Den treenige Gud har skapt universet og alt levende og holder alt oppe ved sin kraft. Mennesket er Guds ypperste skapning som er skapt i Guds bilde til samfunn med ham..
Gud dannet Adam av jordens støv og blåste livets ånde inn i ham, og han ble til en levende sjel. Da det ikke var godt for mannen å være alene, skapte Gud kvinnen, Eva. Gud Herren bygde av Adams ribben, en kvinne og førte henne til mannen. Ekteskapet er selve grunncellen i samfunnet. De skal være en enhet, ”ett kjød”, sier Guds ord.
I dag gjør verden imidlertid opprør mot Guds skaperordning og Guds bud, mens Guds folk venter på at Herren skal komme tilbake. Men før Herren kommer tilbake må det skje noe i folkelivet og i naturen. Først må frafallet komme og syndens menneske bli åpenbart, sier apostelen Paulus i 2 Tess 2,3. Han taler her om ”den lovløse” som også kalles ”Antikrist” og ”dyret”. Han skal opphøye seg over alt som blir kalt Gud eller helligdom og utgir seg selv for å være Gud (2 Tess 2,4). Så sier Paulus: ”Og nå vet dere hva det er, det som holder igjen, slik at han først skal bli åpenbart når tiden er inne. For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som holder igjen, må bli tatt bort” (2 Tess 2,6-7).
Spørsmålet en del stiller i dag er: Kommer Antikrist snart? Cand. theol. Øivind Andersen har skrevet en artikkel kalt ”Vekter – hvor langt på natt? (Fra boka ”Fra angst til trygghet”, Lunde & Co`s Forlag 1960). Her nevner han noe om de grunnleggende myndigheter og krefter som Gud har satt i folkelivet for å hindre fri utfoldelse av antikristelige og lovløse krefter. Disse myndigheter er: Guds ord, foreldremyndigheten, lærermyndigheten og øvrighetens myndighet.
Vi vil gjerne komme med noen synspunkt på de nevnte myndigheter ut fra Bibelen og de evangelisk lutherske bekjennelsesskrifter.
Guds ords myndighet
Andersen peker på at så lenge som Bibelen får være autoritet, kristen forkynnelse blir hørt, kristen kunnskap og barnelærdom blir respektert, er det en veldig hindring for antikristelige krefter i samfunnslivet. Så lenge den kristne forkynnelse får tak i folket, har ikke Antikrist mulighet til å utfolde seg fritt.
Men i vår tid er det annerledes. Bibelens autoritet undergraves i dag på de fleste læreinstitusjoner. Den historisk kritiske forskningsmetode er ødeleggende både for synet på Bibelens autoritet og på kristen forkynnelse. Dessverre har også deler av lekfolket blitt smittet av denne bibeloppløsende teologi. Den bibelkritiske og liberale teologi er gift for sjelene. Å gå til Den hellige skrift med et kritisk sinn, er forkastelig og livsfarlig.
Øivind Andersen skriver om den religiøse synd som han betrakter som den farligste i andaktsboka ”Ved kilden” (2. januar), hvor han blant annet sier: ”Den består i at en forkaster Bibelen som Guds ord, eller i at en gjør Bibelen bare halvt troverdig. Og det fører med seg at en forkaster Gud selv og hans råd til frelse”.
Francis A. Schaeffer sier: ”Når vi oppgir noe av Bibelens ufeilbarlighet og autoritet, vil dette etter hvert få stor betydning for teologien og også for alle ting som har med en kristens liv å gjøre” (”Skjebnetime” s. 30).
Når Den norske kirke sier ja til samkjønnet ”ekteskap”, da er det ikke Bibelen som er autoritet lenger, men tidsånden..
Guds ord er sannhet, men de liberale og bibelkritiske forskere og lekfolk opptrer som dommere over Guds hellige og ufeilbarlige ord og åpner dermed opp for forfalls- og frafallskreftene både i samfunnet og kristenheten. Schaeffer sier at liberalisme er troløshet, ”den er åndelig ekteskapsbrudd med vår guddommelige brudgom” (side 64). Derfor kan vi si at brudd med Guds ord og livslover fører til at de lovløse og antikristelige kreftene får utfolde seg mer og mer. Dette er Antikristens ånd som gjør sin gjerning i folkedypet og åpner opp for ”den lovløse”.
