 |
| Ap har mistet den politiske ledelsen, men kan påberope seg moralsk eierskap til Det nye Norge, representert ved somaliske Bashe Musse. Stillbilde: CALANKAmedia / YouTube. |
Tipset av Norvald Aasen.
Av Kent Andersen.
Første gang publisert på document.no 2. desember 2018.
De siste ukene har både Astrid Meland og Faktisk.no kastet seg på kampanjen for å renvaske Arbeiderpartiet fra ansvaret for flerkulturen og masseinnvandringen. Målet er å sementere en oppfatning om at enhver som peker på Ap ansvar, er tullinger som fremmer «farlige konspirasjonsteorier». Men Arbeiderpartiet har faktisk skylden: Ikke gjennom en gigantomanisk «konspirasjon for å ødelegge Norge». Nei, AP gjorde Norge «flerkulturelt» gjennom naivitet, selvbedrag og ideologisk blindhet, mens de sang Internasjonalen, og drømte røde drømmer fra Disneyland om globalisme og «Det Nye Norge» og håpet «alt ville gå seg til». Det lå altså ikke en avansert konspirasjon bak – bare triviell, menneskelig dumskap og inkompetanse. Resultatet blir nemlig det samme.
Til tross for at Arbeiderpartiet har hatt makta i Norge mesteparten av tiden siden 70-tallet, og regjeringer bestemmer hvem som får bosette seg i Norge, forsøker nå altså Ap å løpe fra ansvaret for sin egen politiske baby. At Ap må bære hovedeansvaret for flerkutur-prosjektet de har vært strålende stolte av frem til 2015, er ikke bare dokumentert ved at de de aldri har gjort noe som helst for å kritisere, bremse eller stoppe «flerkultur»-prosjektet og innvandringen. Dokumentasjonen og handlingene alle regjeringer etterlater seg er også ganske massivt spor, så la oss gå gjennom det.
En pågående prosess for å omskrive historien og løpe fra politisk ansvar.
Innvandringsstoppen i 1975 ble presset gjennom av LO for å beskytte norske arbeidere, og gjelder utrolig nok den dag i dag. Dette taler ikke til Aps fordel, men gjør bare åpningen av grensene overfor all verdens lykkejegere som skal forsørges av arbeiderklassen, enda mer ubegripelig. Debatten om hvem som har ansvaret for masseinnvandringen til Norge handler nemlig ikke om hvem som har sagt hva. Den handler om hvem som har gjort hva – og hvorfor de har gjort det. Denslags analyse ønsker venstresiden desperat å unngå, for hendelsene i 2015 har vist alle hva vi står overfor. Ingen vil sitte igjen med ansvaret, men noen må pent ta det. Og ansvaret tilhører det største partiet som har gått i bresjen for multikultur i 40 år: Arbeiderpartiet.
De nøkterne fakta viser at Norge har fått ca en million innvandrere siden 70-tallet. Det har igjen gjort den totalitære politiske overtroen «Underkastelse» fra 600 tallet til Norges viktigste og mest vitale samfunnsfaktor i 2018. Det har forandret Norges samtid og fremtid på en måte ingen aner hvordan vil ende, og fullstendig uten tanke for hva som kan gå galt, for underkastelse har ingenting med Norge, norsk kultur eller norske verdier å gjøre. Det er for alltid unorsk, udemokratisk, ufritt og uønsket. I stedet for å si «Vi tok feil» forsøker venstresiden imidlertid å legge skylden på Frp – det eneste partiet som har advart mot multikulti og islam like lenge som Ap har brøytet vei for galskapen.
En drøm fra Disneyland, bygget på tanketomme intensjoner og hets av kritikerne
Regjeringer bestemmer suverent hvem som skal passere grensene til Norge og bosette seg her. Basta. Arbeiderpartiet satt i regjering etter regjering og fremmet både masseinnvandring og flerkultur som i praksis gir innvandrere fripass til å kolonisere Norge. Arbeiderpartiet har snakket varmt om «Det Nye Norge» i tale etter festtale. Arbeiderpartiet gjorde aldri noe for å stoppe, bremse eller risikovurdere prosjekt «flerkultur», og har systematisk svertet alle som har kritisert selvbedragets malstrøm: Først håpet man fremmedarbeiderne skulle dra hjem igjen. Så håpet man det skulle gå seg til. Så håpet man de ville integrere seg, (hva nå enn det måtte bety). Så håpet man å temme islam til et euro-islam.
