Når det gjelder dens egne medlemmer gjør den gjerne det stikk motsatte, iallfall med hensyn til de mange konservative blant oss, dem som tar avstand fra biskopenes liberale politiske linje. Dette gjelder ikke minst hva angår ukritisk omfavnelse av fremmed innvandring og islam.
Vi har i Norge tre små kristne aviser, med «Dagen» som balanserer seg konformt omtrent på midten, og med avisene «Norge IDAG» og «Vårt Land» på hver sin og helt motsatte side. Førstnevnte er konservativ bibeltro på et meget stramt budsjett - mens sistnevnte er sosialist-kristen og «flyter» på en vanvittig pressestøtte; utrolige 37 millioner. Slik statsstøtte fra gammelt av er kanskje ikke helt uten grunn...
Så har vi to kristne partier, KrF som synes liberal-global (selv etter det nødvendige formann-skiftet) og PDK som er konservativ nasjonal-orientert. For å si det enkelt, her i kort kronikk.
På document.no kunne vi 21/5/19 lese kronikken «Alarmklokkene ringer for Tysklands kirker». Min påstand, det gjør de sannelig for DNK også, dvs den norske kirken. Grunnen til slik tilbakegang kan sikkert forklares på flere måter. Men det bemerkelsesverdige fra Tyskland er angivelig at ikke en eneste prest eller biskop der påpeker kirkens politiske aktivisme som noe «negativt utslagsgivende» hva angår det store kirke-fraværet og utmeldingene.
I Norge tilsynelatende tilsvarende, nemlig biskopenes liberale politiske anskuelser, heller enn enkel hyrde-aktivitet for sine samtlige sogne-barn. Ingenlunde strengt koordinert fra toppen av. Minst av alt fra våre liberale mest kvinnelige biskoper som nå nærmest representer «en-verden» bevegelsen. De søker å fremstille seg på «oss andres bekostning» som rene godhets apostler, uten overhodet å ville diskutere islams nasjonale nedsider. Unnskyld meg, men dette synes en høyst uforstandig norsk «forførelse» uten sunn fornuft og knapt uten tanke for vår kristne etterslekt. Ja, hvor er den tidligere nasjonale patriotismen blitt av? Aldri har Jesus sagt at vi skal overgi oss, tvert imot. Og han har uttrykkelig sagt at vi ikke skal dyrke fremmede Guder.
Dagen og Vårt land vil neppe trykke denne «frimodighet». Håpet står til Norge IDAG som proklamerer på hver eneste forside - avisen som «taler der andre tier». Og i håp om publisering, fortsetter jeg med noen ytterligere refleksjoner:
«Fredens religion» synes den knapt...Se bare hva som skjer i verden med allslags terror i Allahs navn; det taler oss et annet og totalt fremmed sprog imot. Ikke om og av kjærlighet, men om hat og uforstand dessverre. Derved ikke sagt at muslimene også en fremtidig gang kan få sin opplysningstid. Dog det blir rimelig sikkert etter vår tid...Vi som for to år siden feiret Luthers 500 år gamle modige oppstand mot Pave-kirken. Men dessverre, nå går utviklingen oss protestanter raskt imot, for i løpet av kanskje bare 25 år vil Norge være muslimsk kontrollert; enkelt grunnet dagens utvikling mht barne-fødsler. For flertall gir makt og demografien den er ubønnhørlig. Dette er noe muslimene utvilsomt snakker seg imellom om, hjemme. Men deres barn røper dem. Det forklarer også de manges hovmod og deres allerede særs gufne arroganse. For ikke å snakke om økende dis-respekt og kriminalitet. Dette siste søker noen
febrilt å skyve under teppet.
Politikerne flest er feige og mange lever av løgn - iallfall og utvilsomt gjennom mindre enn full sannhet. Hva biskopene lever av synes noe annet enn bibelsk forkynnelse. Derved svikter de sitt hyrde-kall, hva de vitterlig ble vigslet til. De er blitt makt-mennesker og populister, blant annet også tilhengere av fri abort. Og ellers i fornektelse av det skrevne ord. De «tolker» seg til å kunne forsvare seg mot sin Gud.. Det er forgjeves. Fariseerne var også slik, de tålte ikke Jesus komme - seg Gud underordnet.
