Lesere som har levd en stund trolig husker trolig sangen «Det som skjer, det skjer», som Nora Brockstedt fremførte i Ønskekonserten for et halvt århundre siden. Den norske versjonen var basert på den amerikanske sangen «Que sera, sera» som film- og sangstjernen Doris Day gjorde til internasjonal hit.
Statsminister Erna Solberg husker sikkert Doris Day. Det virker som hun er statsministerens forbilde når poplåtens kjente strofe i norsk oversettelse lyder «Det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si deg mer. Hva fremtiden din kan bli, hva den enn kan bli». Heller ikke Erna Solberg kan fortelle folket hun bestyrer noe mer.
Solberg-regjeringen viderefører Stoltenberg-regimets praksis ved ikke å ha noe tydelig politisk prosjekt. Det virker som Regjeringens eneste prosjekt er å holde seg selv ved makten. Derfor er statsministeren så opptatt av å utvide Regjeringen til en flertallsregjering, slik at en ikke trenger å blande Stortinget inn i statsstyret.
Johan Nygaardsvold, Einar Gerhardsen, Per Borten og Trygve Brattelis store prosjekt var å etablere og videreutvikle velferdssamfunnet. Kåre Willoch ble en reformator som gjorde samfunnet langt mer åpent og valgfritt. Gro Harlem Brundtland inkluderte kvinnene betydelig mer enn før i samfunnsutviklingen. Men siden har makten i seg selv vært politikkens mål, ikke lenger å gagne folket. Makten er målet, «Que sera, sera».
Folk flest har et distansert og interesseløst forhold til de regjeringsdrøftelsene som skjer på Hadeland. Venstres innmarsj i regjeringskontorene i fjor vinter utløste heller ikke noen folkelig jubel.
Det var annerledes før. Gerhardsen ble så populær at han ble landsfader og gjenvalgt i valg etter valg. Da det ble borgerlig flertall i 1965 hengte kjøpmenn opp plakater i butikkvinduene med teksten «Stengt på grunn av glede». Willoch ble også en populær statsminister. Det samme ble Kjell Magne Bondevik – så populær at Ap og Høyre så seg tjent med å fjerne ham i år 2000. Også i 2013 var det tegn til borgerlig begeistring da valgresultatet ga Siv Jensen anledning til å si «Morn'a Jens!».
Nå forhandles det om å utvide Regjeringen med enda et parti på dødsleiet. Regjeringens to kjernepartier fikk ved siste valg til sammen over 40 prosent av stemmene. Venstre og Kristelig Folkeparti har ifølge meningsmålingen 7 prosents tilslutning – til sammen, men vil likevel prege Regjeringens politikk.
Det vil være årets overdrivelse å hevde at en mulig regjeringsutvidelse vil bli møtt med begeistring. Folk har lært seg å vurdere Solberg-regjeringen med utpreget likegyldighet. Samfunnsutviklingen går sin skjeve gang. Tempoet i islamiseringen er rekordhøyt. Byelitenes lyst til å plage folk på bygdene med beskyttede udyr har en varm støttespiller i Regjeringen. Statsråder tar til orde for å avgiftsbelegge storfekjøtt så sterkt at bare inntektselitene har råd til kjøttmiddag. Flyreiser skal forbeholdes de velbeslåtte. Klima er blitt den nye religionen og myrer skal ikke dyrkes opp for matproduksjonen. Mat er ikke så viktig å produsere. Det er jo mat i butikkene!
Regjeringen har på vel fem år utviklet seg til et gjesp hvor makten er målet. «Det som skjer, det skjer». Og det som skjer er at den borgerlige blokken styrer mot å bli avløst av venstresiden ved neste stortingsvalg.
Det kan dødsmerkede småpartier i ustabilt sideleie ikke forhindre.
Ragnar Larsen