Nå håper man bare at Norge ikke ender som i Sverige – som om håp har noe med politikk å gjøre. Men lik politikk vil gi samme resultater til slutt. Ap skal aldri få åle seg vekk fra det sosialpolitiske Frankenstein-monsteret de vekket til live på 70-tallet i godt samspill med andre europeiske sosialdemokrater, og aldri viste tegn til å stoppe. Beviset ligger også i dokumentsporet AP-regjeringene har etterlatt seg:
Her er dokumentsporet som viser fakta: Systematisk, ideologisk dumskap i 40 år.
Stortingsmelding nr. 39 (1973-1974) «Om innvandringspolitikken» Kom fra Arbeiderpartiregjeringen ledet av Trygve Bratteli, og allerede her argumenterte man for et flerkulturelt samfunn skulle innføres i Norge. Ingen motforestillinger ble tatt hensyn til, og saken ble aldri tatt opp til demokratisk behandling eller votering i Stortinget eller for velgerne. Det ble bare gjennomført.
Stortingsmelding nr. 74 (1979-1980) «Om innvandrere i Norge» Kom fra Arbeiderpartiregjeringen ledet av Oddvar Nordli og viser at målet er å skape «et flerkuturelt/pluraslistisk samfunn» hvor likestilling mellom kulturer skulle være et overordnet, bestemmende prinsipp. Ingen hensyn ble tatt til at fremmede kulturer kan inneholde sterkt uønskede faktorer for et likestilt, åpent, moderne og sekulært demokrati, med alle gnisningene, farene og problemene dette uungåelig måtte skape.
Stortingsmelding nr. 39 (1987-1988) «Om innvandringspolitikken» Kom fra den første Arbeiderpartiregjeringen ledet av Gro Harlem Bruntland, hvor man la vekt på å dyrke «respekt for innvandrernes kultur», og fastslo at flerkultur er en berikelse for samfunnet. Ap tok ingen hensyn til at innvandrernes kultur inneholder elementer som omskjæring, kvinneforakt, macho-ukultur, ærbare plagg, koranskoler, klanstyre, jødehat og forakt for vestlig kultur og demokrati. Venstresiden kastet egg og stein på Carl I hagen som advarte.
I 1995 kom NOU‘en«Opplæring i et flerkulturelt Norge» under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, hvor man tydelig avskrev norsk kultur og norske & europeiske verdier som noe man skulle bry seg om. Heller ikke her tok Ap hensyn til nordmenn eller Norge, men satte innvandrerne og det «flerkulturelle» innvandringsprosjektet sitt i førersetet. Ingen hensyn ble tatt til de som advarte, og det ble helt legitimt å kalle varslerne for «rasister».
Stortingsmelding nr. 17 (1996-1997) «Om innvandring og det flerkulturelle Norge » kom fra regjeringen ledet av Thorbjørn Jagland fra Arbeiderparitet, og bare innledningsavsnittet fjerner enhver tvil om AP har ansvar for innvandringen og utbredelsen av flerkultur i Norge: «Det norske samfunnet har vært, og i økende grad vil være, flerkulturelt» samt: «Kulturelt mangfold er berikende og en styrke for fellesskapet». Meldingen slo også fast at «Verdikonflikter er ikke i første rekke skapt av innvandring». Ingen hensyn ble tatt til problemene med islam som tårnet seg opp i andre land, og Ap tok aldri parti for sekulære og ateistiske islamkritikere, som heller ble kalt «islamofobe».
Stortingsmelding nr. 49 (2003-2004) «Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og frihet» kom fra regjeringen ledet av Kjell Magne Bondevik fra Krf. Denne følger opp utviklingen som Ap hadde brukt alle sine politiske muskler på siden 1974: «Staten og samfunnets ordninger må tilpasse seg mangfoldet i befolkningen, og tjenestetilbudet må tilpasses». Ingen hensyn ble tatt til hva nordmenn måtte mene om berikelsene, og heller ikke nå viste Ap minste tegn til bekymring, begrensning, betenkeligheter eller bremsing, trass svært alarmerende utvikling i andre euroland. Ap synes alt var topp, og alle partier burde videreføre samfunnseksperimentet.
