Pendelen
svinger frem og tilbake i forhold til et midtpunkt. Det tenkte jeg på
da document.no
22/2/18 publiserte at lister av danske politikere og deres
privatadresser var lagt ut på nettet, med anmodning om drap. Dersom
vanlige folk - glem de glatte politikerne - ikke snart tør
stå frem mot denne «importerte
ekstremismen»
vil pendelen
logisk ytterligere måtte
svinge, dvs mot borgerkrig og mot venstresiden og alle dem som aktivt
eller passivt oppmuntrer til mer innvandring. Selv de kuede svenske
politi-myndighetene, tenk det, påpeker
nå at ekstremist-trusselen er størst
fra de islamistiske miljøene.
Om dette rapporterte NTB nylig; og dessuten hører
vi at fengslene i Frankrike og Tyskland nå sprenges til uhåndterlige
dimensjoner pga ikke-vestlige innsatte. I forståelsesfulle
Sverige fengsles knapt overgriperne.
Pendelen
svinger, likesom tidevannet stiger og synker, og det gjør
også økonomien i
hva som kalles konjunkturer. Forandring er selve livet og skjer
stadig, nær
overalt og med alt. Kunsten blir å forstå forandringene og å stå
opp i tide mot ondskap og uforstand. Så lenge ikke-vestlig
innvandring fremmes av venstresiden, i en grad som går
ut over vår
alles sikkerhet og vår
kultur, skapes protest og motbevegelse, så klart.
I
USA får
Donald Trump skylden for polariseringen når
han reverserer en farlig liberalistisk trend, ute av kontroll
etter åtte
år
med Barack Obama. Demonstrert
til overmål
nå med sivil ulydighet og voldelige opptøyer.
Jeg bare spør,
hvem har skylden? Dette vil bare ikke venstresiden se, derfor øker
polariseringen, desto mer som det fremkommer bevis for fusk i
forbindelse med valget; ikke av republikanerne, men fra demokratene.
Folk er ikke dumme, de fleste begynner å se at den som fusket ikke
var storkjeften Trump. Pendelen er følgelig
begynt å bevege
seg tilbake vekk fra den korrupte Hillary-klanen. Forøvrig
ikke bare der, men trenden i Europa er generelt også
til høyre.
Men ikke takket være
Høyre-partiet
i Norge.
Storkjeften
Trump er blitt et hat-objekt ikke fordi han er en verre president enn
Obama, tvert imot, men fordi mediene, dominert av venstresiden har
kunnet og villet det slik. Hva vi har fått
demonstrert der
som her er
medienes farlige
makt,
at det
lyves uavlatelig, at det går
mindre på ideologi enn
på makt og
privilegier, rene personlige
ambisjoner. Og nok
et fenomen er oppstått
der borte, kanadieren og professoren Jordan Peterson som, like uredd
som Trump, står
frem i protest mot hysteriet og den liberale eliten som, ikke ulikt
Norge, er
«høy»
på seg selv og
overbevist om sin egen moralske overlegenhet.
Dan
Odfjell, Samfunnsdebattant.