 |
| Olav H. Kydland, cand. theol., Bryne. |
Av Olav Hermod Kydland.
I Dagen 25.04.2018 refereres det til en debatt i Korskirken i Bergen, under tittelen ”Uenig til evig tid?” I ingressen hevdes det at siden Kirkemøtets vedtak om å innføre liturgi for likekjønnede par, har Den norske kirke (Dnk) vært i åpen konflikt.
I referatet hevdes det at Kristin Gunleiksrud Raaum, som sitter i styret for Åpen Folkekirke, forventer å bli møtt med respekt for sitt syn. Hun hevder at det er teologisk forankret og er ikke en tilpassning til tidsånden.
For å svare på dette spørsmålet, må vi gå til Dnks læregrunnlag, Skriften og bekjennelsen.
I Matt 19,4-6 bekrefter Jesus skapelsen av de to første menneskene, en mann og en kvinne og sier: ”Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.” Med andre ord: Ekteskapet er et livsvarig forhold mellom én mann og én kvinne. Alle andre forhold er ikke ekteskap i bibelsk forstand, men brudd med Guds bud.
Hva skal en da si til Kirkemøtets vedtak om å vie enkjønnede par? Ingen ord i Bibelen bekrefter at enkjønnede par kan vies og bli velsignet i kirken. Tvert imot kan en nevne flere ord, både fra GT og NT, som sier nei til dette og karakteriserer homoseksuelle forhold som synd. (Rom 1,27; 1 Tim 1,10).
Apostelen sier i 1 Kor 6,9-11: ”Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.”
Følgelig slår Guds ord fast at homoseksuelle forhold fører til tap av Guds rike.
At Kirkemøtets flertall åpenlyst kan gå imot Guds hellige ord, vitner om respektløst forhold til Dnks basis og Den treenige Gud. At Kirkemøtet vedtok at Dnk skal ha to likestilte syn på ekteskapet, er svært kritikkverdig. To motsatte syn kan ikke være sanne samtidig. Jon Kvalbein sier: ”Og straks man sier at begge syn er likestilte, har det restriktive i praksis lidd nederlag. Det liberale er nå blitt kirkens offisielle lære. Å tro noe annet er en illusjon.” (D. 31.10.2017)
Avslutningsvis sier Kvalbein: ”Kirken er blitt en postmoderne terapeutisk institusjon som skal tilfredsstille alle, uansett syn. Men da er den ikke lenger kirke i bibelsk forstand.”
Kjell Skartveit tar også opp dette med to likestilte syn i Dnk. I et intervju med Ove Eikje i Dagen 07.11.2017 uttaler han: ”Disse to synene er basert på to forskjellige oppfatninger av mennesket og Gud. Det er ulike virkelighetsoppfatninger som kolliderer. Det nye synet anser tradisjonelle kristne normer for samliv og seksualitet for å være undertrykkende og i strid med menneskerettighetene. Det er ikke mulig for en kirke å forene to så ulike syn. Enhver kirke som lar seg påvirke av det liberale synet, vil gå under som et kristent samfunn.”
Ragnar Andersen formulerer seg slik: ”Kirkens lære, dens tro og dens syn kan aldri være noe annet enn Bibelens budskap. Er det noe annet, er det ikke den hellige, allmenne kirke vi hører, uansett hva den kaller seg.”
Jeg vil påstå at ingen har på grunnlag av Bibelen og bekjennelsen kommet til en holdbar konklusjon om at Den hellige skrift åpner for enkjønnede ”ekteskap”. Det er en annen virkelighetsforståelse og en annen forståelse av Gud som ligger bak dette nye synet. Bibelen er ikke lenger den normerende norm for tro, lære og liv.
Selv om tidene forandrer seg, og forholdene de kristne lever under forandrer seg, så forandrer ikke Guds seg, heller ikke hans guddommelige ord. Gud har åpenbart seg og sin vilje ved Jesus Kristus. Professor Aksel Valen-Sendstad skriver at ”å bortforklare eller fornekte Guds bud, er ensbetydende med å bortforklare troen og fornekte Gud selv.” (”Troen og livet”).
Det er en forutsetning for all sann teologi at Gud er den samme i all evighet og forandrer seg ikke overfor sin ypperste skapning, mennesket, men vil gi frelse og evig liv til enhver botferdig synder. Dette er sannheten om Den treenige Gud.
Angående sannheten, så skriver Kjell Skartveit følgende: ”Forkjemperne av kjønnsnøytrale ekteskap angriper i prinsippet kjernen i kristen tro, nemlig troen på sannheten, en sannhet som er et resultat av Treenigheten. Når Jesus Kristus sier at han er veien, sannheten og livet, er ikke det bare et bilde, men en realitet. (…) Uten sannheten er Jesus Kristus en løgner og mennesket uten håp. Vi blir alle bare et resultat av natur og sosio-økonomiske betingelser. Mener vi virkelig at et slikt budskap lar seg forene med klassisk kristen forkynnelse?” (D. 29.11. 2016)
I Guds ord framstilles det jordiske ekteskapet som avbillede av det himmelske, åndelige forhold mellom Kristus og menigheten. (Ef 5,29). Jesus Kristus er brudgommen, og menigheten er bruden. I lys av dette ser vi hvor forførende og ubibelsk oppfatningen om enkjønnede ”ekteskap” er.
Stein Solberg sier: ”Hvis våre jordiske ekteskap avbilder det himmelske, gjelder dette også for et ”homoekteskap”. Anerkjenner vi slike ”ekteskap”, får vi et nytt syn på Kristus. Hvis et lesbisk ”ekteskap” er en rett avbildning av det guddommelige ekteskap, må vi forstå Kristus som en feminisert Kristus, eksempelvis ”Krista”. Menigheten står da i et åndelig-lesbisk forhold til Kristus. Han er blitt Brud eller Moder. På den annen side vil et homoekteskap avbilde en menighet som ikke trenger en brud, men ”brudgom”. Kristus lever da forenet med en ”mannlig ektefelle”. I begge tilfeller har Kristus blitt en ”Homokristus”, den samme som oss. Kjønnspolariseringen blir borte, synet på mann/kvinne i ekteskap og menighet endres og tjenestedelingen i våre forsamlinger utvannes. En ny Kristus framstår, skapt i vårt bilde. Denne nye Kristus er en variant av den gamle gnostiske vranglære. En forvrengning av Gudsbildet.” (”Bibelsk Tro” nr 1/2018)
I Dagen 06.03.2018 har Alf B. Oftestad et innlegg: ”Åpen Folkekirkes humanisme”, hvor han går i mot Gard Sandaker Nilsen og Kristin Gunleiksrud Raaum og hevder at de bortforklarer og omtolker Bibelen. Avslutningsvis skriver han: ”Menneskets syndige natur og syndefallets realisme fornektes, som er bakgrunn for vår frelse. Det er nødvendig å spørre om det etter hvert åpnes for en ”ny religion”, en humanisme ispedd elementer av kristentro.”
Å bifalle enkjønnede ”ekteskap” er brudd med Bibelen og bekjennelse, men det er i samsvar med en sekulær virkelighetsoppfatning som ikke lar seg forene med bibelsk teologi og skriftsyn.
Olav H. Kydland