Først etter 2015 ble Ap bekymret – fordi velgerne ble bekymret
Flerkultur-eksperimentet går galt i Sverige, Danmark, England, Frankrike, Nederland, Tyskland…ja hele resten av Europa. Ikke ETT eneste land har lykkes, og Norge klarer heller ikke kamuflere problemene med oljepenger lenger. 2015 er flerkulturens Waterloo. Velgere er riktignok lettlurte og glemmer fort, men de har øyne i hodet: Koranklossene på Karl Johan ville aldri vært der hadde Arbeiderpartiet vært mer forsiktig, ansvarlig og skeptisk, og brydd seg mer om Norge enn hele verden beste. Men akk, den Internasjonalen er jo utrolig fengende og fangende. Den er vanskelig å legge fra seg selv etter 100 år med 100 sosialistiske katastrofer i 100 land.
Dette er grunnen Arbeiderpartiet plutselig tryller frem Frp-politikeren Masud Gharahkhani og later som om de alltid har ment det han sier. De forsøker å pulverisere ansvaret, løpe fra egen politikk, omskrive historien, og toe sine hender før noen anklager dem som medansvarlige for den økonomiske, sikkerhetsmessige og samfunnsmessige fadesen som utspiller seg foran øynene på oss, mens 250 milliarder (?) renner ut hvert år. Det er ganske patetisk, men Ap har ikke noe annet igjen i verktøykassen enn å pulverisere ansvaret, og skylde på alle andre.
Flerkultur er dysfunksjonell politikk.
Årsaken til at multikultur feiler i samtlige land i Europa, og feiler på nøyaktig samme måte, er at den politiske grunnmuren består av de samme logiske brister og grove forutsetningsfeil i alle land i Europa: Kulturer er ikke likeverdige. Religioner er ikke like. Islam er ikke fred. Muslimer er ikke flerkulturelle. Mennesker vil slett ikke det samme. Og det er ikke hvite manns skyld at andre lever i krig og fattigdom. Det er ikke vår skyld, og ikke vårt ansvar å løse gjennom å gi bort eget land til kolonister.
I tillegg er flerkutur-prosjektet et rent politisk samfunnseksperiment: Ingen vet hva målet er, hva det skal avstedkomme, og ingen kan fortelle når det er nok innvandrere eller for mye islam. Kan det bli for mye islam? Når da? «Det Nye Vi» ble gjennomført uten klar demokratisk forankring, uten konsekvensutredninger, uten høringer, uten tydelige politiske målsettinger, uten fnugg av planer for hvordan man skal lykkes, uten tydelige busjettmessige prioriteringer, uten et eneste suksessempiri fra andre land og uten votering i Stortinget. Arbeiderpartiet var pådriveren, og nå er de ikke villige til å innrømme det, påta seg ansvar, eller si unnskyld. I stedet skylder de på «kommandant» Fjotolf og hans imaginære flokk, sleivete konspirasjonsteoretikere, og Frp som visstnok skaper «splittelse» ved å si sannheten. Som om ikke islam klarer å lage splittelser helt på egenhånd? Islam gjør ikke annet.
Flerkultur var og er å eksperimentere med nordmenns fremtid. Og når man eksperimenterer med fremtid til voksne og barn, fordi man ønsker å bli hyllet, elsket og æret som gode, inkluderende og visjonære humanister – da kan du ta deg faen på at man også skal få hele ansvaret hvis og når det går galt. Forstått? Og galt går det:
Arbeiderpartiet snakker om samfunnsbygging, men skaper bare samfunnsproblemer
Ap vil fortsatt ikke stoppe innvandringen. Ap vil bare ha annerledes og bedre innvandrere. At en Ap-politiker innrømmer at «vi som samfunn har tøyd systemet mot den ekstreme og misforståtte velvilje», betyr ikke at partiet faktisk gjør noe med det. Det hjelper ikke å lansere 13 punkter med innstramminger når antallet innvandrere likevel vokser, og man pisker opp «flyktning»-hysteri så sent som i 2015 for å få inn 10.000 lykkejegere på kortest mulig tid, fordi Ap ønsker å høste kortsiktig politisk gevinst på «godhetsbølgen» og få enda mer stemmekveg de kan gi penger fra NAV. Hvor dumme tror dere folk er?
