Av Olav Hermod Kydland (fra bladet Bibelsk Tro nr. 5/2018).
Gjennom hele den kristne kirkes historie har det foregått en strid om Bibelens lære, både når det gjelder dogmatiske og etiske spørsmål. Men særlig blir striden sterkere og mer intens mot de siste tider. For noen er Bibelen en bok om eventyr og myter, andre ser på den som en vanlig bok om forskjellige tema fra historien.
Atter andre betrakter Bibelen som alminnelige historiske tanker og ideer som dens forfattere har kommet fram til uten noen normativ betydning for oss som lever i dag.
Gjennom hele den kristne kirkes historie har det foregått en strid om Bibelens lære, både når det gjelder dogmatiske og etiske spørsmål. Men særlig blir striden sterkere og mer intens mot de siste tider. For noen er Bibelen en bok om eventyr og myter, andre ser på den som en vanlig bok om forskjellige tema fra historien.
Atter andre betrakter Bibelen som alminnelige historiske tanker og ideer som dens forfattere har kommet fram til uten noen normativ betydning for oss som lever i dag.
Andre igjen hevder at det er Gud som står bak Bibelen, men det er forskjellige måter å tolke den på. Mange anvender den historisk kritiske metode med dens tre prinsipper: årsak/virkning prinsippet, analogi prinsippet og immanensprinsippet. Metoden forutsetter at en ikke kan identifisere Skriften med Guds ord. Følgelig er det avgjort på forhånd at ikke alt i Bibelen er Guds Ord. Dermed blir det den teologiske forskers oppgave å finne ut, hva som er Guds Ord, og hva som ikke er Guds Ord. Derfor setter de seg selv over Guds ord og opptrer som dommere, men da får ikke Den Hellige Ånd åpenbare Ordet for dem.
Noen anvender denne metoden i moderat form og hevder at bare Bibelens religiøse og etiske innhold er inspirert og følgelig ufeilbarlig, mens Bibelen kan inneholde feil for eksempel av historisk og geografisk art.
Bibelen er Guds hellige ord
Vi derimot hevder at Bibelen er Guds hellige, verbalinspirerte og ufeilbarlige ord. Bibelens egentlige forfatter er Den treenige Gud (2 Tim 3,16-17). Men Gud brukte profeter, apostler og andre for å skrive ned Guds åpenbarte og livgivende Ord til menneskeheten. Derfor må vi bøye oss for Ordet og møte det med ydmykhet (se 1 Tess 2,13).
I dag er ikke dette bibelsynet populært. Både lærde og ulærde folk taler nedsettende ord om dem som hevder Bibelens absolutte autoritet. Noen anklager oss for å være fundamentalister og sammenligner oss med fundamentalistene i islam, noe som selvfølgelig er fullstendig galt.
Vi ønsker å stå på og fremme det samme synet på Skriften som Jesus og hans apostler sto for.
Jesus sier at han ikke er kommet for å ”oppheve loven og profetene” (GT), men for å oppfylle, og ikke den minste bokstav eller tøddel skal forgå av loven før himmel og jord forgår (Mat 10,35), og i Joh 10,35: ”- Skriften kan ikke gjøres ugyldig”.
Apostelen Paulus sier det samme med andre ord: ”- Jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene” (Apg 24,14). I 2 Tim 3,16 sier han: ”Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet” (Sml. Rom 15,4).
Kirkefader Augustin sier noe sant og godt om dette: ”Jeg tror fullt og fast at ingen av Den Helliges Skrifts forfattere har tatt feil i noe av det de skrev. Om jeg derfor støter på noe som jeg undres over, noe som synes å stå i strid med sannheten, så tviler jeg ikke på at enten må her være en feil i avskriften jeg har fått fatt i, eller så har jeg ikke fått en riktig forklaring på det, eller det er kanskje jeg selv som ikke til fulle har forstått det som står skrevet. Vi får føde av det klare ord, vi holdes i tukt av de mer dunkle. De første stiller sulten, de siste fordriver oppblåstheten.”
Det er viktig for oss å lese Bibelen og be om at Herren vil åpne ordet for oss.
David Hedegård sier: “Bibelen har en livsviktig funksjon i min hverdag, for å bruke Bibelen under bønn, det er å omgåes med Frelseren selv. Og det er bare i Bibelens ord jeg møter ham.”
Ja, vi trenger å omgås vår Frelser hver dag til han tar oss opp i herlighet hvor Herren er evig lys for Guds folk. (Se Sal 73,24; Jes 60,20).
I dag møter vi mange tanker, ideer, ideologier, religioner og livssyn som står imot Den treenige Gud og hans Ord. Spørsmålet blir da:
Hvordan skal vi avsløre disse tankebygningene som opponerer mot Bibelen? Bare ved hjelp av Guds mektige ord kan de avsløres og brytes ned.
Skriftprinsippet
Våre reformatoriske fedre sa det slik: ”Vi tror, lærer og bekjenner at den eneste regel og rettesnor som all lære og alle lærere skal prøves og dømmes etter, er de profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamentet, slik det står skrevet ”Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti” (Sal 119,105).
Og Paulus sier: ”Om en engel fra himmelen skulle komme og forkynne noe annet, så skal han være forbannet” (Gal 1,8). (Fra innledningen til Konkordieformelen).
Dette prinsippet er blitt kalt skriftprinsippet, og det sier at all lære og alle lærere skal bedømmes etter Skriften, det vil si de 66 skrifter vi har i Bibelen.
Ved hjelp av skriftprinsippet skal vi avsløre alle fremmede tanker, ideer, ideologier, hedenske religioner og livssyn.
Apostelen Paulus førte en åndelig kamp mot tankebygninger og alt som reiser seg mot kunnskapen om Gud: ”For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke strid på kjødelig vis. For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.” (2 Kor 10,3-5).
Vi er kalt til å avsløre og bryte ned alle tankebygninger som ikke er i samsvar med skriftprinsippet. Den Hellige Ånd gir noen nådegave til å gjøre dette, men hver troende har også rett og plikt til å avsløre og bryte ned tankebygninger.
Guds ord oppfordrer oss alle til: ”Ta vare på mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øyesten!” (Ord 7,2).
De forgjengelige tankebygningene skal forgå sammen med denne verden, men Guds hellige Ord står fast til evig tid.
Olav Hermod Kydland