Andakt av Spikeren.
For en ukes tid siden ble det stilt et veldig spennende og interessant spørsmål i kommentarfeltet på SC: "Tror dere at bønn helbreder? Vi hører ofte om at folk som har vondt i ryggen er blitt bedre. Eller vondt i hofta. Eller andre ting som på mange måter er vanskelig å kontrollere objektivt. Men hva med: Gro ut et amputert bein? Eller krefthelbredelse? Eller helt blinde som får se igjen. Jeg spør fordi jeg ikke vet om jeg med hånden på hjertet kan si at jeg tror det. Det er mer på det planet at jeg håper - men har ingen som helst, om jeg skal være helt ærlig, forventning om helbredelse."
Dette skal vi prøve å finne noen svar på i denne andakten.
Det første vi da må gjøre er å stille oss selv kjernespørsmålet: Tror jeg på Gud - "en høyere form for intelligens", som mange gjerne sier? Eller tror jeg kun på det som jeg kan se, ta og føle på med mine menneskelige sanser? - Jeg tror de aller fleste vil være enig hvis jeg sier; "Det finnes mer mellom himmel og jord enn det som vi kan se, ta og føle på." - Det finnes nemlig også en åndelig dimensjon!
Det neste vi må ta stilling til er kanskje litt vanskeligere: Tror jeg alt dette som vi kan se, ta og føle på bare oppstod ved en tilfeldighet ut ifra ingenting, slik evolusjonistene hevder? Eller er det Gud - "en høyere form for intelligens" - som har skapt tid, rom, materie og til slutt mennesket?
Kanskje det er nettopp her frukten fra "kunnskapens tre" blir til et hinder for oss? For denne verdens kunnskap gjør at vi tenker på et "flatt", "horisontalt" plan, og ut ifra våre egne, menneskelige sanser, mener vi dette er både "logisk" og "rasjonelt". Dermed setter vi begrensninger på både Gud og vår egen tro. Men Guds allmakt er likevel den samme, uansett hva vi måtte tro eller ikke.
For en ukes tid siden ble det stilt et veldig spennende og interessant spørsmål i kommentarfeltet på SC: "Tror dere at bønn helbreder? Vi hører ofte om at folk som har vondt i ryggen er blitt bedre. Eller vondt i hofta. Eller andre ting som på mange måter er vanskelig å kontrollere objektivt. Men hva med: Gro ut et amputert bein? Eller krefthelbredelse? Eller helt blinde som får se igjen. Jeg spør fordi jeg ikke vet om jeg med hånden på hjertet kan si at jeg tror det. Det er mer på det planet at jeg håper - men har ingen som helst, om jeg skal være helt ærlig, forventning om helbredelse."
Dette skal vi prøve å finne noen svar på i denne andakten.
Det første vi da må gjøre er å stille oss selv kjernespørsmålet: Tror jeg på Gud - "en høyere form for intelligens", som mange gjerne sier? Eller tror jeg kun på det som jeg kan se, ta og føle på med mine menneskelige sanser? - Jeg tror de aller fleste vil være enig hvis jeg sier; "Det finnes mer mellom himmel og jord enn det som vi kan se, ta og føle på." - Det finnes nemlig også en åndelig dimensjon!
Det neste vi må ta stilling til er kanskje litt vanskeligere: Tror jeg alt dette som vi kan se, ta og føle på bare oppstod ved en tilfeldighet ut ifra ingenting, slik evolusjonistene hevder? Eller er det Gud - "en høyere form for intelligens" - som har skapt tid, rom, materie og til slutt mennesket?
Kanskje det er nettopp her frukten fra "kunnskapens tre" blir til et hinder for oss? For denne verdens kunnskap gjør at vi tenker på et "flatt", "horisontalt" plan, og ut ifra våre egne, menneskelige sanser, mener vi dette er både "logisk" og "rasjonelt". Dermed setter vi begrensninger på både Gud og vår egen tro. Men Guds allmakt er likevel den samme, uansett hva vi måtte tro eller ikke.
Ateistene liker å hevde at de har så mye "friere tanker" enn oss kristne. Men hvis man virkelig slipper troen og tankene fri, da vil vi oppleve det som står i Hebr 11,3 "Ved tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige." Ved å åpne opp sinnet og tankene våre, i tro og å tråd med Guds ord, vil vi faktisk FORSTÅ at alt det vi ser har sitt opphav i det usynlige!
For i motsetning til vitenskapens vage antakelser og gjetninger, taler Bibelen faktisk helt konkret om opphavet til alt det som vi kan se, ta og føle på. Den sier at alt har sitt opphav i det usynlige (det åndelige) og at det er skapt (frembragt) ved Guds Ord!
Joh 1,1-3 sier det slik: "1 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til."
Hvem er så "Han" i vers 2? - Det er Jesus! For som Jesus sier om seg selv i Joh 8,58: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, ER jeg." Kol 1,16 bekrefter dette for oss: "For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter - alt er skapt ved ham og til ham." - Også DU er skapt ved ham og til ham!