Tror dere vi glemmer kulturminister Turid Birkelands «Alle fremhever at det er viktig å verne det norske, men jeg tror ikke det er viktig i det hele tatt». Tror dere vi glemmer at tross 21 utredninger og 100 milliarder kroner, så kan fortsatt ingen forklare hva «integrering» er? Tror dere vi glemmer Tajik som ikke kunne fortelle noe om norsk kultur? Tror dere vi glemmer alle festtalene om «flerkultur», «Det Nye Norge» og «det fargerike fellesskapet» gjennom 40 år fra Arbeiderpartiet? Tror dere vi glemmer rasismehetsen mot alle som har advart mot innvandring og islam i 40 år? Tror dere vi glemmer at den Ap-tro pressen og media har fulgt opp hetsen, i stedet for å undersøke fakta og rapportere dem? Det er heller ikke en konspirasjon. Det er også inkompetanse.
Nei, vi glemmer aldri. Arbeiderpartiet har ansvaret, og ansvaret skal de pent få ta
Det er grenser for hva man kan gjøre mot sitt eget land, for deretter ta en Bart Simpson og si «It wasn‘t me!». At enkelte kommentatorer ikke eier hemninger, og spyr ut dritt og dumme konspirasjonsteorier i sosiale media er en nyttig avledningsmanøver for Arbeiderpartiet, for det tåkelegger den godt begrunnede kritikken fra oss seriøse:
Når man går i bresjen for stupid, ulogisk og ødeleggende sosialistisk politikk som bare fortsetter og fortsetter i 40 år uten fnugg av mål, planer og sukessempiri, uten minste bekymring for de massive problemene som tårner seg opp, uten minste hensyn til nordmenn flest, og uten minste vilje til å bremse, stoppe eller avslutte samfunnseksperimentet når det går galt – så må man pent tåle kritikk og temperatur. Det nytter ikke sutre seg til taushet. Sorry.
Ingen seriøse kritikere snakker om konspirasjonsteorier dessverre
Vi snakker om inkompetanse og dumskap.
La meg gjøre dette helt krystallklart, så jeg slipper å høre tøvet en gang til: Sosialisme har alltid vært et samfunnsrivningsprosjekt, men Gro Harlem Brundtland skrev aldri en stortingsmelding som var «en plan om å ødelegge Norge», slik Faktisk.no sløser tid på å påpeke. Det fantes ingen «konspirasjon» bak Arbeiderpartiets udemokratiske innføring av «flerkultur», masseinnvandring og islamisering av Norge fra 1970-tallet til 2000 tallet. Så dyktige er nemlig ikke Arbeiderpartiet. De ville aldri fått til noe sånt, uten å snuble som Jagland.
I stedet ble dette gjennomført basert på noe kan se ut som en «konspirasjon» og dessverre får nøyaktig samme resultat: Naivitet, dumskap og håpløst inkompetanse fra middelmådige politikere, forblindet av sin egen selvtilfredshet, sosialistisk globalisme-ideologi, og «godhet». De fattet ikke hva de holdt på med. De ante ikke hva de satte i gang. De forsto aldri noenting om hverken islam, fremmede kulturer eller konsekvenser av å invitere fattigfolk til gratis cash. Men Carl I Hagen forsto. Høyresiden advarte hele veien. De var flinkere, klokere og mer ansvarlige. Hva med å berømme det i stedet for å bable?
Hadde Ap tatt et oppgjør med denne interne inkompetansen og den dumme politikken de har ført siden 70-tallet, ville Norge vært et bedre sted, med mer håp for fremtiden. I stedet vingler de videre mot svenske tilstander med en inkompetent skipredersønn som leder, backet av en stadig nyforelsket muslim, og innrømmer ingenting, mens de hevder å være opptatt av å bremse «forskjeller». Men Ap har skapt alle forskjellene og frontene selv.
Ap tror de kan bløffe seg ut av dette, men det skal aldri lykkes, for Norge trenger mer ærlige og kompetente politikere nå, og en mer ærlig og kompetent presse. Arbeiderpartiet bør si unnskyld til Norge og høyresiden, så kan vi komme oss opp av grøfta og komme oss videre.