Foreldremyndighet
”I foreldremyndigheten har all annen myndighet sin rot” sier Luther i ”Den store katekisme”. Videre sier han at Gud ville at far og mor skulle stå høyere i rang enn alle andre stender og ordninger som han har under seg. Luther satte far og mor så høgt på grunnlag av Guds ord slik at han kan si: ”For Gud har opphøyet foreldrestanden over alle andre, ja han har satt den i sitt eget sted på jorden”. Følgelig bør barna ære og takke sine foreldre for alt hva de har gjort for dem.
Vi skal legge merke til at i følge Guds ord er det foreldrene, ikke øvrigheten som har den avgjørende myndighet over barna. For sosialistene er det motsatt.
Dessverre undergraves foreldremyndigheten i dag. Staten, øvrigheten, tar mer og mer over foreldremyndighetens fullmakt. Dette er en ideologi som står steilt imot Bibelens lære.
Politikken i dag er at begge foreldrene må ut i arbeid. Barn fra ett års alderen blir plassert i barnehager. Da er det forståelig at mange barn får liten kontakt med sine foreldre. Samboerforhold og skilsmisser gjør også situasjonen vanskelig for mange barn, og mange foreldre svikter også sin gudgitte oppgave. Staten sier ja til ”farløse” barn ved å tillate at lesbiske kvinner kan bli inseminert på skattebetalernes bekostning.
Det er blitt sagt at ekteskapet og familien er samfunnets grunncelle. Når det svikter i familien, vil det også i neste omgang svikte i samfunnslivet. Guds vilje er imidlertid å ha faste, trygge og harmoniske hjem slik at det enkelte barn kan utvikle seg til gode samfunnsborgere og gudfryktige kristne. Men ved denne oppløsningsprosess som vi er vitne til i dag, får de lovløse og antikristelige kreftene større innflytelse og makt. Den antikristelige ånd fremmer familieoppløsningen og uorden.
Lærermyndigheten
All annen myndighet, også lærermyndigheten har sin kilde og sitt grunnlag i foreldremyndigheten, sier Luther. Når en far ikke kan oppdra barnet sitt alene, så sender han bud på skolemesteren for at han skal lære barnet opp. Så sier han: ”Alle som en kaller ”overordnede” står derfor ifølge Skriften i foreldres sted og henter sin makt og myndighet fra dem. I Skriften blir de kalt ”fedre” fordi de utøver sitt ansvar i egenskap fra dem”. Vi ser av dette at Luther vurderer lærerne svært høgt og dermed er ansvaret desto større for lærerne til å utføre sin tjeneste i samsvar med foreldrenes vilje.
Dessverre er det få eller nesten ingen som tenker på lærergjerningen og skolen på denne måten i dag. Foreldrene skyves mer eller mindre til sides. Det er den faglige og pedagogiske eliten som vet hvordan all læring og undervisning skal foregå. Det gjelder om å ta barna bort fra foreldrene siden de er som regel mer konservative enn dagens pedagogiske trender tillater.
Hva skjer så i skolen? Autoritetsbegrepet er nesten forsvunnet fra bevisstheten. Følgelig oppstår disiplin-problemer og uro. Barn og unge blir rotløse, respektløse, kravstore og ønsker å nyte alle goder uten å måtte yte så mye selv. I mange tilfeller utviskes grensen mellom det som er rett og urett, sant og løgn i deres bevissthet. Vi kan i den forbindelse ta to eksempler. Som følge av at en har tatt bort den kristne formålsparagrafen i barnehage og skole, og likedan tatt bort kristendommens særstilling i skolen, vil dette føre til en agnostisk og ateistisk skole hvor den antikristelige ånd får stor innflytelse. Hvor mange foreldre ønsker dette?
Som en konsekvens av den nye ekteskapsloven skal alle i skolen lære at heterofile ekteskap og homofile ”ekteskap” er likeverdige. Med andre ord: det som er Guds gode skaperordning likestilles med det Guds ord fordømmer. Dette må lærerne undervise de unge i. Men det er en bevisst forføring av barn og unge. Den nye ekteskapsloven er antikristelig og bærer av Antikristens ånd. Følgelig åpner den veien for den framtidige Antikrist i vårt samfunn både blant unge og voksne.
Øvrighetens myndighet
Øvrigheten er innsatt av Gud, sier Guds ord. Derfor skal en hver underordne seg de myndigheter som Gud har innsatt (Se Rom 13). Apostelen Paulus sier så om øvrigheten: ”For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde” (Rom 13,4). Øvrighetens myndighet er følgelig å straffe det som er galt og opprette grensen mellom det som er rett og det som er galt.