Teologer, dere må ha meg unnskyldt, jeg har ikke studert bibelen som dere. Men på samme måte som jeg ikke har universitets eksamen diskvalifiserer det meg ingenlunde fra bruk av sunn fornuft - samt patriotisme for mitt kjære fedreland. Jeg vil nesten påstå, heldigvis og tvert imot, fordi min erfaring fra mange situasjoner verden rundt er at de fattige ofte er minst like intelligente, nettopp fordi livets harde lære har gitt dem en sunn og enkel innsikt. Noe det arrogante moderne akademia ofte forkludrer ved ikke å la folk få tenke selvstendig. Tenk bare på universitetenes ensretting for tiden.
Vi har en konge. Han er den norske kirkes øverste beskytter. Men vi kan ikke tvinge ham til å tro...Dog kan vi forvente at han viser respekt for det ærefulle ansvar han har arvet og den apanasjen han oppebærer. Alt for Norge var hans bestefars ord. Men når vi nå ser hans barns livs-valg og oppfatninger og uttalelser er vi mange i tvil om kongedømmet kan fortsette. Jeg har alltid vært konge-tro og det forferder faktisk meg selv, nå å tenke i andre retninger. Men som republikk må vi i fall ha et reelt folke-presidentvalg, ikke gjennom politiker utnevnelser... Jeg grøsser ved tanken på en norsk president som tidligere Stortings-president Dag Terje Andersen eller hans like. Danmarks dronning Margrethe viste vei, intelligent og samlende. Beklager, dette siste ble litt på siden. Med det indikerer samtidig veien vi nå driver, som en lett kork uvegerlig nedover med populist-strømmen.
Jeg setter min lit til fri-kristelige bevegelser og organisasjoner utenom DNK, slettes ikke de flotte store og høytidelige kirkerom og bispe-kapper.. I Russland gjenoppsto kristendommen fra de små bedehus og private kjeller-rom av oppriktige og ydmyke troende. Stats-finansiert kirke-vesen, som alt annet statsfinansiert vesen, får gjerne noe gradvis «muggent» over seg. Slik synes vikeligheten og den demokratisk-politiske menneske-arten å ha blitt.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.
Vi har i Norge tre små kristne aviser, med «Dagen» som balanserer seg konformt omtrent på midten, og med avisene «Norge IDAG» og «Vårt Land» på hver sin og helt motsatte side. Førstnevnte er konservativ bibeltro på et meget stramt budsjett - mens sistnevnte er sosialist-kristen og «flyter» på en vanvittig pressestøtte; utrolige 37 millioner. Slik statsstøtte fra gammelt av er kanskje ikke helt uten grunn...
Så har vi to kristne partier, KrF som synes liberal-global (selv etter det nødvendige formann-skiftet) og PDK som er konservativ nasjonal-orientert. For å si det enkelt, her i kort kronikk.
På document.no kunne vi 21/5/19 lese kronikken «Alarmklokkene ringer for Tysklands kirker». Min påstand, det gjør de sannelig for DNK også, dvs den norske kirken. Grunnen til slik tilbakegang kan sikkert forklares på flere måter. Men det bemerkelsesverdige fra Tyskland er angivelig at ikke en eneste prest eller biskop der påpeker kirkens politiske aktivisme som noe «negativt utslagsgivende» hva angår det store kirke-fraværet og utmeldingene.
I Norge tilsynelatende tilsvarende, nemlig biskopenes liberale politiske anskuelser, heller enn enkel hyrde-aktivitet for sine samtlige sogne-barn. Ingenlunde strengt koordinert fra toppen av. Minst av alt fra våre liberale mest kvinnelige biskoper som nå nærmest representer «en-verden» bevegelsen. De søker å fremstille seg på «oss andres bekostning» som rene godhets apostler, uten overhodet å ville diskutere islams nasjonale nedsider. Unnskyld meg, men dette synes en høyst uforstandig norsk «forførelse» uten sunn fornuft og knapt uten tanke for vår kristne etterslekt. Ja, hvor er den tidligere nasjonale patriotismen blitt av? Aldri har Jesus sagt at vi skal overgi oss, tvert imot. Og han har uttrykkelig sagt at vi ikke skal dyrke fremmede Guder.
