Fra Klimarealistene - av Geir Aaslid.
Klimanytt 204, forfattet av Ole Henrik Ellestad
Vi går et nytt valg i møte der menneskeskapte klimavariasjoner retorisk fremstilles som en av verdens største utfordringer med referanse til FNs klimapanel, IPCC. Kritisk høye temperaturer og all verdens negative følgeeffekter er en del av den alarmerende propagandering. Men de senere IPCC-rapportene har dementert en rekke av de nevnte forhold. Parisavtalen og alle klimatiltakene skal bare redusere temperaturen med 0.2 o C i år 2100. Når det hevdes å redde kloden viser det hvor lite IPCC og myndighetene egentlig mener effekten av økt CO2 er – meget beskjeden.
Nedenfor er listet de viktigste punktene for klima. Mange av dem fremgår også av IPCCs mange dementier i deres rapporter.
Klima er ikke miljø.
Klima er langsiktige variasjoner omtrent som årstidene, men på tiårs, hundreårs, tusenårs og millioner av år. Klimavariasjonene kan sees omtrent som årstidene varierer, men på en lengre tidsskala og med variabel intensitet. Sol, vinder og havstrømmer bidrar. Av bakenforliggende faktorer kan nevnes stikkord som endringer i kosmisk stråling, tyngdekrefter og jordrotasjon der selv små endringer, men som fungerer over lang tid, vil gi effekter. En rekke variasjoner er identifisert. I nyere geologisk periode har temperaturen svingt naturlig mellom ca. +4 o C og -6 o C i forhold til temperaturen i det 20. århundre. Slik er vår klodes reaksjoner på alle påvirkningene fra universet, solsystemet og klodens egen natur. Oppvarmingen de siste ca 150 år er i hovedsak en langsom oppvarming etter den Lille istid i tillegg til velkjente kortere naturlige svingninger.
CO2 og varme stimulerer plantevekst og livet på kloden.
CO2 er sammen med vann livets gass. CO2-nivået har variert mellom 180 og 7000 ppm (milliontedeler). Vi er med ca 400 ppm (økning på 120 ppm) inne i en geologisk periode med klodens laveste CO2 nivå. Planter påvirkes under ca 250 ppm og ‘sulter’ under 180 ppm. Historiske data og moderne forskning viser at høyere temperaturer og økte CO2 mengder øker plantevekst og gjør plantene mer resistente for tørke og saltholdig jordsmonn (drivhus har ofte 1000 ppm). NASAs satellittmålinger viser at kloden er blitt 20 % grønnere siden 1979. Professor Toll (tre professorater og håndbok i miljø- og klimastrategi som brukes av FN) har konkludert basert på en metastudie at kloden vil bli et bedre sted for fattig og rik opp til en økning på 2.2 o C. Senere økt til 3 o C. Helt i tråd med FAO som har vist at de 10 viktigste industrivekster stimuleres av økt CO2 og varme. De største landområder for utbygging av jordbruk ligger mot nord der økt temperatur er gunstig. De varme år med 2016 i spissen har hatt rekordliknende avlinger.
CO2 styrer ikke klima.
Det er ingen systematisk sammenheng mellom CO2-nivå og temperatur gjennom de siste 600 millioner år, heller ikke i tiden mellom 1850 og nå. Klodens atmo-, bio- og litosfære er et uhyre komplekst system som ikke kan kan beregnes i detalj ut i fra naturlovene. Observasjoner viser at det ikke er noen systematisk sammenheng mellom variasjoner i CO2-nivå og temperatur. I perioder observeres en systematikk, som etter istidene, stiger først temperaturen deretter CO2-nivået. Også på kortere skala ser en samme fenomen ved at havet avgir CO2. Havet har kapasitet til å lage faste stoffer av all CO2. Kilometertykke kalksteinsedimenter vitner om det. CO2-nivået har variert inntil 20 ganger høyere (7000 ppm). Temperaturen har gått opp uten at CO2 steg (som også mellom 1915 0g 1940) og gått ned mens CO2 steg (i 1940-75). Observasjonene viser at CO2 styrer ikke klima, slik forrige århundres store klimatolog, Hubert Lamb, alltid hevdet.
IPCC er et politisk organ med mandat om å studere menneskeskapte klimaendringer.
Deres utvalgte vitenskapelige eksperter har konkludert at mer enn 50% er menneskeskapt. Pådriverne for etableringen av IPCC var Margareth Thatcher og FN ved de samme miljøer som utarbeidet Brundtlandrapporten. Stimulering av kjernekraftutbygging var viktig. I de senere 12 000 vitenskapelige arbeider er det bare 0.3 % som støtter denne konklusjonen eller en større andel. 8 000 markerte ingen synspunkter. Men mange forskere tilskriver CO2 en beskjeden effekt, som vil være positiv (se tidligere).
Ekstremeffekter vil bli dominert av naturlige variasjoner de neste 20-30 år (IPCC 2012)
Det er ikke flere eller sterkere tropiske sykloner. Det er ikke mer tørke. Det er færre sterke stormer i Nord-Atlanteren i moderne tid enn tidligere (IPCC 2007). Norsk ekstremværstatistikk fra 1991 viser ingen økende tendens. Globalt er det ikke flere eller sterkere sykloner. Heller ikke i Karibhavet. Skadekostnadene er redusert. IPCC dementerte også tidligere skremselspropaganda (IPCC 2013). Golfstrømmen skal ikke stoppe opp, men fortsette å variere. Europa, Grønland, Amerika og mange andre områder på kloden var like varme i Middelalderen som nå, flere steder varmere.
Det er IPCCs forsterkningseffekt fra mer vanndamp som gir de høye anslag av temperaturøkning. Men i den tid CO2 har økt er det blitt målt mindre vanndamp i den viktige delen av atmosfæren. Det gir reduksjon fra en allerede liten teoretisk CO2-effekt.
Professor Ole Henrik Ellestad, KN 204
CO2 er en svak drivhusgass med effekt ved dobling som svarer til bare 1 o C. IPCC postulerer at økt vanndampmengde gir en forsterket effekt på 3-4.5 ganger effekten av økt CO2. Men i de atmosfærelag som IPCC beregner er viktige for drivhuseffekten, observeres en markant nedgang i vanndampmengden. Dette gir motsatt effekt – økt avkjøling som observeres større enn fra økning av CO2.
Det er derfor de naturlige variasjonene som er årsak til de endringer vi ser i dag. Helt innenfor rammen av kjente historiske variasjoner. Kostbare tiltak for CO2-reduksjon er uten effekt på klima.