Kong Haakon VII skal engang ha sagt følgende: "Det eneste som kan redde verden ut av vanskeligheter og alt det onde, er å vende tilbake til den gamledagse kristendom med de kristne verdier, som må gjennomsyre et folk hvis vår kultur skal bestå."
Jeg er helt enig med Kong Haakon VII's utsagn og har faktisk sagt det samme i mange år: "Det eneste som kan redde Norge er kristendommen". Vi må vende tilbake til de gamle kristne verdiene med faste holdepunkter som har fungert gjennom tusenvis av år, både når det gjelder samfunnstruktur, etikk og moral.
Derfor er det alvorlig når vi vet at Erna Solberg allerede i 2003 ønsket seg et muslimsk shariaråd i Norge, etter en idé fra statssekretær Kristin Ørmen Johnsen, som idag er leder for Stortingets familie- og kulturkomite.
10 år senere leser vi at Erna Solberg nektet å be om Guds hjelp da hun ble innsatt som Norges Statsminister. Den 28 oktober 2013, skriver avisen Vårt Land følgende: "Nesten hele den blåblå regjeringen ber Gud hjelpe dem i arbeidet. De eneste som klarer seg uten er ministrene på statsministerens kontor."
Når vi i tillegg leser at Erna tror Norge vil kunne beholde sine kristne verdier, samtidig med at landet fylles opp av muslimer, da skjønner vi at hun virkelig er ute på ville veier. - Tro er ikke avgjørende for verdier, sier Erna Solberg.
På toppen av det hele ser vi hvordan Erna idag tar mål av seg til å "redde verden" med våre skattepenger, og ved å selge ut norske verdier gjennom sin globalistiske politikk. Da vil jeg si det er grunn til bekymring.
Men er det ikke bra at nasjonene samler seg under en felles, globalistisk union, der alle jobber mot det samme mål? Ifølge Bibelen er globalisme ikke en akseptert styreform. Ideen om en slik union er nemlig ikke ny. Den går hele 4200 år tilbake i tid, da Nimrod satte seg fore å bygge det som kalles for Babels tårn, som dagens moderne EU parlament faktisk er en replika av. I så måte kan det være interessant å se litt på hvorfor Bibelen foretrekker separate nasjoner fremfor grenseløs globalisme.
Det ligger faktisk guddommelig visdom bak tanken om separate nasjoner. For vi ble alle skapt med intelligens, men vi ble også gitt frihet til å bruke denne intelligensen til å gjøre både godt og ondt. Med separate nasjoner gis vi mulighet til selv å velge hvordan vi ønsker å leve: Enten i en grenseløs global sammenblanding, eller i vår egen nasjon basert på de verdier som vi selv ønsker å satse på, slik vi idag ser Ungarn og Polen gjør. Nå vil det selvfølgelig finnes både godt og ondt i enhver nasjon, men her vil man i det minste kunne ha faste, egendefinerte styringsformer, fremfor frittflytende, sekulær globalisme.
Vi må lære av fortiden, sies det. I så fall kan vi lære mye av det som Bibelen forteller om tiden før den såkalte syndfloden, da menneskene levde sammenblandet på ett stort superkontinent, uten landegrenser. Under slike forhold ser det ut for at det bredte seg en uhelbredelig ondskap utover hele jorden siden menneskene i sitt fellesskap omfavnet det meste. Derfor splittet Gud dem opp i nasjoner, slik at menneskene kunne velge å skille seg fra det onde. Selv om ondskapen fortsatte å bre seg også etter syndfloden, ble den nå ofte forhindret av kulturbarrierer som oppsto i de enkelte land. Det er nettopp disse barrierene dagens globalisme forsøker å rive ned igjen.
Den globalismen som vi ser idag flyr rett i ansiktet på Guds ordninger med separate nasjoner. Dette bør bekymre, ikke bare kristne, men også sekulære og ikke-troende. For helt siden splittelsen i Babel har menneskene forsøkt gjenforene nasjonene gjennom imperialismen, og idag forsøkes det samme gjennom globalisme. Når vi så vet at ordningen med separate nasjoner er Guds vilje, kan vi være sikker på at djevelen ønsker seg det motsatte.
Det som først og fremst må skje i Norge, er at vi vender tilbake til de gamle familieverdiene, der mor, far og barn holder sammen og skaper et trygt og stabilt hjem. Det er nemlig foreldrene som skal ha ansvar og hovedomsorgen for barna, ikke staten. For som det står i 1 Tim 5,8: "En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro."
Problemet med Norge idag, er at vi har blitt et sekulært land som har forkastet vår tidligere kristne kulturarv. I praksis vil det si at det ikke lenger er så viktig med det første bud: "Du skal ikke ha andre guder enn meg", for nå skal vi - i toleransens navn - være åpne for alle slags guder og religioner.
Vi som var så heldige å få de kristne verdiene plantet inn i våre sinn da vi var små, både i hjemmet og på skolen, hadde ingen problemer med å godta budene om at en ikke skulle lyve, stjele og drive hor. Vi hadde heller ingen problemer med å godta at man skulle elske sin neste og gjøre mot andre som vi selv ville at andre skulle gjøre mot oss. Selv om ikke alle ble så veldig "kristne" av denne opplæringen, ble dette likevel helt naturlige prinsipper for oss, og det er nettopp disse prinsippene hele vår nasjon er bygget på.
Derfor sier jeg: Det eneste som kan redde landet og folket vårt er at vi vender tilbake til kristendommen. Vi må for alt i verden ikke omfavne og underkaste oss globalismen. Norge som land og folk både må og skal hegne om vår nasjonale selvråderett og vår kristne kulturarv med de kristne verdiene i bunn. Gjør vi ikke det, da er vi fint ferdige om ikke så altfor lenge...
Spikeren
(Artikkelen ble første gang trykket i FMIs medlemsblad "Norge Er Vårt" nr 1, 2019.)