“For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet – for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel blir frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.” (Rom 11,25-27)
Vi lever i - som en kjent forkynner har sagt - storprofetiske tider.
Storprofetiske på den måten at vi kan se Bibelens profetier bli oppfylte foran våre øyne. Staten Israel ble gjenopprettet 14. mai 1948, og vi feiret med stor glede 70 års jubileet for gjenopprettelsen for en tid tilbake. Jødene har fått deler av sitt hjemland tilbake. Staten Israel blomstrer som aldri før, og vi gleder oss over det. Hver dag strømmer det nye jøder til landet. De kommer fra hele verden. Befolkningen er i vekst.
Vi som tror på Jesus Kristus og hans ord, ser på dette som oppfyllelse av de bibelske profetiene om at jødene skal bli samlet i sitt land igjen. Jesus sa: “Se på fikentreet og alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær.” (Luk 21,29). I Bibelen blir fikentreet brukt som bilde på Israel, og det er naturlig å se det slik her. Fikentreet springer ut. Staten Israel skal bli opprettet, og de andre folkeslagene får sin selvstendighet igjen. Dette har også skjedd i vår tid. Etter den 2. verdenskrigen var slutt, kom det en bølge av kolonifrigjøring over hele Asia, Midtøsten og Afrika. Denne prosessen pågår fortsatt. Den største folkegruppen som ikke har fått en egen stat med opptrukne grenser, er kurderne. Kurderne teller i dag over 25 millioner mennesker.
Om Israel er det sagt at landet er lilleviseren på Guds klokke som viser hvor nær vi er oppfyllelsen av de bibelske profetiene. Bildet er treffende. I tidligere kristengenerasjoner før 1948 kunne nok de troende si at profetiene om jødenes tilbakevendelse til landet og deres store omvendelse, kunne skje en gang langt inn i framtiden. Nå har vi sett at jødene har fått deler av sitt hjemland tilbake. De besitter i dag kjernelandet sitt. Vi som har opplevd det, kan nå regne med at den store profetien om jødenes omvendelse også snart skal bli oppfylt. Gud kan ikke svikte sitt ord og sine løfter.
Innvandringen til Israel de siste tiårene har vært stor. Bare fra Russland har det kommet en million jøder, men enda er det store jødiske befolkningsgrupper rundt i verden. Både USA, Storbritannina og Frankrike har en stor jødisk befolkning. I Israel bor 6,6 millioner av verdens 14,511 millioner jøder. Men hvis alle 14 millionene skulle kommet til landet, vil ikke landet bli for lite? Jo, slik landet er i dag, er det for lite, men det skal bli større. Jødene har fått Guds løfter på at hele landet fra Egyptens elv som enten er Nilen eller en elv i Sinai, til den store elven Eufrat, skal bli gitt dem: “Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette landet, fra Egyptens elv og like til den store elv, elven Frat.” (1 Mos 15,18)
Dette er Guds Ord, og vi kan ikke se at dette ordet er blitt satt ut av kraft på noen måte. Dette er Stor-Israel som David og Salomo hersket over. I dag hersker jødene over Kjerne-Israel. Jødene vil få hele sitt land tilbake når tiden er inne. Det skal Gud selv sørge for. Det at jødene er samlet i sitt land er selve forutsetningen for at den mektige profetien om deres omvendelse skal oppfylles! Det vitner også Guds Ord om: “men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de landene han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg gav deres fedre. Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem. Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene.” (Jer16,15-16).
Fiskerne drar byttet til seg. De kan stå som bilde på sionismen. Vi kjenner jødenes hilsen: ”Neste år i Jerusalem!”
Jegerne jager etter byttet for å felle det. De kan stå som bilde på antisemittismen eller jødeforfølgelsen.
Begge disse faktorene med push and pull (skyv og trekk) er virksomme i verden i dag for å lokke og drive jødene til Israel. Gud vil sørge for å ha sitt jordiske folk i sitt land når Jesus Messias en dag skal åpenbare seg for dem.
Det skal bli en ufattelig stor dag når Jesus Messias kommer igjen og frelser jødene. De skal se opp til ham som de har stått imot i alle år og sannelig bekjenne med Jesajas kapitel 53: ”Hvem trodde det budskapet vi hørte og for hvem ble Herrens arm åpenbart?” Men den store frelsesdagen som vil føre til ufattelig rikdom for hele verden, vil skje på bakgrunn av trengsel for folket og landet. Denne trengselen opplever de litt av allerede. Særlig er motstanden stor fra den muslimske verden, venstrevridde politikere og intellektuelle og falske kristne. Satan bruker disse for å om mulig kaste jødene ut av landet, slik at profetiene ikke skal oppfylles. Men disse onde personene og kreftene vil ikke lykkes! Gud er på sin trone!
Vi som tilhørere hedningefolkene må leve i glede og forventing om at denne store profetien skal oppfylles. Vi skal i ventetiden få lov til å be for jødene, vitne for dem om Jesus Messias og støtte de jødene som har vandret inn i Israel med økonomiske midler. Det har vi nemlig et ord fra Gud om at vi skal gjøre: ”For har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med det timelige.” (Rom 15, 27). Abrahams, Isak og Jakobs Gud gir løfter til dem som bærer omsorg for jødene. Abraham fikk det løftet at den som velsignet han og her må vi forstå det folk som han skulle bli stamfar for, ville Herren velsigne. (1 Mos 12,3).
Salme 122,6 sier: “Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg.” La oss be om fred for Jerusalem og tale vel om landet. Vi må forsvare dem i denne vonde tid mot enkeltpersoner, den fiendtlige muslimske verden, forblindede og vrange politiker og journalister og FN-systemet som systematiske sprer løgn og fordømmer landet. Gud skal dømme dem alle i sin tid.
Eivind Gjerde