Dagen og Vårt land vil neppe trykke denne «frimodighet». Håpet står til Norge IDAG som proklamerer på hver eneste forside - avisen som «taler der andre tier». Og i håp om publisering, fortsetter jeg med noen ytterligere refleksjoner:
«Fredens religion» synes den knapt...Se bare hva som skjer i verden med allslags terror i Allahs navn; det taler oss et annet og totalt fremmed sprog imot. Ikke om og av kjærlighet, men om hat og uforstand dessverre. Derved ikke sagt at muslimene også en fremtidig gang kan få sin opplysningstid. Dog det blir rimelig sikkert etter vår tid...Vi som for to år siden feiret Luthers 500 år gamle modige oppstand mot Pave-kirken. Men dessverre, nå går utviklingen oss protestanter raskt imot, for i løpet av kanskje bare 25 år vil Norge være muslimsk kontrollert; enkelt grunnet dagens utvikling mht barne-fødsler. For flertall gir makt og demografien den er ubønnhørlig. Dette er noe muslimene utvilsomt snakker seg imellom om, hjemme. Men deres barn røper dem. Det forklarer også de manges hovmod og deres allerede særs gufne arroganse. For ikke å snakke om økende dis-respekt og kriminalitet. Dette siste søker noen
febrilt å skyve under teppet.
Politikerne flest er feige og mange lever av løgn - iallfall og utvilsomt gjennom mindre enn full sannhet. Hva biskopene lever av synes noe annet enn bibelsk forkynnelse. Derved svikter de sitt hyrde-kall, hva de vitterlig ble vigslet til. De er blitt makt-mennesker og populister, blant annet også tilhengere av fri abort. Og ellers i fornektelse av det skrevne ord. De «tolker» seg til å kunne forsvare seg mot sin Gud.. Det er forgjeves. Fariseerne var også slik, de tålte ikke Jesus komme - seg Gud underordnet.
Teologer, dere må ha meg unnskyldt, jeg har ikke studert bibelen som dere. Men på samme måte som jeg ikke har universitets eksamen diskvalifiserer det meg ingenlunde fra bruk av sunn fornuft - samt patriotisme for mitt kjære fedreland. Jeg vil nesten påstå, heldigvis og tvert imot, fordi min erfaring fra mange situasjoner verden rundt er at de fattige ofte er minst like intelligente, nettopp fordi livets harde lære har gitt dem en sunn og enkel innsikt. Noe det arrogante moderne akademia ofte forkludrer ved ikke å la folk få tenke selvstendig. Tenk bare på universitetenes ensretting for tiden.
Vi har en konge. Han er den norske kirkes øverste beskytter. Men vi kan ikke tvinge ham til å tro...Dog kan vi forvente at han viser respekt for det ærefulle ansvar han har arvet og den apanasjen han oppebærer. Alt for Norge var hans bestefars ord. Men når vi nå ser hans barns livs-valg og oppfatninger og uttalelser er vi mange i tvil om kongedømmet kan fortsette. Jeg har alltid vært konge-tro og det forferder faktisk meg selv, nå å tenke i andre retninger. Men som republikk må vi i fall ha et reelt folke-presidentvalg, ikke gjennom politiker utnevnelser... Jeg grøsser ved tanken på en norsk president som tidligere Stortings-president Dag Terje Andersen eller hans like. Danmarks dronning Margrethe viste vei, intelligent og samlende. Beklager, dette siste ble litt på siden. Med det indikerer samtidig veien vi nå driver, som en lett kork uvegerlig nedover med populist-strømmen.
Jeg setter min lit til fri-kristelige bevegelser og organisasjoner utenom DNK, slettes ikke de flotte store og høytidelige kirkerom og bispe-kapper.. I Russland gjenoppsto kristendommen fra de små bedehus og private kjeller-rom av oppriktige og ydmyke troende. Stats-finansiert kirke-vesen, som alt annet statsfinansiert vesen, får gjerne noe gradvis «muggent» over seg. Slik synes vikeligheten og den demokratisk-politiske menneske-arten å ha blitt.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.
(Denne kronikken ble først publisert 29.05.2019 i Norge IDAG.)