsett fra vårtegn, er der grunn til annen begeistring og/eller til norsk optimisme?
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.
Ikke la sirkuset rundt Sylvi Listhaug få overdøve vår oppmerksomhet neste uke mht Stortingets viktige debatt, avgjørelsen om Norge skal være ytterligere underlagt EU.
Denne Listhaug-kritikken er blåst ut over alle proporsjoner, og kanskje av en god grunn… Nemlig for å stoppe den økende motstanden i folket mot ACER, ved å få dem til å tenke og snakke om noe helt annet. Slik er politikken, full av triks for å lure oss godtroende.
La oss ikke lures ytterligere inn i et krakelerende EU, klart dirigert ut fra tyske økonomiske interesser. Det bemerkelsesverdige er at norske riksmedier unnlater å fortelle oss om Italias valg nylig, med innvalgte EU-negative mer-enn- noensinne-politikere. Dette sammen med Brexit og EUs hardkjør mot britene, samt Poland og andre lands økende mistillit til det udemokratiske fellesskapet, gjør det ekstra viktig for Norge å haste langsomt.
Dessverre, jeg har ikke tillit til dagens norske politikere. Hvorfor skulle jeg det? De er valgt for å representere oss, ikke verden. Det samme gjelder riksmediene, de rapporterer ikke den store verden, ikke engang virkelighetens norske verden. Vi «alminnelige» er blitt staffasje i et slags diffust fasadedemokrati, hvor løgn tillates å regjere; ikke folkets interesser. EU er en ting, en karriere-vei. Verre er det med det farlige multikulturelle prosjektet, med sine helt opplagte nedsider som vi ikke får omtale engang. En enslig modig stemme trues på livet av noen, og mobbe-lynsjes av andre, her er det sensur og sannelig blitt trangt under taket, i det som skulle være, og var et egalitært åpent samfunn. Nei, dette går den veien hønen sparker, den hvite.
Bortsett fra vårtegn, er der grunn til annen begeistring og/eller til norsk optimisme?
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.