 |
| Jeg er oppriktig lei meg sier VG-redaktør Gard Steiro til TV 2. Saken «er alvorlig» for avisen, sier han. |
VGs interne gransking av den delvis oppdiktede artikkelen om Trond Giske på bar, underslår hovedsaken: At VG gjorde seg til deltaker i Arbeiderpartiets indre sammensvergelse mot Giske.
VG fortjener ros for å ha tatt anklagene i kjølvannet av Trond Giskes pubbesøk med stort alvor.
Det er svært sjelden at en avis nedsetter en intern granskingskommisjon for å undersøke sin egen dekning av en aktuell hendelse. Hvis en avis blir tatt med buksene nede, ender det som regel med en beklagelse på bortgjemt plass inne i avisen. VG-ledelsen har krøpet til korset. Journalisten er permittert. Avisledelsen har bukket unnskyldende og bedrevet selvpisking i alle retninger.
Men avisens interne granskere har ikke grepet fatt i det som for mange fremstår som selve hovedspørsmålet: Hvordan kunne VG la seg involvere og gjøre seg til part i en sak som avisen måtte vite var del av en indre maktkamp i Arbeiderpartiet?
Trond Giske var sammen med en stortingskollega på pub i Oslo. Der ble han gjenkjent av to kvinner, som ønsket å ta selfie med ham. Det fikk de og den ene fikk også en dans. Så gikk Giske og kameraten hjem mens kvinnene forble på utestedet.
Bildene av Giskes korte dans med kvinnen ble delt. En tillitsvalgt i hennes fagforening sendte video som bekymringsmelding til Det norske Arbeiderparti. En av hans kolleger sendte videoen til lederen av valgkomiteen i Trøndelag Arbeiderparti, som senere samme dag møttes for blant annet å vurdere Trond Giskes kandidatur til verv i fylkespartiet. Angiveren skrev at «Vi sitter på video og bilder som viser Giske i full sving med tafsing på 25 år gamle damer på et utested. VG er meget interessert i denne videoen», het det avslutningsvis. Samme kveld publiserte VG historien.
Her røpes det altså at VG var en del av komplottet. VG deltok, dels lot seg bruke, i en intern maktkamp i Ap for å hindre Trond Giskes tilbakekomst som tillitsvalgt.
Og det er dette som er selve saken, men som VG-granskerne underslår. At medier og medarbeidere gjør feil, er ikke noe nytt. Når denne episoden i en ellers nokså renhårig avis får slik oppmerksomhet, er det fordi saken handler om Trond Giske.
VG berører ikke dette. Avisen nevner heller ikke at en av angiverne er svoger til VG-journalist Anders Giæver. Avisen fabrikkerte en usann historie for å ramme Giske.
VG sitter med skam til langt opp over ørene når vi vet at flere av avisens medarbeidere har deltatt i maskepi og det samrøret som nå rir Arbeiderpartiets sentrale miljøer som en mare. Samtidig med at Giskes kandidatur i Trøndelag Ap ble stedt til hvile etter inngrep fra Oslo, ble det holdt fest hvor Ap-nestleder Hadia Tajiks kjæreste og en rekke av Trond Giskes kritikere i flere aviser deltok. Tajiks nye flamme var tidligere journalist i Dagens Næringsliv og sto bak avisens negative omtale av Giske ved forrige årsskifte. Til stede var andre journalister som den gang baserte sin henrettelse av Giske på kilder i Tajiks omgangskrets. Giske er offer for et intrigeskapende samvirkelag av politikere, pressefolk, påvirkningsagenter og rådgivere i partiets enorme sentralapparat.
Det er forbausende at avisredaktørene ikke er opptatt av de samspillende vennemiljøene mellom politikere og pressefolk. Når slike miljøer fusjonerer, utgjør de en trussel både mot faktabasert nyhetsformidling og politisk debatt langs rene linjer. Medier med en underliggende, men skjult dagsorden står ikke til troende.
Dette er mer alvorlig for mediers troverdighet enn en redaksjonell feil i ny og ne.
Ragnar Larsen