 |
| Pål Steigan håndhilser på Pol Pot. Les om denne hendelsen ved å klikke på bildet. |
Til Justisminister Tor Mikkel Wara, Regjeringen.
Viser til din uttalelse vedrørende internasjonale straffedomstoler i Dagsnytt, NRK-TV kl. 17. den 7. mars, 2019. Her sier du at Norge har tradisjon for å støtte internasjonale krigsforbryterdomstoler, og du nevner domstolene i forbindelse med krigen i Serbia/ Kosovo, Rwanda og Kambodsja.
Her føler jeg trang til å korrigere deg: Når det gjelder den skammelige krigen som NATO drev mot Serbia i 1999 så mener jeg at det var helt andre enn Milosevic som skulle stått tilrette ved den domstolen. Milosevic mistet livet under oppholdet ved domstolen da han ble nektet legehjelp for hjertelidelser. Dette er såvidt jeg kjenner til aldri blitt gransket av noen nøytrale instanser.
Jeg kan også nevne noe som stod i pressen i forkant av krigen: Madeline Albright som var amerikansk utenriksminister den gangen skal ha uttalt at "Vi satte med hensikt listen for høyt til at serberne kunne godta det. De trenger litt bombing, og det er hva de kommer til å få". Her viser hun til forhandlingene i Rambouillet.
Jeg kan også minne deg på at en rekke internasjonale toppjurister forsøkte å reise påtale mot NATO og de som stod bak den vanvittige bombingen av Serbia. Men som vi alltid ser så er det seierherrene som har makten i enhver konflikt enten den er rettferdig eller ikke. Den hensynsløse bombingen av Serbia pågikk i 78 døgn.
Så krigsforbryterdomstolen etter overfallet på Serbia burde Norge, som endel av NATOs krigføring, skamme seg over. Jeg mener, som mange andre har gjort, at NATOs krig mot Serbia var en krigsforbrytelse, men de skyldige ble selv bødler og lever tydeligvis godt med det, og med smil om munnen.
Så nevnte du, Justisminister Wara, domstolen etter folkemordet i Kambodsja. Hva slags domstol var det, og når foregikk den? For å ta det siste først: Dette må være en vits av en rettergang, om den i det hele tatt kan kalles så, etter at Røde Khmer sin leder, Pol Pot var død på sin feltseng ustraffet og i fred og frihet. Lite har vi hørt om denne "domstolen" og det tror jeg har sine grunner.
Vi skal huske på at AKP-m/l bevegelsen hadde sterke sympatier for Pol Pot og hans galskap, og der var endog medlemmer av denne bevegelsen i Kambodsja og besøkte ham. De kom tilbake og fortalte om det interessante eksperimentet som han drev der. Der finnes et bilde et sted i norsk presse, om det ikke er slettet nå, der en av hovedpersonene i AKP håndhilser på Pol Pot. Der vises Pol Pot og Pål Steigan smilende som håndhilser. Da Røde Khmer galskapen var over kom kambodsjanske flyktninger til Oslo for å fortelle om de skrekkelige lidelser som folket gikk gjennom under Pol Pot styret. Da holdt AKP-m/l mothøring i Oslo. En av dem som deltok i den mothøringen var Erling Folkvord. (Kilde kan skaffes)
Grunnen til at den påståtte domstolen etter folkemordet i Kambodsja lot trekke ut, og etter mitt syn har kokt bort i kålen, er at ikke minst det norske hurrakoret for Pol Pot etterhvert har satt seg fast i så godt som alle offentlige posisjoner i det norske samfunn. De sitter over alt både i skole, journalistikken, politikk, fagforeninger, såkalte humanitære organisasjoner og det er grunn til å mene at de også er å finne godt innstøpt i dagens "norske kirke".
Denne bevegelsen har trolig sterke kontakter med venstremiljøer ikke minst i Europa. Jeg tror at disse miljøene var sterke nok til å påvirke at krigsforbryterdomstolen for Kambodsja stort sett har blitt en glemt sak. Vi kan bare tenke oss hva følger det hadde fått for Pol Pots hjemlige huskor om sannheten om grusomhetene, og dens støttespillere, hadde blitt utbrettet for åpen scene. Litt rettferdighet må vi vel håpe ennå finnes i vestens befolkninger.
Men som vi vet, Pol Pot sin norske hurragjeng ble det aldri satt søkelyset på, det kunne de trolig styre seg bort fra så lenge ikke Røde Khmer sine forbrytere ble internasjonalt konfrontert med sine ugjerninger og sine støttespillere i Vesten.
Norvald Aasen,
6983 Kvammen
Dette brevet vil også bli sendt til endel nettsteder da avisene for slike kritiske bemerkninger er lukket i ytringsfrihetens navn.
D.S.
Grunnen til at den påståtte domstolen etter folkemordet i Kambodsja lot trekke ut, og etter mitt syn har kokt bort i kålen, er at ikke minst det norske hurrakoret for Pol Pot etterhvert har satt seg fast i så godt som alle offentlige posisjoner i det norske samfunn. De sitter over alt både i skole, journalistikken, politikk, fagforeninger, såkalte humanitære organisasjoner og det er grunn til å mene at de også er å finne godt innstøpt i dagens "norske kirke".
Denne bevegelsen har trolig sterke kontakter med venstremiljøer ikke minst i Europa. Jeg tror at disse miljøene var sterke nok til å påvirke at krigsforbryterdomstolen for Kambodsja stort sett har blitt en glemt sak. Vi kan bare tenke oss hva følger det hadde fått for Pol Pots hjemlige huskor om sannheten om grusomhetene, og dens støttespillere, hadde blitt utbrettet for åpen scene. Litt rettferdighet må vi vel håpe ennå finnes i vestens befolkninger.
Men som vi vet, Pol Pot sin norske hurragjeng ble det aldri satt søkelyset på, det kunne de trolig styre seg bort fra så lenge ikke Røde Khmer sine forbrytere ble internasjonalt konfrontert med sine ugjerninger og sine støttespillere i Vesten.
Norvald Aasen,
6983 Kvammen
Dette brevet vil også bli sendt til endel nettsteder da avisene for slike kritiske bemerkninger er lukket i ytringsfrihetens navn.
D.S.