Ifølge Luther hører også landets øvrighet hjemme i foreldrestanden. Han sier: ”For her er en mann ikke far for noen få, men for alle dem som er innbyggere, borgere og undersåtter. Det er gjennom øvrigheten, som våre egne foreldre, at Gud gir oss levevei, hus og hjem, beskyttelse og trygghet”.
Den augsburgske konfesjon (Augustana) artikkel 28, Om kirkemakten, skjelner mellom det verdslige og åndelige regimente. Til det åndelige regimente hører det å forkynne evangeliet og forvalte sakramentene. Det verger sjelene mot ugudelige meninger og gir evige ting. Men øvrigheten verger ikke sjelene, men legemene og de legemlige ting mot åpenbar urett og holder menneskene i tømme med sverd og legemlige straffer.
Den kirkelige makt og den borgerlige makt må ikke blandes sammen, men begge er en gave og velgjerning fra Gud. Derfor må både øvrigheten og kirken respektere sine funksjonsområder (på grunnlag av Guds ord). Det vil si at det verdslige regimente har som basis Gud lov (Lovens 1. bruk), mens basis for det åndelige regimente er Skriften alene.
At Guds gode ordning for kirken og øvrigheten ikke fungerer i dag, er det mange eksempler på. Bibelens livslover og ordninger blir ikke respektert av mange. Heller ikke regjering og flertallet på Stortinget godtar dem. De har forkastet Gud og ringeaktet hans bud. Vi kan i den forbindelse nevne at det tidligere kristendomsfaget i skolen er fjernet. I stedet har vi fått en livssynsnøytral skole, hevdes det, selv om realitetene er at vi har fått en agnostisk og ateistisk skole. Med andre ord har regjering og storting gått ut over sitt mandat og trengt inn på det åndelige regiments område. Her er det bare Gud som skal råde. Bak dette ligger Antikristens ånd. Denne åndsmakt vil nemlig råde over begge regimentene. Med andre ord: øvrigheten er med å åpne vei for Antikrist og er på vei til å bli totalitær.
Flere av Norges lover som for eksempel abortloven (Fosterdrapsloven) og den nye ekteskapsloven, er brudd med Guds lov og skaperordning og har og vil få uhyggelige konsekvenser for vårt land og folk.
Øvrigheten har ved dette overskredet sitt gud-gitte mandat og har forkastet Guds livslover for samfunnslivet. Dette er et opprør mot den levende og hellige Gud, og det vil føre til oppløsning av samfunnslivet. Konsekvensene vil bli mer demonstrasjoner, opptøyer, uro og kriminalitet. De oppløsende og kaotiske tilstander i samfunnet klarer ikke politiet i lengden å hanskes med.
Med andre ord: de klarer ikke å skape ro og orden lenger. Ropet på den sterke mann vil lyde og snart kommer han, Antikrist.
Hva skal og kan vi gjøre i denne oppløsende tid? Vi kan legge fram saken for Gud i bønn. Som profeten Daniel må vi erkjenne og bekjenne våre og landets synder og be om nåde hos Gud.
På grunnlag av Guds hellige og ufeilbarlige ord må vi forkynne hele Guds råd. Forholdet til Jesus Kristus er det avgjørende for alle mennesker. Vi må forkynne synd/nåde, lov/evangelium for alle mennesker, og Guds skaperordning og livslover for myndighetene.
Som foreldre må vi oppdra våre barn i sannhet og gudsfrykt. La oss lære dem den rette veien fra de er små av både til å bli gode borgere i landet og til å bli borgere i Guds evige rike.
Som lærere må vi stå fast på sannheten og ikke vike av fra Herrens livslover og bud hva enn det vil koste. Det samme gjelder for kristne politikere. Guds skaperordning og livslover for familielivet og samfunnslivet gjelder så lenge denne tidshusholdning varer. På denne måten kan vi kristne være en motvekt mot de oppløsende og antikristelige kreftene i samfunnet.
Når alt dette skjer, da skal vi vite at det er Herren som ryster både jorden og himmelen (Heb 12,26). Men disse ting som rystes skal en gang tas bort og da skal det som ikke rokkes bli stående.: ”Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt. For vår Gud er en fortærende ild” (Heb 12,28-29).
La oss derfor gi akt på Guds ord og hans livslover for menneskelivet under alle forhold som møter oss livet!
Olav Hermod Kydland