Så står det så flott i Hebr 13,8 "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid."
I Markus 1,40-41 leser vi om en spedalsk mann som kommer til Jesus og sier: "Om du vil, kan du gjøre meg ren!"
- "Jeg vil", sa Jesus. - Og siden Jesus i går og i dag er den samme, sier han "Jeg vil", også til oss i dag!
- Og hva er det vi ber om hver gang vi ber Fader Vår? - "Skje din vilje som i himmelen, så og på jorden."
Tro handler i bunn og grunn om å velge hvordan vi skal tenke og handle. Derfor liker jeg den engelske ordlyden av Rom 12,2: "Do not conform any longer to the pattern of this world, but be transformed by the renewing of your mind. Then you will be able to test and approve what God's will is - his good, pleasing, and perfect will."
Vær ikke lenger konform med, og gå ikke lenger i takt med denne verdens tankemønster, for det er et bedrag. La deg istedet forvandle "by the renewing of your mind"! Først da, når du bryter med denne verdens tankemønster, vil du kunne prøve, erfare og erkjenne Guds gode vilje.
Forrige søndag hadde Olav Hermod Kydland en andakt som han kalte for "Guds evige ord og forgjengelige tankebygninger". Her tok Kydland for seg hvordan denne verdens tankemønster tilsidesetter Guds evige ord og erstatter det med "flat" og forgjengelig menneskekunnskap.
Bibelen oppfordrer oss altså til å fornye vårt tankemønster "by the renewing of your mind"! Rett heller blikket oppover og gjør som det står i Sal 37,5: "Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn."
Her passer det kanskje med en liten anekdote som jeg har fortalt flere ganger før her på SC:
"De fleste har sikkert hørt om NASA's Mars-rover som triller og går oppe på Mars. Den er laget slik at den får sine informasjoner og styringssignaler fra NASA's kontrollsenter ved å rette antennene sine opp mot himmelen.
Slik er det også med oss mennesker, bare med den forskjell at vi er Jord-rovere, som er skapt til å motta informasjon og styringssignaler fra GUD. Derfor er det livsviktig at vi også har antennene våre rettet mot Himmelen. Kol 3,2 sier det slik: "Ha sinnet rettet mot de ting som er der oppe, ikke mot de ting som er på jorden."
Bruce Lipton er en anerkjent forsker og biolog, som har funnet ut at
hver eneste celle i kroppen vår har reseptorer (antenner) som er istand
til å motta informasjon utenfra - altså utenfor oss selv. Jeg legger inn en 69 minutters video helt på slutten av denne andakten der Bruce Lipton selv forklarer dette for oss på en veldig enkel og forståelig måte.
Men la oss avslutte med spørsmålet som vi begynte med: "Tror dere at bønn helbreder?"
Ja, jeg tror at Jesus både kan og vil helbrede også idag. Vi finner faktisk tonnevis av vitnesbyrd om helbredelser både i bøker og ikke minst på internet. Om alt er 100 prosent til å stole på kan nok diskuteres, men om bare 10, eller endog bare 1 prosent av alle de vitnesbyrdene vi har er autentiske, finner vi uansett et anseelig antall helbredelser av alle slag: Vonde hofter, vond rygg, reparerte lemmer, og ikke minst langtkommen kreft som plutselig er borte! Merkelig nok dukker denne artikkelen opp på ABC nyheter mens jeg skriver denne andakten: Fortvilt Northug besøkte Snåsamannen - det endret alt. - Kan det være et hint fra Gud?
Likevel skal vi ikke ta for gitt at alle som ber om helbredelse opplever å bli helbredet, ihvertfall ikke slik de selv ønsker og tenker seg. Akkurat hvorfor det ikke skjer kan ikke jeg svare på, men jeg tror det kan ha noe med Guds langsiktige plan å gjøre.
Gjennom motgang, sykdom, lidelse og død, påvirkes både vi og de som er rundt oss. Noen blir forbitret, noen mister håpet, og noen søker Gud. Hva som kommer ut av den enkeltes livsskjebne, vet bare Gud, og gjennom hele historien ser vi at Gud har full kontroll på alt som skjer. "Ikke ett ord slo feil av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus, det ble oppfylt alt sammen.", står det i Jos 21,45.
For den som har tatt imot frelsen i Kristus er situasjonen uansett lys. For som det står i Rom 14,8 "Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til." Og i I Joh 11,25 slår Jesus det fast: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør."
Om vi må gå gjennom mørke, motgang, lidelse og død i denne verden, har vi uansett en lysende evighet å se frem til i den kommende. Paulus sier det slik i Rom 8,18: "For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss."
For som det står i Jes 53,5: "Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom."
Den norske 2011 oversettelsen siterer Jes 53,5 slik: "Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet."
Spikeren