Av Herr Tangen og Spikeren.
Igår ga Stortinget grønt lys for norsk medlemskap i EUs energipakke. Regjeringen fikk som varslet støtte fra Arbeiderpartiet og MDG, og Stortinget stemte torsdag for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke.
Det har vært sterk strid rundt avtalen. Under den nesten fem timer lange debatten kom opposisjonen med kraftige advarsler for mulige konsekvenser av tilslutning til energipakken og EUs energibyrå Acer. Energiminister Terje Søviknes (Frp) kalte det skremselspropaganda og rettet en særskilt kritikk mot Senterpartiet:
– Det er nettopp å nøre opp under frykt som Sp gjør, sa Søviknes, og henviste til uttalelser om at Norge gir fra seg kraftressurser, styringen av ressursene eller at strømprisene vil øke.
Men hva kan EU finne på gjennom ACER? De kan faktisk kreve at vi alle må installere varmtvannsberedere som må ha et annet oppvarmingsalternativ enn bare strøm. Da spørs det hvordan dette vil slå ut i et land som Norge.
I realiteten finnes det bare 6 alternativer og 2 av dem kan vi utelukke helt tror jeg. De 4 alternativene er gass (enten propan eller naturgass), fyringsolje/parafin, pellets, ved, varmepumpe (som også er strøm i de fleste tilfeller) og solpaneler på taket.
Fyringsolje kan man utelukke fordi det blir forbudt fra 2020. Kombinerte ved- og elektriske varmtvannsberedere fantes det endel av tidligere, men for de fleste vil ikke dette være praktisk gjennomførbart, og i byene vil det føre til mye lokal forurensning. Oso produserer dem fortsatt på bestilling såvidt jeg vet. Det kan imidlertid være et alternativ i landlige områder. Varmepumpe vil også i praksis være strøm og jeg aner ikke om man da vil tilfredsstille EUs krav. Solpanel (radiatorer) på taket slik som er vanlig mange steder i Sør-Europa vil være et dårlig alternativ i Norge med så få soltimer, særlig vinterstid.
Gass og pellets står da igjen. Problemet med gass er at vi ikke har et rørsystem for distribusjon i Norge slik man har i de fleste europeiske land. Ønsker man gassbereder må man derfor investere i en gasstank i tillegg. I tillegg til høy kostnad tar det plass.
Pellets er et realistisk alternativ men også her blir det store ekstrakostnader. Varmtvannsberederen blir ganske stor med fyringsdelen nederst og det vil også kreve en tank i nærheten hvor pelletsen kan skrus inn i brennkammeret. For både gass og pellets sin del vil det bli vedlikeholdskostnader på anlegget mens el.beredere stort sett er helt vedlikeholdsfrie.
EU har blandet seg bort i varmtvannsberedere før, selv om det ikke fikk noen konsekvenser for norske forbrukere annet enn at effekten ble satt ned fra 2000 til 1950 watt på elkolben for å tilfredsstille EU-krav.
Nå får vi bare sette vårt håp til det Islandske Alltinget, for de har jo allerede sagt at de vil legge ned veto mot ACER avtalen. De truer faktisk også med å melde den norske stat til Den Europeiske Menneskerettsdomstolen for brudd på EU's egne demokratiske prinsipper. Så det blir spennende å se hvilket utfall det får, dersom de virkelig går til anmeldelse.
Herr Tangen og Spikeren.
Igår ga Stortinget grønt lys for norsk medlemskap i EUs energipakke. Regjeringen fikk som varslet støtte fra Arbeiderpartiet og MDG, og Stortinget stemte torsdag for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke.
Det har vært sterk strid rundt avtalen. Under den nesten fem timer lange debatten kom opposisjonen med kraftige advarsler for mulige konsekvenser av tilslutning til energipakken og EUs energibyrå Acer. Energiminister Terje Søviknes (Frp) kalte det skremselspropaganda og rettet en særskilt kritikk mot Senterpartiet:
– Det er nettopp å nøre opp under frykt som Sp gjør, sa Søviknes, og henviste til uttalelser om at Norge gir fra seg kraftressurser, styringen av ressursene eller at strømprisene vil øke.
Men hva kan EU finne på gjennom ACER? De kan faktisk kreve at vi alle må installere varmtvannsberedere som må ha et annet oppvarmingsalternativ enn bare strøm. Da spørs det hvordan dette vil slå ut i et land som Norge.
I realiteten finnes det bare 6 alternativer og 2 av dem kan vi utelukke helt tror jeg. De 4 alternativene er gass (enten propan eller naturgass), fyringsolje/parafin, pellets, ved, varmepumpe (som også er strøm i de fleste tilfeller) og solpaneler på taket.
Fyringsolje kan man utelukke fordi det blir forbudt fra 2020. Kombinerte ved- og elektriske varmtvannsberedere fantes det endel av tidligere, men for de fleste vil ikke dette være praktisk gjennomførbart, og i byene vil det føre til mye lokal forurensning. Oso produserer dem fortsatt på bestilling såvidt jeg vet. Det kan imidlertid være et alternativ i landlige områder. Varmepumpe vil også i praksis være strøm og jeg aner ikke om man da vil tilfredsstille EUs krav. Solpanel (radiatorer) på taket slik som er vanlig mange steder i Sør-Europa vil være et dårlig alternativ i Norge med så få soltimer, særlig vinterstid.
Gass og pellets står da igjen. Problemet med gass er at vi ikke har et rørsystem for distribusjon i Norge slik man har i de fleste europeiske land. Ønsker man gassbereder må man derfor investere i en gasstank i tillegg. I tillegg til høy kostnad tar det plass.
Pellets er et realistisk alternativ men også her blir det store ekstrakostnader. Varmtvannsberederen blir ganske stor med fyringsdelen nederst og det vil også kreve en tank i nærheten hvor pelletsen kan skrus inn i brennkammeret. For både gass og pellets sin del vil det bli vedlikeholdskostnader på anlegget mens el.beredere stort sett er helt vedlikeholdsfrie.
EU har blandet seg bort i varmtvannsberedere før, selv om det ikke fikk noen konsekvenser for norske forbrukere annet enn at effekten ble satt ned fra 2000 til 1950 watt på elkolben for å tilfredsstille EU-krav.
Nå får vi bare sette vårt håp til det Islandske Alltinget, for de har jo allerede sagt at de vil legge ned veto mot ACER avtalen. De truer faktisk også med å melde den norske stat til Den Europeiske Menneskerettsdomstolen for brudd på EU's egne demokratiske prinsipper. Så det blir spennende å se hvilket utfall det får, dersom de virkelig går til anmeldelse.
Herr Tangen og Spikeren.