 |
| Arbeiderpartiet med stormarkering på Youngstorget under hammer og portretter av partiets ledere. Bildet er hentet fra Arbeiderbevegelsens arkiv, arbak.no |
Av Spikeren.
I går, 30 april 2018, ble en merkedag i norsk historie. For på denne dag tok Spikeren fatt på årets første plenklipp! Og mens jeg holdt på, kom jeg til å tenke på at det er jo 1. mai i morgen. Dermed kom også tanken om at jeg kanskje skulle utsette hele plenklippingen til neste dag? For som Spikeren i sin makelighet alltid sier; "Hvorfor gjøre idag det du kan utsette til i morgen?" Men siden plenen allerede var litt høy og de meldte regn idag, valgte jeg likevel å fortsette og la 1. mai være den fridagen som den tross alt er.
I Wikipedia leser vi at "1. mai er en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen: Arbeidernes internasjonale kampdag ble innført etter forslag fra de fagorganiserte i USA og markert første gang i 1890, også i Norge. I flere land er det også gamle tradisjoner for å feire første mai som en vårfest, på engelsk gjerne kalt May Day. I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag."
Selv om grunntanken med 1. mai er god nok i seg selv, finner vi likevel gode grunner til å protestere mot denne dagen, blant annet fordi Arbeiderpartiet brukte den til å snikinnføre kommunisme.
Kommunal flagging 1. mai ble de fleste steder først gjennomført når Arbeiderpartiet fikk makt i kommunestyrene. Etter partiets gjennombrudd ved kommunevalgene i 1907 var det kommunal flagging 1. mai 1908 blant annet i Gjøvik, Horten, Hønefoss, Kristiansand, Porsgrunn, Sarpsborg, Skotfoss og Stavanger. 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene var det røde flaggs glansperiode. I 1929 vedtok det nye Arbeiderpartiflertallet i Oslo å heise det røde flagget på kommunelokalet 1. mai. Det antas at dette var første gang det røde (kommunist) flagget ble brukt i offentlig sammenheng i Norge.
I 1904 oversatte Olav Kringen «Internasjonalen» til norsk. Den kom etter hvert til å overta rollen som arbeiderbevegelsens viktigste kampsang, selv om «Sosialistenes marsj» aldri ble glemt. Fram mot 1920 rivaliserte de om hegemoniet som bevegelsens «offisielle» kamp- og samlingssang i Norge. Før 1914 var dessuten «Ja, vi elsker» mye brukt i arbeiderbevegelsen. Ofte sang man nasjonalsangen sammen med «Sosialistenes marsj». Alt dette kan du lese mer om i historien om Arbeidernes internasjonale kampdag.
Så kom jeg til å tenke på Gro-dagen, som er populærbetegnelse på en feriedag innført gjennom endring av ferieloven den 15. mai 1981. Dagen er oppkalt etter Gro Harlem Brundtland, som var statsminister da. Grodagen var ment som begynnelsen på opptrappingen mot en femte ferieuke. Nå brukes «grodag» gjerne som betegnelse på "inneklemte" virkedager hvor mange tar seg fri, som f.eks. fredag etter Kristi himmelfartsdag.
11. september 1998 skriver imidlertid Dagbladet at Gro-dagen kan bli tatt fra deg. Regjeringen vurderer å trekke inn én fridag i forbindelse med forslaget til statsbudsjett. Det vil redusere den lovbestemte ferie til fire uker, slik den var før Gro-dagen ble innført i 1981. Forslaget vil utvilsomt bli møtt med sterke reaksjoner fra fagbevegelsen (menigheten).
Er det ikke litt rart å tenke på at Gro Harlem Brundtland nærmest ble gjort til helgen og fikk en egen fridag oppkalt etter seg? Hun som gikk direkte imot folkeviljen ved å melde Norge inn i EU. Hun som ødela den gamle familiestrukturen ved å sende både far og mor ut i arbeid. Hun som ødela kirken ved å ansette lesbiske og homofile biskoper og prester. Hun som ødela skolen ved å politisere og fordumme utdanningen. Og ikke minst: Hun som bærer hovedansvaret for "det fargerike felleskap" som idag har utviklet seg til å bli "et fargerikt faenskap". Du kan lese mer om denne landsmorderen i boken "Gro-Gate" som nå finnes i ny versjon: Som nettsider, inndelt etter kapitler og underkapitler. Ypperlig for den som ikke ønsker å laste ned den ganske store pdf-utgaven, og lettere å lenke til et spesielt kapittel eller underkapittel. Ypperlig jobb av Ole Blente!
Spikeren