Kent Andersen
Av Kent Andersen.
Første gang publisert på document.no 2. desember 2018.
De siste ukene har både Astrid Meland og Faktisk.no kastet seg på kampanjen for å renvaske Arbeiderpartiet fra ansvaret for flerkulturen og masseinnvandringen. Målet er å sementere en oppfatning om at enhver som peker på Ap ansvar, er tullinger som fremmer «farlige konspirasjonsteorier». Men Arbeiderpartiet har faktisk skylden: Ikke gjennom en gigantomanisk «konspirasjon for å ødelegge Norge». Nei, AP gjorde Norge «flerkulturelt» gjennom naivitet, selvbedrag og ideologisk blindhet, mens de sang Internasjonalen, og drømte røde drømmer fra Disneyland om globalisme og «Det Nye Norge» og håpet «alt ville gå seg til». Det lå altså ikke en avansert konspirasjon bak – bare triviell, menneskelig dumskap og inkompetanse. Resultatet blir nemlig det samme.
Til tross for at Arbeiderpartiet har hatt makta i Norge mesteparten av tiden siden 70-tallet, og regjeringer bestemmer hvem som får bosette seg i Norge, forsøker nå altså Ap å løpe fra ansvaret for sin egen politiske baby. At Ap må bære hovedeansvaret for flerkutur-prosjektet de har vært strålende stolte av frem til 2015, er ikke bare dokumentert ved at de de aldri har gjort noe som helst for å kritisere, bremse eller stoppe «flerkultur»-prosjektet og innvandringen. Dokumentasjonen og handlingene alle regjeringer etterlater seg er også ganske massivt spor, så la oss gå gjennom det.
En pågående prosess for å omskrive historien og løpe fra politisk ansvar.
Innvandringsstoppen i 1975 ble presset gjennom av LO for å beskytte norske arbeidere, og gjelder utrolig nok den dag i dag. Dette taler ikke til Aps fordel, men gjør bare åpningen av grensene overfor all verdens lykkejegere som skal forsørges av arbeiderklassen, enda mer ubegripelig. Debatten om hvem som har ansvaret for masseinnvandringen til Norge handler nemlig ikke om hvem som har sagt hva. Den handler om hvem som har gjort hva – og hvorfor de har gjort det. Denslags analyse ønsker venstresiden desperat å unngå, for hendelsene i 2015 har vist alle hva vi står overfor. Ingen vil sitte igjen med ansvaret, men noen må pent ta det. Og ansvaret tilhører det største partiet som har gått i bresjen for multikultur i 40 år: Arbeiderpartiet.
De nøkterne fakta viser at Norge har fått ca en million innvandrere siden 70-tallet. Det har igjen gjort den totalitære politiske overtroen «Underkastelse» fra 600 tallet til Norges viktigste og mest vitale samfunnsfaktor i 2018. Det har forandret Norges samtid og fremtid på en måte ingen aner hvordan vil ende, og fullstendig uten tanke for hva som kan gå galt, for underkastelse har ingenting med Norge, norsk kultur eller norske verdier å gjøre. Det er for alltid unorsk, udemokratisk, ufritt og uønsket. I stedet for å si «Vi tok feil» forsøker venstresiden imidlertid å legge skylden på Frp – det eneste partiet som har advart mot multikulti og islam like lenge som Ap har brøytet vei for galskapen.
En drøm fra Disneyland, bygget på tanketomme intensjoner og hets av kritikerne
Regjeringer bestemmer suverent hvem som skal passere grensene til Norge og bosette seg her. Basta. Arbeiderpartiet satt i regjering etter regjering og fremmet både masseinnvandring og flerkultur som i praksis gir innvandrere fripass til å kolonisere Norge. Arbeiderpartiet har snakket varmt om «Det Nye Norge» i tale etter festtale. Arbeiderpartiet gjorde aldri noe for å stoppe, bremse eller risikovurdere prosjekt «flerkultur», og har systematisk svertet alle som har kritisert selvbedragets malstrøm: Først håpet man fremmedarbeiderne skulle dra hjem igjen. Så håpet man det skulle gå seg til. Så håpet man de ville integrere seg, (hva nå enn det måtte bety). Så håpet man å temme islam til et euro-islam.
