Ordskiftet om klima blir mer og mer hysterisk. Sa vi ordskifte? Det er mest fanatiske monologer hvor folk med andre synsmåter enn klimajuntaen blir utskjelt og forfulgt. Ettersom knapt noen har vett og forstand til å ta til motmæle mot fantasifullt tankespinn, har meningsmanipulatorene lett spill for å skape frykt og skam.
Klimagalskapen har nå nådd et nivå hvor det bare måtte komme: Folk må av klimahensyn belage seg på å bli kannibaler og godt voksne nordmenn bør innstille seg på redusert stemmerett fordi de ikke forstår så mye av klimaspørsmålene.
Det var i NRKs Dagsnytt 18 for tre-fire uker siden at en representant for Oslo-eliten tok til orde og argumenterte intenst for at eldre mennesker må få begrenset stemmerett siden de begriper så lite av tidens klimaspørsmål. Han mente at velgernes stemme må vektes etter alder - jo eldre, desto mindre stemmetyngde. Tre eldrestemmer mot én ung.
Magnus Söderlund er professor ved Handelshögskolan i Stockholm. 2. september fremholdt han på TV4 at verdens klimaproblemer er så alvorlige at avdøde mennesker bør brukes som menneskemat - i stedet for at likene råtner i jorden på kirkegårder eller brennes til aske på krematorier, noe som i begge tilfelle avgir klimagasser. Professoren gjentok sitt budskap på den store matmessen Gastro Summit dagen etter. Kannibalisme skal altså bidra til å sikre klodens klimatiske fremtid. - Spis hverandre og redd klimaet!
Vi ber leserne om ikke å spy i vemmelse, men heller ta vanviddets eksempler til seg som en forsmak på hva en har i vente når samfunnsdebatten går enda mer av hengslene. Diskusjonen om klodens klima har nå fått et innhold og nådd et nivå hvor en må bruke medisinske diagnoser for å gi dekkende beskrivelser.
Mange i klimajuntaen later til i politisk forstand til å lide av paranoid schizofreni med psykotiske tvangstanker. Når en talsmann for Miljøpartiet De Grønne i går offentlig sammenlignet norske oljearbeidere med «nazister og slavedrivere», er det et klart bevis på alvorlige personlighetsforstyrrelser. SS-bødler i Auschwitz og apartheid-fyrster i Sør-Afrika kommer i MGDs bilde til kort overfor selveste verstingene - oljearbeidere på norsk sokkel.
Klimaet i verden har skiftet fra tidenes morgen til denne dag. Det har med variert solpåvirkning å gjøre. Det er sult med tilhørende underernæring og sykdom som er det største verdensproblemet - ikke at temperaturene svinger en smule med visse mellomrom.
Likevel har det festnet seg en oppfatning av global klimakrise, noe som er helt feil. Klima er blitt den nye religionen - også i Den norske kirke, hvor Jesus er ved å bli statist.
Norske politikere snakker uavlatelig om «klimakrisen», men hvor er den? Vi reiste i sommer gjennom Hedmark, hvor fylkestinget har erklært klimakrise. Vi merket ikke noe til klimakrise verken i Østerdalen, Solør eller på Hedemarken. Klimakrisen må da i tilfelle være et lokalt forhold i Odalen. Hedmarkinger ellers lot ikke til å være det minste klimakrisepåvirket. Det er ingen klimakrise i resten av verden heller, men derimot en plastkrise. Plast på avveie har ikke noe med klima å gjøre, men skyldes helt andre forhold.
Et svensk jentebarn i puberteten reiser verden rundt og mottas som en åpenbaring. Jenta har talt i FN og møtt selveste pave Frans. Den katolske kirke har jo barnehelgener fra før, så kanskje den svenske jentungen snart blir kanonisert som Sancta Greta.
Når pubertetsbarn blir betraktet som politiske helter, er det et nytt tegn på at det internasjonale samfunns styringsmekanismer er i ulage. Jentungen og hennes bakmenn spiller rått på en innbilt frykt. Ved å skape politiske psykoser blir det lettere å få folk til å godta overgrep fra makthavernes side, slik at samfunnsutviklingen kan styres i bestemte retninger. Verdenshistorien er overfylt av eksempler på følgene av slike hersketeknikker. Klimafrykt og skamfølelse blir et redskap i behendige regissørers manipulering av folket.
Så får folk i utviklingsland heller dø av sult og sykdom på klimaevangelistenes alter.
Ragnar Larsen