Angrepene på vitenskapen er mange og de rammer også fremstående akademikere som ikke har noen tilknytning til Klimarealistene. Vi ser i dag på to av de som blir utsatt for denne trakasseringen, og på WWF som står i fremste rekke i angrepene på vitenskap og ytringsfrihet.
Professor Lennart Bengtsson
Lennart Bengtsson (født 1935) har lenge vært en lederskikkelse innen dynamisk meteorologi med spisskompetanse på klimamodellering. Han var mangeårig leder for Max Planck-instituttet i Hamburg og ble æresmedlem i Royal Meteorological Society fra 2009. Bengtsson har lenge kritisert klimamodellenes sentrale mangler, og fra dette intervjuet siterer vi eksempelvis: «(IPCC) does not bring up the large difference between observational results and model simulations», og «It is frustrating that climate science is not able to validate their simulations correctly. Since the end of the 20th century, the warming of the Earth has been much weaker than what climate models show».
Da han i 2014 sluttet seg til GWPF’s rådgivende vitenskapspanel, ble det regissert en hatkampanje og en heksejakt mot Bentsson fra IPCC-leiren som førte til at han gav opp tilknytningen til GWPF. Bengtsson var også skeptisk mot den økende politiseringen av meteorologien.
Illustrasjonen er fra Sveriges VG, Expressen. Avisen gjorde i mars i år noe som er nærmest utenkelig for de fleste medier i Norden, de intervjuet Bengtsson.
Budskapet hans er særdeles klart og levner lite ære til Sveriges (og Norges) klimapolitikk. Donald Trump er svært kompetent sier Bengtsson, og viser da egentlig til at han er den eneste statslederen i vesten som lytter til klassisk naturvitenskap; meteorologer, geologer, fysikere, biologer og solforskere.
Økende ensretting av mediene i Norge
De som er aktive på klimafeltet får nesten alltid spalteplassen de ønsker i media forutsatt at man er enig med FNs klimapanel. Dissidenter på klimafeltet slipper derimot sjelden eller aldri til, og selv en Nobelpris i fysikk gir deg ikke mer enn en enkelt gjesteopptreden på nesten 10 år i avisen som ikke lenger har solid bakgrunn for egne meninger.
Professor Tor A. Benjaminsen
Norge har en del frittalende akademikere, men de forvises i økende grad til medie-bakevjene etter hvert som den politiske korrekthet fortrenger seriøs, gravende journalistikk i etablerte medier. Et godt eksempel på slike smutthull er Bistandsaktuelt, som i mars hadde et grelt eksempel på hvordan WWF trakasserer kritikere.
Benjaminsen skriver i Bistandaktuelt at to ganger etter hans mediedebatt med WWF «skrev daværende leder i WWF-Norge brev til våre ledere for å få stoppet vår forskningsformidling og kritikk av WWF.»
Det uvanlige her er at forfatteren, professor Tor A. Benjaminsen, er hovedforfatter i FNs klimapanel og at han avslører enda flere skitne triks fra WWF, etter å ha dokumentert at WWF i over 30 år har vært involvert i tortur, drap og voldtekter i fattige land. Den siste av flere skandaler kom tidligere i år da Buzzfeed skrev om forholdene, med en rekke sterke eksempler hentet fra fire ulike land. Mediestormen ble så sterk at WWF satt musestille i flere uker i håp om at mediene ville glemme saken.
WWF blant verstingene
Det viser seg at WWF er blant verstingene både i angrepene på demokratiet og i trakasseringen av vitenskapen. WWF, World Wildlife Fund, ble opprettet i 1961 som en internasjonal stiftelse med det edle mål å bevare truede dyre- og plantearter og å motarbeide uvettig utnyttelse av bevaringsverdig natur. WWF Norge, ble opprettet i 1971 med Rasmus Hansson som generalsekretær til 2012, Nina Jenssen til 2018 og deretter Bård Vegar Solhjell. Når disse lederne påstår de ikke kjenner til WWFs tortur, drap og voldtekter av sivilbefolkningen ved ulike naturparker som er militarisert av WWF, så er det liten grunn å stole på disse uttalelsene. Selektiv hukommelse i politiske miljøer når man konfronteres med mafiøse forhold er ikke et nytt fenomen.
WWF mottok i 2016 54 millioner kroner i bistandsmidler fra den norske staten, og parlamentet i London ber bistandsministeren undersøke om britiske bistandsmidler via WWF kan ha bidratt til alvorlige brudd på menneskerettighetene. Benjaminsen spør om det ikke er på tide med en slik granskning i Norge også.
Hva med å sette i gang en granskning av WWF også i Norge?
Professor Tor A. Benjaminsen, Bistandsaktuelt, mars i år.
WWF truer ytringsfriheten
WWF bruker skitne metoder for å verne eget omdømme, og beskytte pengestrømmen fra privatpersoner og offentlige givere. Trakassering av og skittkasting mot journalister og forskere for å kneble dem later til å være vanlig praksis. Det trues også med rettssak og Benjaminsen viser hvordan daværende WWF-leder Rasmus Hansson kom med usannheter som svar på kritiske spørsmål på NRKs Dagsnytt18.
Et NRK dominert av grønne journalister og snart finansiert over skatteseddelen, hvor man stadig sjeldnere tillates å kritisere de mange løgnene fra WWF og deres likesinnede.
Hva gjør en mann som deg på et sted som dette?
Dette spørsmålet er stilt før, når redelige forskere treffer på hverandre i Klimapanelets hovedkvarter i Sveits eller på deres årlige klimakonferanser. Det mest pikante i striden mellom Benjaminsen og WWF er at WWF sammen med klimapanelets hovedforfattere tradisjonelt har utgjort et samrøre hvor bukken passer havresekken.
Neste vers i sagaen om professor Benjaminsen og WWF får vi utvilsomt når han som hovedforfatter oppdager hvordan WWF har infiltrert Klimapanelet med student-aktivister som forfattere, og at disse knapt nok er tørre bak ørene og har et svært lemfeldig forhold til virkeligheten når de forfatter tekster til Klimapanelets hovedrapporter.
Donna Laframboise har i sin utmerkede bok (kan kjøpes her) om FNs klimapanel avslørt en liten flik av det som foregår.