Nå håper man bare at Norge ikke ender som i Sverige – som om håp har noe med politikk å gjøre. Men lik politikk vil gi samme resultater til slutt. Ap skal aldri få åle seg vekk fra det sosialpolitiske Frankenstein-monsteret de vekket til live på 70-tallet i godt samspill med andre europeiske sosialdemokrater, og aldri viste tegn til å stoppe. Beviset ligger også i dokumentsporet AP-regjeringene har etterlatt seg:
Her er dokumentsporet som viser fakta: Systematisk, ideologisk dumskap i 40 år.
Stortingsmelding nr. 39 (1973-1974) «Om innvandringspolitikken» Kom fra Arbeiderpartiregjeringen ledet av Trygve Bratteli, og allerede her argumenterte man for et flerkulturelt samfunn skulle innføres i Norge. Ingen motforestillinger ble tatt hensyn til, og saken ble aldri tatt opp til demokratisk behandling eller votering i Stortinget eller for velgerne. Det ble bare gjennomført.
Stortingsmelding nr. 74 (1979-1980) «Om innvandrere i Norge» Kom fra Arbeiderpartiregjeringen ledet av Oddvar Nordli og viser at målet er å skape «et flerkuturelt/pluraslistisk samfunn» hvor likestilling mellom kulturer skulle være et overordnet, bestemmende prinsipp. Ingen hensyn ble tatt til at fremmede kulturer kan inneholde sterkt uønskede faktorer for et likestilt, åpent, moderne og sekulært demokrati, med alle gnisningene, farene og problemene dette uungåelig måtte skape.
Stortingsmelding nr. 39 (1987-1988) «Om innvandringspolitikken» Kom fra den første Arbeiderpartiregjeringen ledet av Gro Harlem Bruntland, hvor man la vekt på å dyrke «respekt for innvandrernes kultur», og fastslo at flerkultur er en berikelse for samfunnet. Ap tok ingen hensyn til at innvandrernes kultur inneholder elementer som omskjæring, kvinneforakt, macho-ukultur, ærbare plagg, koranskoler, klanstyre, jødehat og forakt for vestlig kultur og demokrati. Venstresiden kastet egg og stein på Carl I hagen som advarte.
I 1995 kom NOU‘en«Opplæring i et flerkulturelt Norge» under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, hvor man tydelig avskrev norsk kultur og norske & europeiske verdier som noe man skulle bry seg om. Heller ikke her tok Ap hensyn til nordmenn eller Norge, men satte innvandrerne og det «flerkulturelle» innvandringsprosjektet sitt i førersetet. Ingen hensyn ble tatt til de som advarte, og det ble helt legitimt å kalle varslerne for «rasister».
Stortingsmelding nr. 17 (1996-1997) «Om innvandring og det flerkulturelle Norge » kom fra regjeringen ledet av Thorbjørn Jagland fra Arbeiderparitet, og bare innledningsavsnittet fjerner enhver tvil om AP har ansvar for innvandringen og utbredelsen av flerkultur i Norge: «Det norske samfunnet har vært, og i økende grad vil være, flerkulturelt» samt: «Kulturelt mangfold er berikende og en styrke for fellesskapet». Meldingen slo også fast at «Verdikonflikter er ikke i første rekke skapt av innvandring». Ingen hensyn ble tatt til problemene med islam som tårnet seg opp i andre land, og Ap tok aldri parti for sekulære og ateistiske islamkritikere, som heller ble kalt «islamofobe».
Stortingsmelding nr. 49 (2003-2004) «Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og frihet» kom fra regjeringen ledet av Kjell Magne Bondevik fra Krf. Denne følger opp utviklingen som Ap hadde brukt alle sine politiske muskler på siden 1974: «Staten og samfunnets ordninger må tilpasse seg mangfoldet i befolkningen, og tjenestetilbudet må tilpasses». Ingen hensyn ble tatt til hva nordmenn måtte mene om berikelsene, og heller ikke nå viste Ap minste tegn til bekymring, begrensning, betenkeligheter eller bremsing, trass svært alarmerende utvikling i andre euroland. Ap synes alt var topp, og alle partier burde videreføre samfunnseksperimentet.
