Du står ved en slik snacks automat (vi har dem fortsatt på ferger). Du ser en sjokolade i glasset som frister noe aldeles. Du sjekker lommeboka for mynter. Du har har råflaks og ser at du har 2 stk 20-kroninger.
Du myser bort på din utvalgte sjokolade, som skal gjøre deg lykkelig, og ser at du har råflaks IGJEN. For sjokoladen koster akkurat 20 kroner... tilfeldigvis. Hadde den kostet 21 kroner så hadde hele greia vært kjørt. Ingen spontan lykkefølelse dermed.
Du tenker kanskje at den er overpriset, men pytt. Du er ikke gjerrig.
Så du putter på 20 kroner og FORSIKRER deg om at du ikke bommer på din sjokolade og trykker på riktig knapp. Naboknappen hadde vært total katastrofe!
Men ingenting skjer.
Du prøver å dunke litt diskret i blikkboksen, men nei!
Så du putter på en ny 20-kroning i håp om at det var uflaks, og at du får BÅDE sjokoladen og pengen din tilbake.
Ingenting skjer...
Nå har du brukt 4 ganger så mye penger som salgsverdien til sjokoladen, og 20 ganger kostverdien.
Du grunner ulykkelig over din tragedie, og kommer plutselig på hva som er problemet: The system is rigged! Du er lurt trill rundt av bildet (reklamen) av sjokoladen, men det var aldri slik at du skulle få nyte den, selv ved å betale ågerpris.
Slik er det også med valg.
Velgere delt opp i tre grupper:
1. Optimisten leser alle partiprogram og finner det han/hun syns er best. Og 8 av 10 gode saker er vel greit nok?
2. Pessimisten plukker aldri ut parti fordi det er et bra parti,
men fordi man tror dette partiet gjør minst skade. Jo latere og mer skulking fra politikernes side, desto bedre.
3. Realisten derimot tenker: Drit i!
De fleste ikke-kommunister blir lurt. Hver gang! I alle tre kategoriene.
Stemmer vi på "bompengepartiet" så får vi helt garantert anarkister og SV'ere med SUV på kjøpet.
Stemmer vi på kristelige partier så risikerer vi å få med høyrefolk fra ytre Bærum.
Etc...(tør ikke å være malerisk i disse tider).
Hva enn vi stemmer på så fungerer ikke demokratiet slik det var ment. Nemlig at en stemme styrer de som styrer. FrP er et glimrende eksempel. Partiet som ble etablert på å være antiskattepartiet, er nå skattepartiet fremfor noen. Rikmannsarvingen Støre, som griner og hater seg selv så grassat at han ønsker noen øker skatten hans ufrivillig, vrir sine hender og klarer ikke å få tak på FrP's sosialistisering. Hva kan han egentlig gjøre?
Jeg vet hva jeg skal gjøre.
Ten4