For
noen år siden opptrådt en ordinert kvinnelig prest i prestedrakt og
stola og ba til Allah. Hennes biskop hadde ikke noen innvendinger mot
dette opptrinnet. Spørsmålet som noen stiller seg: Er Bibelens Gud
og muslimenes Allah den samme? Vi vil ta for oss dette spørsmålet
på basis av Den hellige Skrift og koranen.
Det
hevdes at Allah opprinnelig var en av de 360 gudene som ble tilbedt
av arabere i Mekka før Muhammeds tid. Allah var gift med
Solgudinnen, og sammen hadde de tre gudinner, Al-Lat, Al-Uzza og
Manat, som ble kalt ”Allahs døtre”.
Muhammed
forkastet alle de andre gudene og hevdet at Allah var den eneste gud
som skulle tilbes, og han forbød senere også tilbedelse av Allahs
døtre. Halvmånen ble Allahs symbol.
I
2 Mos 3,14-15 åpenbarte Bibelens Gud seg for Moses: ”Da
sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til
Israels barn: JEG ER (JHVH) har sendt meg til dere. Så sa Gud til
Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren deres fedres Gud,
Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette
er mitt navn til evig tid, så skal de kalle meg fra slekt til
slekt.”
Herren
åpenbarte seg for sin utvalgte profet, Moses, og meddelte at han
alltid hadde vært til og skulle være til i all evighet. Fra slekt
til slekt skulle Israels barn kalle ham Herren og ikke ha andre guder
foruten han (2 Mos 20,3) og heller ikke tilbe og tjene dem (2 Mos
20,5).
Å
tilbe og tjene Allah er da avgudsdyrkelse og brudd med det 1. bud.
Likedan er Islams trosbekjennelse som lyder: ”Det
finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud” brudd
med det 1. bud. Hver enkelt person som uttaler denne trosbekjennelse
foran minst to muslimske vitner, betraktes som muslim. Denne
trosbekjennelse er antikristelig. For den kristne trosbekjennelse
taler om tre personer i en guddom, Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den
Hellige Ånd.
I
koranen har Allah 99 forskjellige navn, men aldri betegnes han som en
kjærlig gud eller som en far. Bibelen derimot betegner Herren som
kjærlighet og som en far som sendte sin enbårne Sønn til jord for
å frelse verden fra deres synder. Herren elsker alle mennesker og
søker å frelse dem (Joh 3,16).|
Allah
har ikke noen relasjon til de enkelte mennesker, men krever
underkastelse og lydighet. Han vil ramme de vantro med hard straff,
både i dette livet og det kommende (Sura 3.49).
Allah
betraktes som skaper av alle ting, men læren om arvesynden
forkastes. Den betraktes som ulydighet, ikke som en syndig tilstand.
Ved anger og tro kan Allah tilgi et menneske uten soning.
Ifølge
koranen er Jesus eller Isa, som muslimene sier, bare en profet som
Adam og Noa, men mindre enn Muhammed. Han er ikke Guds sønn (Sura
5.19,76-77).
Koranen,
sura 9.30, sier: ”Jødene
sier, ”Ezra er Guds sønn”, og de kristne sier, ”Messias er
Guds sønn”. Dette er faktisk det de sier, og de tar efter det som
de vantro før dem hevdet. Måtte Gud ta dem fatt! Hvor de er
forvridd!”
(Etter Einar Bergs oversettelse).
Allah
har ikke noen sønn, bare tre døtre (Sura 53.19-20). Å hevde at
Allah har en sønn er en majestetsforbrytelse, og det finnes ikke
noen tilgivelse for den påstand (se Sura 4.51).
Islam
anerkjenner Jesu underfulle tilblivelse, jomfrufødselen og hans
undergjerninger, men han er bare et skapt menneske (Sura 3.52) og ”et
sendebud”
(Sura 5.79; 4.169). Med andre ord: Muslimene nekter at Jesus er Gud
og menneske på samme tid, sann Gud og sant menneske, slik som
Bibelen lærer (Joh 1,14).
Synet
på hvem Jesus er, får også store konsekvenser for oppfatningen av
Jesu frelsergjerning. Koranen hevder at Jesus ikke ble korsfestet
(Sura 4.156). En annen ble korsfestet i stedet for ham, men Jesus ble
opptatt levende til himmelen av Allah (Sura 4.156). Følgelig har
ikke Jesus sonet verdens synd. Heller ikke kan noen bære en annens
byrde (Sura 6.164; 17,16; 53,39). Dermed forkastes den bibelske lære
om Jesu soning og stedfortredergjerning. Da forkastes også den
kristne dåp, nattverd og evangeliet. Med andre ord: Islam fornekter
de mest sentrale læresetninger i kristendommen.
Koranen
forkaster også Bibelens treenighetslære. Det vil si troen på Gud
Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd som tre personer i en
guddom. Koranen sier: ”Vantro
er de som sier, Gud er den tredje av tre. Der er ingen Gud unntatt én
Gud (Allah)! Hvis de ikke opphører med det de sier, så vil en
smertelig straff ramme de vantro blant dem” (Sura
5.77). I følge koranen er da alle som tror og bekjenner seg til den
bibelske treenighetslære, ”vantro”. Med andre ord: De kristne er
i muslimenes øyne vantro mennesker som Allah har forbannet, og som
han har gjort klar en ild for (Sura 33.64).
Men
Bibelen forteller oss at Jesus er Guds enbårne Sønn, født av
jomfru Maria i Davids stad, Betlehem. Han var sann Gud og sant
menneske som åpenbarte Gud Fader i ord og gjerning. De ord han
talte, var Guds ord og de gjerninger han utførte, var Guds
gjerninger.
Han
oppfylte loven og døde en stedfortredende død for alle mennesker og
som apostelen sier:”som
etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved
oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus” (Rom
1,4).
Bibelens
Jesus er verdens eneste håp, for Skriften sier: ”Og
det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn
under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved”
(Apg
4,12).
Når
koranen forkaster Jesu guddommelighet og stedfortredende soning på
Golgata, ringakter muslimene og forkaster Gud Faders nåde og hans
tilveiebrakte frelse.
I
stedet for en kjærlig Gud som lot sin enbårne Sønn dø for å
frelse menneskene, så møter muslimene en relasjonsløs Allah med
krav om underkastelse og lydighet på alle områder uten noe sikkert
håp om å nå paradis. Bare de som ved jihad (hellig krig) blir
martyrer ved å ofre seg selv (for eksempel selvmordsbombere), eller
drepe andre, er sikret opphold i paradis, ifølge koranen. Men
Bibelen sier at slike som gjør kjødets gjerninger, skal ikke arve
Guds rike (Gal 5,19-21).
Vi
vil derfor avslutningsvis slå fast at Bibelens treenige Gud er total
forskjellig fra muslimenes Allah.
Allah
er, ifølge koranen, den allmektige og eneste gud som krever blind
underkastelse og lydighet på alle områder. Men bare de som faller i
jihad er sikker på å nå det muslimske paradis, alle andre muslimer
må leve i uvisshet til dommens dag.
Bibelens
Gud er en allmektig, kjærlig og hellig Gud som elsker verden, men
tåler ikke synd. Derfor lot han sin Sønn, Jesus, komme til jord for
å sone verdens synd. Likedan sendte han Den Hellige Ånd, for å
overbevise verden om synd, rettferdighet og dom og gi alle dem som
tror på Jesus Kristus rett til å bli Guds barn og få evig liv.
Følgelig
er det å be til koranens Allah for en kristen, utrykk for
religionsblanding og frafall fra sann kristendom.
Olav
Hermod Kydland