Først etter 2015 ble Ap bekymret – fordi velgerne ble bekymret
Flerkultur-eksperimentet går galt i Sverige, Danmark, England, Frankrike, Nederland, Tyskland…ja hele resten av Europa. Ikke ETT eneste land har lykkes, og Norge klarer heller ikke kamuflere problemene med oljepenger lenger. 2015 er flerkulturens Waterloo. Velgere er riktignok lettlurte og glemmer fort, men de har øyne i hodet: Koranklossene på Karl Johan ville aldri vært der hadde Arbeiderpartiet vært mer forsiktig, ansvarlig og skeptisk, og brydd seg mer om Norge enn hele verden beste. Men akk, den Internasjonalen er jo utrolig fengende og fangende. Den er vanskelig å legge fra seg selv etter 100 år med 100 sosialistiske katastrofer i 100 land.
Dette er grunnen Arbeiderpartiet plutselig tryller frem Frp-politikeren Masud Gharahkhani og later som om de alltid har ment det han sier. De forsøker å pulverisere ansvaret, løpe fra egen politikk, omskrive historien, og toe sine hender før noen anklager dem som medansvarlige for den økonomiske, sikkerhetsmessige og samfunnsmessige fadesen som utspiller seg foran øynene på oss, mens 250 milliarder (?) renner ut hvert år. Det er ganske patetisk, men Ap har ikke noe annet igjen i verktøykassen enn å pulverisere ansvaret, og skylde på alle andre.
Flerkultur er dysfunksjonell politikk.
Årsaken til at multikultur feiler i samtlige land i Europa, og feiler på nøyaktig samme måte, er at den politiske grunnmuren består av de samme logiske brister og grove forutsetningsfeil i alle land i Europa: Kulturer er ikke likeverdige. Religioner er ikke like. Islam er ikke fred. Muslimer er ikke flerkulturelle. Mennesker vil slett ikke det samme. Og det er ikke hvite manns skyld at andre lever i krig og fattigdom. Det er ikke vår skyld, og ikke vårt ansvar å løse gjennom å gi bort eget land til kolonister.
I tillegg er flerkutur-prosjektet et rent politisk samfunnseksperiment: Ingen vet hva målet er, hva det skal avstedkomme, og ingen kan fortelle når det er nok innvandrere eller for mye islam. Kan det bli for mye islam? Når da? «Det Nye Vi» ble gjennomført uten klar demokratisk forankring, uten konsekvensutredninger, uten høringer, uten tydelige politiske målsettinger, uten fnugg av planer for hvordan man skal lykkes, uten tydelige busjettmessige prioriteringer, uten et eneste suksessempiri fra andre land og uten votering i Stortinget. Arbeiderpartiet var pådriveren, og nå er de ikke villige til å innrømme det, påta seg ansvar, eller si unnskyld. I stedet skylder de på «kommandant» Fjotolf og hans imaginære flokk, sleivete konspirasjonsteoretikere, og Frp som visstnok skaper «splittelse» ved å si sannheten. Som om ikke islam klarer å lage splittelser helt på egenhånd? Islam gjør ikke annet.
Flerkultur var og er å eksperimentere med nordmenns fremtid. Og når man eksperimenterer med fremtid til voksne og barn, fordi man ønsker å bli hyllet, elsket og æret som gode, inkluderende og visjonære humanister – da kan du ta deg faen på at man også skal få hele ansvaret hvis og når det går galt. Forstått? Og galt går det:
Arbeiderpartiet snakker om samfunnsbygging, men skaper bare samfunnsproblemer
Ap vil fortsatt ikke stoppe innvandringen. Ap vil bare ha annerledes og bedre innvandrere. At en Ap-politiker innrømmer at «vi som samfunn har tøyd systemet mot den ekstreme og misforståtte velvilje», betyr ikke at partiet faktisk gjør noe med det. Det hjelper ikke å lansere 13 punkter med innstramminger når antallet innvandrere likevel vokser, og man pisker opp «flyktning»-hysteri så sent som i 2015 for å få inn 10.000 lykkejegere på kortest mulig tid, fordi Ap ønsker å høste kortsiktig politisk gevinst på «godhetsbølgen» og få enda mer stemmekveg de kan gi penger fra NAV. Hvor dumme tror dere folk er?
