Vi hører ofte om folk som forsøker å spå NÅR bortrykkelsen av menigheten vil finne sted. I bibelsk terminologi blir bortrykkelsen beskrevet som en event som vil skje når Jesus kommer tilbake for å hente sin "brud". Idag skal vi heller se litt på HVORFOR bortrykkelsen vil komme til å skje og HVORFOR Jesus kommer tilbake for å hente sin "brud"?
La oss først slå fast at det kristne ekteskapet mellom èn mann og èn kvinne symboliserer hvilket forhold det skal være mellom Kristus og menigheten. Dette skriver Paulus klart og tydelig om i Ef 5,31-32: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmeligheten er stor - jeg taler her om Kristus og menigheten." Derfor kalles menigheten Jesu "brud". Jesus regnes altså som "brudgom", mens menigheten regnes som hans "brud".
Jesus talte som oftest i lignelser slik at de som virkelig hørte på ham skulle skjønne hva han snakket om. Det var med andre ord ingen "mystikk" i Jesu lignelser, men heller hverdagslige bilder som folket lett kunne relatere seg til og dermed også forstå. Men gjennom 2000 år, og ikke minst gjennom vår vestlige kultur, har vi mistet mye av forståelsen av HVORFOR Jesus kommer tilbake slik som han sier han vil, og det er gjennom dette HVORFOR vi kan vinne tilbake denne forståelsen.
Nå skal du få være med på et jødisk bryllup, nærmere bestemt et galileisk bryllup, slik historiske- og arkeologiske funn har avslørt det skjedde for 2000 år siden da Jesus vandret her på denne jord. Grunnen til at vi spesielt trekker frem de galileiske bryllupstradisjonene er fordi Jesus og disiplene hans kom nettopp fra Galilea (med unntak av Judas), og fordi de galileiske bryllup sermoniene er litt annerledes enn det som var vanlig blant jødene.
Jesus vokste altså opp i Nasaret i Galilea og forstod galileisk kultur. Det samme gjaldt også for disiplene hans. Så når Jesus taler til disiplene om sin gjenkomst, relaterer han fortellingene til galileisk kultur. Dette gir oss en viktig pekepinn i forståelsen av HVORFOR bortrykkelsen kommer til å skje.
Nå skal vi ta for oss et galileisk bryllup og se på seremoniens forskjellige trinn i kronologisk rekkefølge. Her tror jeg du ganske lett vil kunne gjenkjenne flere av trinnene med Jesu lignelser.
Idag tror mange at kvinnene i det gamle Israel ikke hadde noen ting de skulle ha sagt dersom fedrene til brud og brudgom først var blitt enige om et giftermål. Men slik var det ikke i praksis. Det første som skjedde var at de to fedrene, sammen med brudgommen, gikk til bruden og fortalte om avgjørelsen de hadde kommet frem til. Så rakte brudgommen fram et beger med vin til henne. Dersom hun tok imot begeret og drakk av vinen, var det et tegn på at hun godtok forlovelse og det planlagte bryllupet. Men dersom hun IKKE tok imot begeret og drakk av vinen, da ble det ikke noe bryllup. Ifølge jødisk tradisjon ble en slik handling omtalt som "hun nektet å ta imot vinen".
Etter at bruden (forhåpentligvis) hadde tatt imot begeret og drukket av vinen, gav hun begeret tilbake til brudgommen som selv drakk av den samme vin og sa: "Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med deg i min fars hus.", og dermed var forlovelsespakten mellom de to inngått og forseglet.
Husker du hva som skjedde i den øvre sal da Jesus innstiftet Nattverden? Du kan lese om det bl.a. i Matt 26,27-29 som sier det slik: "Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike." - Har du tatt imot begeret som Jesus rekker fram til deg, eller skal det i evighet sies at "du nektet å ta imot vinen"?
Etter at forlovelsen var inngått gikk brudgommen bort for å berede et bosted for seg og sin kommende brud. Det skjedde ved at brudgommen bygde på sin fars hus. Det samme gjøres faktisk den dag idag i Midtøsten der vi ser at hjemmene som oftest består av generasjonsboliger. Denne påbygningen tok som regel ett års tid, og selv om brud og brudgom nå offisielt var forlovet, bodde de likevel ikke sammen. De bodde fremdeles i sine respektive hjem og hadde svært liten eller ingen kontakt med hverandre inntil byggingen var ferdig.
Dette var nøyaktig det samme Jesus fortalte disiplene sine i Joh 14,2-3 "I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er." De galileiske disiplene forstod klart og tydelig at her snakket Jesus om et kommende bryllup og at de var forlovet med ham gjennom Nattverden.
Det eneste bruden hadde å gjøre var å forberede seg. Det innebar å holde seg ren og være på vakt, slik at hun var klar til å fare når brudgommen kom for å hente henne. Dermed kommer vi frem til det som Jesus sier i Mark 13,32: "Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen." - Husk dette verset, for det er viktig! Ny forskning har nemlig avslørt en helt ny forståelse av dette verset som setter bortrykkelsen i klar kontekst.
De fleste brylluper i Midtøsten foregår på samme måte som vi hittil har beskrevet. Men det var en ting galileerne gjorde annerledes. De gjorde noe som ingen andre gjorde. Derfor var det bare galileerne som forstod fullt ut hva Jesus snakket om i Mark 13,32. Galileerne var nemlig de eneste som praktiserte overraskelses bryllup.
Bryllupet skulle være en så stor overraskelse at hverken brud eller brudgom fikk vite når bryllupet skulle være. Den eneste som visste det var brudgommens far. Samtidig kunne jo alle se klare tegn på at tiden nærmet seg, men de visste altså ikke hverken dagen eller timen bryllupet skulle skje.
Det som skjedde var at brudgommens far midt på natten gikk inn og vekket brudgommen og sa: "Tiden er inne! Nå kan du hente din brud". Brudgommen ville da skynde seg ut og blåse i shofar (trompet) for å vekke byens sovende innbyggere. Da måtte alle være klare og ha olje på lampene sine siden hendelsen som regel fant sted midt på natten.
Så ville de sammen dra til brudens hus og sette henne i en bærestol. Deretter løftet de henne opp i luften og bar henne hjem til faderens hus. Denne hendelsen ble kalt "å fly bruden til faderens hus". Det hendte aldri at hun selv måtte gå.
Brudens eneste oppgave var altså å være forberedt inntil brudgommen hadde gjort alt istand og kom for å hente henne. Og hva var det så som ventet i faderens hus? Det var selvsagt bryllupsfesten.
Åpenbaringen 19,7-9 sier det slik: "La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin. - Linet er de helliges rettferdige gjerninger. Så sier han til meg: "Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid." Og han la til: "Dette er Guds sanne ord."
Spikeren