Av Dan Odfjell.
Partiet selger seg tilsynelatende til høystbydende, ikke mye prinsipielt ei heller kristelig ved det. Selv spør jeg, og undrer, hvordan i lengden et så tydelig sterkt splittet parti kan bortforklare, ja, faktisk overleve partiformannen liberalistiske «alt-omfavnelse» samt hans helt nye kurs.
Dette synes å bekrefte at vi lever i liberale, farlige og u-prinsipielle tider hvor tydeligvis det meste går an, samt finansieres og/eller tillates, og/eller unnskyldes. Våre ledere jakter på makt, men skyr ansvaret. Lov og orden er i ferd med å bli avleggs, ja gammeldags i ett økende «fargerikt» og stadig mer voldelige kriminelt samfunn. Med politikere og en dagspresse som er oss «på-tvingene» fremmed-kultur-politikk og en ny religion som lover dårlig for vårt kjære fedreland og etterslekt. Senest forleden gjennom statsbudsjettet, og den av regjeringen der foreslåtte økede import av såkalte kvote-flyktninger fra den tredje verden, ble disse øket heller enn minket, fra 2120 til 3000 neste år.
Hvorfor? I Danmark er det Inger Støyberg fra søsterpartiet til FrP som er utenlands og innvandrings-minister. Hun sa: «Danmark tager ikke imod kvoteflyktninger i år. Utlændige- og integreringsministeren har besluttet, at Danmark ikke tar imod kvoteflyktninger i 2018». Det gjorde danskene heller ikke året før, og dette ble støttet av Mette Frederiksen som formann i Sosialdemokratiet - som nærmest tilsvarer vårt innvandrings-liberale Arbeiderparti, som ikke lenger er til for norske arbeidere og andre, kun egoistisk for egen makt og privilegier.
Er det derfor for meget forlangt at vår statsminister forklarer seg - eller jobbes det hemmelig overnasjonalt for det udemokratiske EU, heller enn for Norge? Og hva er i veien med både Høyre og FrP, når nær alt som representerer nøktern konservatisme er gått ut på dato? Til fordel, tilsynelatende, det tidligere borgerlige KrF også, for denne nye farlige -ismen, kalt internasjonalismen; like nasjonal-truende den som kommunismen og islamismen.
Hva regjeringens reelle kjøreplan er, utover å beholde sine taburetter ved å velge den minste motstands vei, er det knapt mulig å få øye på lenger. Sammen med et uansvarlig KrF som velger vekk sågar den kristne smale vei.
Partiet selger seg tilsynelatende til høystbydende, ikke mye prinsipielt ei heller kristelig ved det. Selv spør jeg, og undrer, hvordan i lengden et så tydelig sterkt splittet parti kan bortforklare, ja, faktisk overleve partiformannen liberalistiske «alt-omfavnelse» samt hans helt nye kurs.
Dette synes å bekrefte at vi lever i liberale, farlige og u-prinsipielle tider hvor tydeligvis det meste går an, samt finansieres og/eller tillates, og/eller unnskyldes. Våre ledere jakter på makt, men skyr ansvaret. Lov og orden er i ferd med å bli avleggs, ja gammeldags i ett økende «fargerikt» og stadig mer voldelige kriminelt samfunn. Med politikere og en dagspresse som er oss «på-tvingene» fremmed-kultur-politikk og en ny religion som lover dårlig for vårt kjære fedreland og etterslekt. Senest forleden gjennom statsbudsjettet, og den av regjeringen der foreslåtte økede import av såkalte kvote-flyktninger fra den tredje verden, ble disse øket heller enn minket, fra 2120 til 3000 neste år.
Hvorfor? I Danmark er det Inger Støyberg fra søsterpartiet til FrP som er utenlands og innvandrings-minister. Hun sa: «Danmark tager ikke imod kvoteflyktninger i år. Utlændige- og integreringsministeren har besluttet, at Danmark ikke tar imod kvoteflyktninger i 2018». Det gjorde danskene heller ikke året før, og dette ble støttet av Mette Frederiksen som formann i Sosialdemokratiet - som nærmest tilsvarer vårt innvandrings-liberale Arbeiderparti, som ikke lenger er til for norske arbeidere og andre, kun egoistisk for egen makt og privilegier.
Er det derfor for meget forlangt at vår statsminister forklarer seg - eller jobbes det hemmelig overnasjonalt for det udemokratiske EU, heller enn for Norge? Og hva er i veien med både Høyre og FrP, når nær alt som representerer nøktern konservatisme er gått ut på dato? Til fordel, tilsynelatende, det tidligere borgerlige KrF også, for denne nye farlige -ismen, kalt internasjonalismen; like nasjonal-truende den som kommunismen og islamismen.
Hva regjeringens reelle kjøreplan er, utover å beholde sine taburetter ved å velge den minste motstands vei, er det knapt mulig å få øye på lenger. Sammen med et uansvarlig KrF som velger vekk sågar den kristne smale vei.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.