Tror dere vi glemmer kulturminister Turid Birkelands «Alle fremhever at det er viktig å verne det norske, men jeg tror ikke det er viktig i det hele tatt». Tror dere vi glemmer at tross 21 utredninger og 100 milliarder kroner, så kan fortsatt ingen forklare hva «integrering» er? Tror dere vi glemmer Tajik som ikke kunne fortelle noe om norsk kultur? Tror dere vi glemmer alle festtalene om «flerkultur», «Det Nye Norge» og «det fargerike fellesskapet» gjennom 40 år fra Arbeiderpartiet? Tror dere vi glemmer rasismehetsen mot alle som har advart mot innvandring og islam i 40 år? Tror dere vi glemmer at den Ap-tro pressen og media har fulgt opp hetsen, i stedet for å undersøke fakta og rapportere dem? Det er heller ikke en konspirasjon. Det er også inkompetanse.
Nei, vi glemmer aldri. Arbeiderpartiet har ansvaret, og ansvaret skal de pent få ta
Det er grenser for hva man kan gjøre mot sitt eget land, for deretter ta en Bart Simpson og si «It wasn‘t me!». At enkelte kommentatorer ikke eier hemninger, og spyr ut dritt og dumme konspirasjonsteorier i sosiale media er en nyttig avledningsmanøver for Arbeiderpartiet, for det tåkelegger den godt begrunnede kritikken fra oss seriøse:
Når man går i bresjen for stupid, ulogisk og ødeleggende sosialistisk politikk som bare fortsetter og fortsetter i 40 år uten fnugg av mål, planer og sukessempiri, uten minste bekymring for de massive problemene som tårner seg opp, uten minste hensyn til nordmenn flest, og uten minste vilje til å bremse, stoppe eller avslutte samfunnseksperimentet når det går galt – så må man pent tåle kritikk og temperatur. Det nytter ikke sutre seg til taushet. Sorry.
Ingen seriøse kritikere snakker om konspirasjonsteorier dessverre
Vi snakker om inkompetanse og dumskap.
La meg gjøre dette helt krystallklart, så jeg slipper å høre tøvet en gang til: Sosialisme har alltid vært et samfunnsrivningsprosjekt, men Gro Harlem Brundtland skrev aldri en stortingsmelding som var «en plan om å ødelegge Norge», slik Faktisk.no sløser tid på å påpeke. Det fantes ingen «konspirasjon» bak Arbeiderpartiets udemokratiske innføring av «flerkultur», masseinnvandring og islamisering av Norge fra 1970-tallet til 2000 tallet. Så dyktige er nemlig ikke Arbeiderpartiet. De ville aldri fått til noe sånt, uten å snuble som Jagland.
I stedet ble dette gjennomført basert på noe kan se ut som en «konspirasjon» og dessverre får nøyaktig samme resultat: Naivitet, dumskap og håpløst inkompetanse fra middelmådige politikere, forblindet av sin egen selvtilfredshet, sosialistisk globalisme-ideologi, og «godhet». De fattet ikke hva de holdt på med. De ante ikke hva de satte i gang. De forsto aldri noenting om hverken islam, fremmede kulturer eller konsekvenser av å invitere fattigfolk til gratis cash. Men Carl I Hagen forsto. Høyresiden advarte hele veien. De var flinkere, klokere og mer ansvarlige. Hva med å berømme det i stedet for å bable?
Hadde Ap tatt et oppgjør med denne interne inkompetansen og den dumme politikken de har ført siden 70-tallet, ville Norge vært et bedre sted, med mer håp for fremtiden. I stedet vingler de videre mot svenske tilstander med en inkompetent skipredersønn som leder, backet av en stadig nyforelsket muslim, og innrømmer ingenting, mens de hevder å være opptatt av å bremse «forskjeller». Men Ap har skapt alle forskjellene og frontene selv.
Ap tror de kan bløffe seg ut av dette, men det skal aldri lykkes, for Norge trenger mer ærlige og kompetente politikere nå, og en mer ærlig og kompetent presse. Arbeiderpartiet bør si unnskyld til Norge og høyresiden, så kan vi komme oss opp av grøfta og komme oss videre.
Kent Andersen