 |
| Sanner blir «kvalm» av å lese kommentarfeltene. |
Nei, ikke lenger, det har «konsensusfelleskapet» i dette landet nå «vedtatt». Og for selve gjennom-føringen, dvs for «mørklegging» av realitetene i verden, mye likt sovjet-regimet, står den naive nestlederen i selveste partiet Høyre Jan Tore Sanner frem. Han som samtidig er kunnskap- og integreringsminister. En ren Sysifos jobb som han tilsynelatende ikke kan, tør eller vil medgi.
Om dette skrev Roy Vega på Resett 18/3/19 kronikken «Statsråd Sanner setter ytringsfriheten på prøve». Dagen etter på nettstedet Document sto overskriften «Sanner pisser på oss. Etterpå sier han vi lukter ille». Innledningsvis ble det der opplyst at Sanner til Dagbladet påsto at han blir «kvalm» av å lese kommentar-feltene, men var i godt humør mht innvandring... Dersom dette ikke er politisk løgn vet ikke jeg. Og løgn er nå løgn uansett kontekst. Hvorfor ikke bedre holde kjeft?
Hva som «berikende» er ved dagens innvandring forklarer statsråden intet om. Han opptrer som «ene-dommer» og postulerer bare sin påstand som et faktum, hevet over enhver debatt. Og slik utløser han den polariseringen han selv så sterkt besværer seg over. Neppe vettug dette, når han dertil og samtidig nærmest «skvetter» på egne konservative velgere som om de var lands-forrædere for sine ærlige meninger. «De som sprer rasisme og splittelse forsvarer ikke Norge, men angriper hjerte og lunger i det norske samfunnet» påsto Sanner frekt i Dagbladet. Og later seg derved som å «ha ført en viktig debatt» om konsekvensene av innvandring. Nei, nedsidene av denne innvandringen hopper han suverent og totalt over. Noe som gjør ham - overfor den alminnelige norske mann og kvinne - til en nærmest komisk politisk «tildekker» av samfunns-realitetene.
I sin tale på Høyres landsmøte nylig brukte nemlig Sanner ord som landsforrædere og quislinger. Det er rimelig stigmatiserende, men kan lett snues til en boomerang mot ham selv og samtidens politikerne for deres hodeløse innvandrings politikk. Jeg hørte forleden at BBC hadde en liten advarsel om at Europa ikke lenger er et trygt reisemål. Da er det kommet langt, mye lenger enn Sanner tør innrømme.
Hva Øivind Thuestad i sin artikkel på Document hadde å si, det gjengies enklest ved et av hans avsnitt her: «Heller enn å bli forarget og hengi seg til moralisering burde Sanner gå litt i seg selv og egen regjerings politikk. Hvor kommer (folke-) raseriet fra? Kan det være at det fødes av en følelse av maktesløshet? Fortvilelse og maktesløshet overfor en politikk som langsomt maler i stykker både velferdsstaten og selve limet i samfunnet: tilliten?»
Ja mon tro om ikke dette oppsummerer Sanner og dagens defaitistiske regjering rimelig korrekt.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant