Arbeiderpartiet ble ille tilredt av velgerne, men kan reise seg fra ustabilt sideleie ved å gjenfinne seg selv og utvikle politikk som bygger på de grunnverdiene som i tre generasjoner gjorde partiet til landets ledende samfunnskraft. Men da må Ap ha distanse til høyresiden og la være å kappløpe med raringene til venstre for seg.
Høyre og Arbeiderpartiet omtales nå for tiden som styringspartiene. Dette er ikke bare en fornærmelse mot andre partier, men også en forvrengning av virkeligheten.
Disse to partiene bør heller omtales som sentralstyringspartiene - det ene verre enn det andre i sin iver etter å sentralisere beslutningsprosesser og offentlige tjenestetilbud. De er begge på kollisjonskurs med folkeviljen og ble begge ille tilredt av velgere mandag. De to partiene har tradisjonelt hatt til sammen mellom 60 og 70 prosent av velgerne. Mandag var det bare 45 prosent som støttet dem.
Dette forteller om en tyngdeforskyvning vekk fra de to litt større partiene, som gjerne fremstiller seg som hovedmotstandere, men som i praksis svært ofte er to alen av samme stykke. De er begge forkjempere for å vikle Norge enda sterkere inn i globaliseringen med eksport av arbeidsplasser, utførsel av nasjonal selvråderett og fri flyt av muslimer. I tillegg kommer usosial skattlegging gjennom bompenger.
Den politikken som gjør at politiet sentraliseres, helsetilbud i distriktene forsvinner og regionale høgskoler avvikles, er regissert av Regjeringen og i all hovedsak støttet av Arbeiderpartiet. Ap er blitt så sterkt svekket fordi partiet ikke lenger utgjør noen forskjell - i store byer heller ikke i forhold til ytre venstre-siden.
Skal Arbeiderpartiet reise seg fra ustabilt sideleie, må partiet gjøre det som visesangeren Finn Kalvik beskrev som «å finne seg sjæl». Ap må gjenfinne seg selv og restaurere den politikken som i tre generasjoner gjorde partiet til dominerende kraft.
Det behøver ikke å være så vanskelig. Sosialdemokrati kan defineres i tre ord: «Skape og dele». Men nå er partiet ikke lenger så opptatt av å skape, mer å dele - som oftest det som andre har skapt. Ap har gjennom oljepolitiske vedtak stimulert kreftene som vil avvikle olje- og gassnæringen og fjerne en kvart million arbeidsplasser.
Nå følger ledende Ap-talspersoner opp med å anbefale regjeringssamarbeid med Miljøpartiet De Grønne. Det vil være det samme som tittelen på en amerikansk film fra 1990-årene: «I seng med fienden». Ap må holde distanse til de tre kommunistiske partiene Rødt, SV og MDG. Partiet må etterleve det gamle ordtaket «Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er». Folk som kjærtegner feiere, får selv sot på seg.
Det er en avsporing å legge skylden på partileder Jonas Gahr Støre for partiets katastrofale utvikling. Han er ingen velgermagnet, men partiets utfordringer blir ikke borte ved et lederskifte. Hvis det var tilfelle, ville det jo bare være å velge ny leder.
Arbeiderpartiets grunnleggende problem er fraværet av en politikk som utgjør en forskjell. Den legendariske partisekretær Haakon Lie hevdet alltid at partiet ved hvert valg må tilby en reform som angår velgere flest. I høst bød partiet på skolemat. Tenk det: Skolemat! Det offentlige skal påta seg oppgaver familier flest ordner selv!
I Arbeiderpartiets gjennombruddsår het det at «Arbeiderklassens frigjøring må være dens eget verk». Partiets gjenreising nå må skje av egen kraft ved å gjenopprette kontakten med folk flest og utforme sin egen politiske plattform. Ap må slutte med å tilpasse seg rivalene og heller legge ørene til jorden og lytte seg frem til velgernes veivalg. Partiet må ikke gjøre som fuglene, som flyr i flokk fordi de mangler antenner.
Partiet må gjenreise distriktspolitikken, utvinne naturressurser, stimulere industrien og på ny bli et sysselsettende verdskapingsparti. Og så må partiet temme globaliseringen, stanse islamiseringen og gjøre nordmenn mer selvstyrende i eget land.
Det var slik tidligere statsminister og partileder Trygve Bratteli tenkte da han forklarte partiets suksess med at «Vi forsto vår samtid og ga svar som folk trodde på».
Denne suksessoppskriften kan meget vel gjentas i en ny tid.
Ragnar Larsen