De liberale fjerner det kristne menneskesynet og forvirrer alle når det gjelder enkle og vanlige begreper som far og mor, mann og kvinne, kjønn og seksualitet.
Dagen skriver (25.06.2019) "om det teologiske forfallet" i Den norske kirke og resten av kirkelandskapet, i frikirker, hos metodister foreløpig bare i utlandet, kanskje også i Den evangelisk–lutherske frikirke og Pinsebevegelsen. Snart har alle akseptert homoekteskapet, det rører seg også i Den katolske kirke. Alle steder kalles det for liberalt.
Kanskje det er på tide å innse at begrepet totalt har skiftet betydning? Liberalt betyr i våre dager for det første at det kristne synet på ekteskapet for mann og kvinne er fjernet fra norsk lovgivning. Alle som var gift før 2009 ble automatisk overført til homoekteskapet. Partnerskapsloven fra 1993 ble fjernet.
Den nye enerådende loven lyder § 1: To personer av motsatt eller samme kjønn kan gifte seg. Før var det unødvendig å nevne kjønn, ettersom bare mann og kvinne kunne ha samleie. Her settes en liten uklar og udefinert gruppes selvdefinisjon likt med virkelighetens realiteter, men den store majoriteten diskrimineres og et gammelt og velbrukt begrep løsrives fra virkeligheten det tilhører.
Liberalt betyr for det andre nå at man diskriminerer en gruppe barn på grunn av deres mors seksualliv og lyver om barnas situasjon, og hindrer dem i å ha et forhold til sin far. Barn av homoseksuelle kvinner mister rett til far.
I Den nye barneloven fra 2009 heter det i § 4 a: Som medmor til barnet skal reknast moras kvinnelige ektefelle eller sambuar, dersom medmorskapen følgjer av ekteskap, vedgåing eller dom. Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor.
Her løsriver man andre gamle og vel brukte begreper som far og mor fra virkelig far og mor, og forvirrer barnas forståelse av fundamentale menneskelige realiteter. Og man lyver om hva rettsapparatet er i stand til å gjøre. Ingen kvinne kan dømmes til å være «medmor», ettersom DNA ikke er bevis i slike saker. Bare menn kan dømmes til å være far.
Å være liberal er summa summarum nå å avskaffe den kristne forståelse av seksualiteten. Gud straffet Onan fordi han hoppet av i svingen og ikke ville besvangre sin avdøde brors kone. Sæden var en kostbar væske.
Barn skulle fødes i ekteskap for å være beskyttet av ekteskapets lovgivning som ga plikter og rettigheter både til mann og kvinne. Nå finnes det nok av sæd i de mange sædbanker og fertilitetsklinikker, også egg og embryoer, ingenting kostbart eller hellig over den lenger.
De liberale fjerner det kristne menneskesynet og de verdier som følger av dette, som likeverd og sannhet, tar fra barn grunnleggende menneskerettigheter, forvirrer alle på et grunnleggende kognitivt plan når det gjelder enkle og vanlige begreper som far og mor, mann og kvinne, kjønn og seksualitet.
Å være liberal er nå å anerkjenne viljen som styrende for både person– og samfunnsutviklingen. Vilje til makt skal være standard for alle. Så hva skal vi kalle et politisk system som aksepterer homoekteskapet og produksjon av farløse (også morløse) barn?
Det beste er sosialistisk individualisme og/eller narsissisme, den enkeltes vilje bestemmer alene hvordan virkeligheten er, og om den idet hele tatt er. Det er lagt en makt inn i de mange forstyrrede og forvirrede viljer, som hittil ikke har eksistert i menneskets historie.
Samtidig blir disse viljene antatt å eksistere i en felles kropp som har politisk makt kun gjennom i sin egen selvdefinisjon. Nye sosiale identiteter finnes opp etter hvert som denne massekroppens vilje trenger dem. Massekroppen skal være uten kjønn (egentlig), uten skjebne (egentlig) og er på vei inn i en transemenneskelighet, styrt av overbevisningen om at fantasien er sannere enn virkeligheten.
Forskjellighet er blitt det verste man vet i et samfunn som hevder å dyrke mangfoldet. Samstemte politiske eliter og mengder med kjendiser har lykkes å få mange til å tro at kropp og sjel er så atskilt, at den ene uten begrunnelse kan betvile eksistensen av den andre, og at krig mellom dem er en evig, naturlig tilstand. Ånden er tatt bort. Det fullstendige tingliggjorte mennesket er nå sin egen skaper.
Og sin egen fiende: Det benekter kjønnets fundamentale betydning for mann og kvinne før kjønnsskifte, men ikke etterpå. De som lever som sitt motsatte kjønn, må fremdeles dø som sitt eget.
Homoekteskapet og planlagte farløse barn i lovgivningen, er både totalt nytt i menneskets historie og anti-kristent. Moderne mennesker tror at de har en kropp. De vet ikke at de er en kropp, enten mann eller kvinne. Denne levende kroppen er dødelig. De er også sjel og ånd, personer med en særegen og begrenset erfaring og bevissthet, skapt av Gud. De er ikke sterke, allmektige viljer som kan vinne over natur og virkelighet.
Liberalt er nå å gjøre menneske selv om til et koldtbord og marked for de indre og ytre organer. Mennesket er både varen og forbrukeren på de mange markeder: Barnemarkedet, rus– og prostitusjonsmarked, menneskehandel, organhandel med mer. Det rette ordet for dette politiske systemet er tyranni, som like gjerne kan være venstre som høyre, tyrannier er alltid morderiske og ondsinnete.
Hva har skjedd med prestene og biskopene? Tretthet, feighet, forvirring og uro, kan være en forklaring, velstand og komfort søken en annen. Utviklingen har vært underveis i århundre. Vantro og dumhet kan være den beste forklaringen, sammen med mangel på respekt for sannheten og vilje til makt.
Ledere kan rett og slett være valgt ut fra gale kriterier. Modige og konfronterende prester har havnet nederst på listen, i alle valg. Liberalerne slåss ikke mot sitt eget tyranni.
Nina Karin Monsen
(Artikkelen ble første gang trykket i Dagen, 5 juli, 2019.)