Andakt av Spikeren.
Igår satt Kirkehøyden og jeg på verandaen og speidet ut over innsjøen. Da sier plutselig Kirkehøyden: "Jeg har alltid hatt lyst til å kjøpe meg en seilbåt og bare seile avsted." - Ja, svarte jeg; da blir du som Jona, som heller ville dra til Tarsis enn å forkynne Guds Ord til hedningefolket i Ninive... Og dermed var en spontan bibeltime på gang.
Det sies at Tarsis var en fønikisk koloni i Spania ved Guadalquivir i nærheten av Cadiz, med rike sølvgruver. Også jern, tinn og bly ble hentet derfra. Kanskje vi kan si at Jona heller ønsket å tilbringe "Herrens glade dager" i Tarsis, istedenfor å utsette seg selv for hån og spott ved å gå ut og forkynne Guds Ord til hedningene?
Kanskje vi også kan se på Jona som et bilde på jødene, som riktig nok er Guds utvalgte folk, men som ennå idag mener at budskapet og løftene bare tilhører dem?
Uansett: Resultatet av at Jona valgte å rømme fra Guds kall og bare seile avgårde, ble som vi leser i Jona 1,4: "Men Herren sendte en sterk storm over havet. Det blåste så hardt at skipet holdt på å bli knust." - Og er det noe jødefolket har erfart opp gjennom hele historien så er det storm, med hat og forfølgelse hvor enn de kom.
Går vi videre i beretningen, ser vi at Jona gikk ned i skipets nederste rom der han la seg til å sove midt i stormen. Dette minner oss sterkt om Jesus som lå og sov i båten mens disiplene var redde for at de skulle gå under, slik vi leser i Matt 8,24-25 "Da blåste det opp en kraftig storm over sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus selv sov. De gikk bort og vekket ham og sa: "Herre, frels! Vi går under!"
Det samme skjer altså i Jona beretningen som vi ser av Jona 1,6: "Skipsføreren gikk da til ham og sa: "Hvordan kan du ligge og sove så godt? Stå opp og rop til din gud! Kanskje guden vil komme oss i hu, så vi ikke går under."
Så sier Jona noe merkeligi vers 12: Han svarte: "Ta og kast meg i havet, så skal det stilne! For jeg vet at det er for min skyld den sterke stormen er kommet over dere."
Hvordan kan vi så applisere disse ord fra Jona til Jesus? La meg gi dere følgende vers som klart og tydelig viser oss sammenhengen:
2 Kor 8,9 "Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: For deres skyld ble han fattig da han var rik, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom."
Fil 2,7-8 "Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. I sin ferd var han som et menneske; han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død."
2 Kor 5,21 "Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet."
Jes 53,5-6 "Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham."
Så kaster de Jona i havet og han blir slukt av en stor fisk. På samme måte kaster jødene Jesus i dødens hav der djevelen forsøker å fortære ham. Dette kan man lese detaljert om både i Salme 69 og i Salme 22. Men siden Jesus selv var uten synd, var det umulig for døden å holde på ham, og etter 3 dager måtte djevelen spy ham opp igjen. Dette er det eneste tegnet jødene får som bevis på at Jesus faktisk var den Messias som han hevdet seg å være - og det tegnet holder i massevis ved Jesu oppstandelse fra de døde.
Mot slutten av Jona fortellingen møter vi en litt merkelig scene der Jona sitter på en høyde utenfor hedningebyen Ninive og venter på at Gud skal straffe hedningene som bor der. Jona har tatt sin tilflukt i en løvhytte der Gud hadde latt en kikajonbusk vokse opp slik at Jona ble velsignet med svalende skygge i den sterke heten. Men ingenting skjer og straffen som Jona forventer uteblir. På toppen av det hele lar Gud en slange stikke kikajon-busken slik at den visner og dør. Dermed mister Jona velsignelsene som Herren hadde gitt ham.
Så leser vi i Jona 4,1 "Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble harm."
"Men Gud sa til Jona: «Har du grunn til å være harm over kikajon-busken?» Han svarte: «Ja, jeg har så god grunn til å være harm at jeg kunne dø.»" (Jona 4,9).
"Da sa Herren: «Du er bedrøvet over kikajon-busken, som du ikke har hatt noe strev med og ikke fått til å vokse, som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt. Skulle da ikke jeg være bedrøvet over storbyen Ninive hvor det bor mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også fins en mengde dyr?»" (Jona 4,10-11).
Her avsløres Jona for den han virkelig er, og vi kan tilskrive ham flere roller:
Som vi har vært inne på tidligere, kan Jonas' oppførsel sammenlignes med jødenes selvhevdelse som Guds utvalgte folk, der de venter og håper på Guds rettferdige dom over hedningene, med all den urettferdighet, forfølgelse og hat som de har måtte tåle gjennom historiens løp. Mens i båten og i fiskens buk tilskrives Jona rollen som Jesus.
Men når alt kommer til alt, er Jonas' oppførsel egentlig et speilbilde av oss selv, der vårt eget Ego hele tiden står i sentrum. For det var ikke kikajon-busken Jona sørget over, men tapet av Herrens velsignelse. Vi bryr oss egentlig ikke om milliarder av mennesker må jobbe livet av seg for at vi skal bli velsignet med billige varer. Også i politikken ser vi hvordan lederne våre er villig til å ofre både land og folk til fordel for egen vinning, mens vi sitter på vår egen lille tue og ønsker Guds rettferdige dom over disse ugudelige hedningene som frarøver oss våre privilegier - eller velsignelser, om du vil.
Grunnen til at Gud ikke ødela Ninive var at både kongen og innbyggerne tok Jonas' advarsel på alvor og vendte om. Og det skulle ikke lange forkynnelsen til. For det eneste Jona sa var: "Om førti dager skal Ninive legges i grus!" (Jona 3,4). La oss derfor gå ut og gjøre alle folkeslag til Jesu disipler, fremfor å seile avgårde til Tarsis.
Spikeren