Begrepet ”velsignelse” betegner en sentral sannhet i Den Hellige Skrift. Allerede ved skapelsen av det første menneskepar tilkjennega Skaperen sin velsignelse: ”Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden.” (1 M 1,28).
Velsignelsen er uttrykk for Guds godhet og nåde overfor sin ypperste skapning. Denne velsignelsen omfatter både materielle og åndelige goder. Reformatoren Calvin sier: ”Guds velsignelse er Guds godhet i handling, gjennom hvilken en rikdom av alt godt strømmer ned til oss fra ham som er all godhets kilde.”
At Israel fikk en spesiell velsignelse, henger sammen med Guds utvelgelse av Abraham og hans ætt. Gjennom denne ætt skulle hele verden velsignes (1 M 12,3). Israel var Guds eiendomsfolk utskilt fra andre folk for at i dette folket skulle det komme en frelser.
Men Herren forbød Israel å tilbe andre guder og følge deres syndige avveier, men bød dem å tilbe han og følge hans lover og bud: ”Se, jeg har i dag lagt fram for deg livet og det gode, og døden og det onde. Jeg byder deg i dag å elske Herren din Gud, og vandre på hans veier og ta vare på hans bud og hans lover og hans forskrifter, så du kan leve og bli tallrik, og Herren din Gud kan velsigne deg i det land du kommer inn i og skal ta i eie.” (5 M 30,15-16).
Å elske Gud og lyde hans røst fører til velsignelse i livet. Men dersom Israel ikke ville tilbe Herren og vandre etter hans lover og bud, da ville de gå til grunne (5 M 30, 17-18). Dette er døden og det ondes vei som resulterer i at de kommer under Herrens forbannelse.
Men dersom folket vil holde seg til Herren og følge hans lover og bud, da vil han gi regn i rette tid, jorden skal gi sin grøde og trærne skal gi frukt. Det skal bli rikelig av korn og vin slik at folket skal kunne spise seg mette av brød som de dyrker. Det skal være fred i landet, og ingen fiender skal forferde dem (3 M 26,3 ff.)
Alt dette er utrykk for Herrens velsignelse. Herren vil ta seg av sitt folk på alle måter, både på det menneskelige plan og på det åndelige plan.
Guds største velsignelse til både jøder og hedninger, var løftet om Messias, Jesu Kristi komme: ”- Og i deg skal all jordens slekter velsignes.” (1 M 12,3; se også Gal 3,8).
Den gudfryktige Simeon fikk se Herrens frelse som var beredt for alle folks åsyn, og utbrøt om han: ”et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.” (Luk 2,32)
Guds løfte til Abraham gikk i oppfyllelse i tidens fylde, for da steg Guds enbårne Sønn ned. Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske, kom for å bringe velsignelse til jordens slekter.
I Ef 1,3 utbryter apostelen: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.”
Den velsignelse Gud gir dem som har tatt sin tilflukt til Jesus, er av himmelsk karakter. Denne velsignelse er knyttet til Kristus i himmelen hvor Guds barn er satt med ham (Ef 2,6-7).
Hva består så denne åndelige velsignelse i? For det første har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt (Ef 1,4), vi har fått barnekår (v. 5), Guds nåde (v.6), forløsning (v, 7), arvelodd (v. 11) og i ham har vi også fått Den Hellige Ånd (v, 13-14).
Også nattverdens gaver rommer Guds velsignelse for alle dem som tar imot (1 Kor 10,16). Ved nattverdsmåltidet velsignes Guds barn og fornyes i samfunnet med Jesus Kristus.
E. Wirén sier om velsignelsen: ”Velsignelsen er en overnaturlig kraft som virker i det skjulte, en vidunderlig åndskraft som kan gjennomtrenge, hellige og foredle alt, endog det minste, noe som gir det som er lite, kraft til å vokse og gjør menneske delaktige i Guds gaver. Disse gavene er imidlertid ikke bare timelige. Velsignelse er fremfor alt den frelsende nåde, den kjærlighetens rikdom som gjennom Jesus Kristus strømmer ned fra Faderen i himmelen. Velsignelse er dypest sett livsfelleskap med Gud.”
Det er Guds velsignelse som gjør at vi får alt det vi trenger til vårt liv her i verden, og den åndelige velsignelse gjør at vi får alt i Jesus Kristus. Vi har Guds åndelige velsignelse her på jord, men i evigheten skal det åpenbares for oss hva den himmelske velsignelsen i Jesus innbærer for oss i all sin herlighet, for da skal vi ”se ham som Han er.” (1 Joh 3,2).
Den aronittiske velsignelse
I den gamle pakt bød Herren Moses å be Aron og hans sønner å velsigne Israel med disse ord: ”Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!” (4 M 6,24-26).
Martin Luther førte den aronittiske velsignelsen inn i den evangeliske gudstjeneste og sier: ”Denne velsignelsen bærer kraften i seg, slik at de åndelige gavene skjenkes som noe virkelig og nærværende, der hvor troen er. For det er Guds verk ved vårt embete og tjeneste. Derfor dreier det seg ikke bare om ønskevelsignelser, men om velsignelser som også rekker og skjenker oss disse gavene.”
Den apostoliske velsignelse
Den apostoliske velsignelse lyder: ”Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!” (Kor 13,13)
Den treenige Guds høyeste ønske er å velsigne sine barn og følgelig gi dem av sine gaver både for tid og evighet. Herren Jesu Kristi nåde tok bort all synd og alle misgjerninger ved sin forsoning og død. Ved Jesu Kristi frelsesverk erkjenner den troende Guds kjærlighet til en fortapt menneskeslekt ved at Gud lot sin enbårne Sønn lide døden for alle mennesker. Den Hellige Ånd åpenbarer for hjertene Guds frelse og forener oss med Faderen ved Jesus Kristus.
La derfor den apostoliske eller den aronittiske velsignelsen lyde og gjentas i bedehusene! La Herrens velsignelse lyde over Guds folk, for Den treenige Gud ønsker å gi oss alt godt i livet og ved dødens terskel
”dra båten i land” til evig liv og herlighet!
Gud være lovet, både i tid og all evighet!
(Leder i Bibelsk Tro nr 4/2014)
Olav Hermod Kydland