 |
| Du kan kjøpe boken ved å klikke på bildet. |
Kjell Skartveit vil advare kristne mot ideen om at man kan åpne for likekjønnet ekteskap uten samtidig å åpne slusene for den totale normløsheten. Foto: Privat
Kristne som står for det klassiske synet på ekteskapet må være forberedt på å bli sett på som «onde», advarer bokaktuelle Kjell Skartveit. Han tror stadig flere vil få problemer med å stå imot det økende presset om å akseptere vår tids radikale kjønnsideologi.
Kjell Skartveit er lektor i videregående skole med fagene statsvitenskap, økonomi og historie. Han er politisk aktiv i Partiet De Kristne og fast skribent på Document.no.
Denne uken lanserte han sin nyeste bok, som har fått tittelen «Normløst» og utgis av Document forlag.
– Boken er en gjennomgang av hvordan radikal kjønnsteori er blitt innført i Norge som et normativt utgangspunkt for norsk lovgivning. Det har skjedd uten at verken Stortinget eller det norske folk har drøftet det, sier Skartveit.
Boken er en videreutvikling av «Samlivsrevolusjonen», som kom for to år siden, men denne er mer omfattende og grundigere og tar opp flere temaer.
Omfattende revolusjon
Forfatteren mener vi har vært vitne til en ny seksuell revolusjon etter innføringen av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven i 2008. Og den nye revolusjonen er langt mer omfattende enn den forrige.
– Det er en fullstendig revolusjon seksuelt og etisk, men det handler også om menneskesyn. Man har innført et dualistisk menneskesyn, og det har radikale konsekvenser, sier han.
Slik Skartveit ser det innebærer menneskesynet bak den radikale kjønnsideologien et skarpts skille mellom det fysiske og det mentale ved en person. Man er ikke lenger det kjønnet man er fysisk født med, men det kjønnet man føler seg som. Og dette kan skifte i ulike perioder, for kjønnsforståelse er flytende og legning ikke noe som er fastlagt. I denne virkelighetsoppfatningen blir det ikke plass til normer for rett og galt når det gjelder seksualitet og samliv.
Idealet er normløshet
Skartveits gjennomgang begynner da partnerskapsloven ble innført i 1993.
– Den loven førte ikke til endringer i skolen, diskrimineringslovgivningen eller synet på kjønn. Årsaken til det var at partnerskapsloven ikke handlet om barn, sier forfatteren.
I Skartveits analyse er innføringen av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven den første store skansen som falt langs veien mot det normløse samfunnet.
– Da fikk likekjønnede par tilgang til barn. I det øyeblikket du tillater at to kvinner skal kunne få barn, må du gjøre noe med forståelsen av kjønn. For med en tradisjonell forståelse av at kjønn har en betydning, ville alle si at det er et overgrep mot et barn å ikke gi det en farsmodell. Det måtte få konsekvenser at man utelukket far, sier Skartveit.
Han påpeker at homobevegelsen har vært splittet i synet på denne utviklingen. Mens homofile i klassisk betydning, fikk det de trengte i partnerskapsloven, kjempet tilhengerne av den mer ytterliggående kjønnsteorien videre.
– I radikal kjønnsteori finnes det ikke grupper eller legninger. Toleranse er ikke lenger målet, for det forutsetter en majoritet og en minoritet, derfor fjerner man hele det begrepet og inkluderer alle i den samme definisjonen. Alle velger sin egen legning. Vi er alle formbare nytelsesklumper. De som identifiserer seg med kjønnet de biologisk sett har, kalles for «cispersoner», men i morgen kan orienteringen skifte, for kjønn er flytende og følelsesbasert. Normløshet blir idealet, beskriver han.
Elitestyrt
– Dette er en elitestyrt revolusjon som har kommet ovenfra, ikke fra grunnplanet.
Like etter at den nye ekteskapsloven var vedtatt, la den daværende rødgrønne regjeringen frem en handlingsplan for LHBT-politikken, der de slo fast at Norge bygger sin politikk på «Yogyakarta-prinsippene». Dette er et sett prinsipper for hvordan menneskerettighetene skal anvendes på temaet seksuell orientering og kjønnsidentitet, utmeislet av en gruppe interessenter som var samlet i den indonesiske byen Yogyakarta i 2006.
– Menneskerettighetene tolkes i et radikalt kjønnsperspektiv, beskriver Skartveit.
FN har omfavnet prinsippene og Skartveit viser i boken hvordan norsk lovverk og offentlige dokumenter stadig oftere understreker at dette er prinsipper man bygger på og støtter.
Yogyakarta-prinsippene har vært åpent diskutert i både FN og EU. Det har ikke manglet eksponering. Til tross for dette, er svært få i Norge kjent med debatten.
– De som har vært litt i opposisjon, har ikke orket å gå inn i materien, mener Skartveit.
Loven fra 2016 om adgangen til at personer helt fra seks års alder kan få skifte «juridisk kjønn», er en logisk konsekvens av at man har omfavnet disse prinsippene, påpeker han.
Diskriminering
Nøkkelordet for hvordan denne normløshets-ideologien har vunnet terreng så raskt, er diskriminering, analyserer forfatteren.
– Det er gjennom diskrimineringsbegrepet at vi skal tvinges til å akseptere denne ideologien. Klassisk diskriminering innebærer at man på usaklig grunnlag nekter noen tjenester. Men den nye diskrimineringsforståelsen handler om at man ikke skal få lov å si at noe er sant med hensyn til kjønn, seksualitet og samliv. Man skal ikke få lov å si at noe er rett eller galt, ikke i skolen og ikke til sine egne barn hjemme, forklarer han.
Derfor er han sterk motstander av den nye diskrimineringsloven, som han mener har innført denne forståelsen i det norske lovverket.
– Når den som er uenig, beskyldes for å begå hatefull tale, har man ikke lenger en saklig ideologisk diskusjon, konstaterer han.
En ny type forfølgelse
Han advarer om at kristne som vil bli stående på den klassiske overbevisningen om ekteskapet og kjønnsforståelse, må forberede seg på å bli betraktet som «onde».
– Dette er nytt i kristenhetens historie. Kristne har alltid før blitt sett på som snille, om enn kanskje dumme, men at man blir sett på som ondskapsfulle, er noe nytt.
Når det blir oppfattet at noen vil nekte andre å leve det livet de selv mener er det beste, er det dette man vil bli utsatt for, erfarer han.
– Dette er en ny form for forfølgelse, som er vanskelig å forholde seg til. Det vil være tøft, og jeg tror mange ikke vil klare det og i stedet gi etter.
Må prege lovverket
Skartveit oppfordrer til frimodig tro på at det kristne verdensbildet bør få prege lovverket.
– Mange av dagens kristne er blitt avstumpet i tanken om hva staten skal få lov å regulere. De har glemt at da Norge ble kristnet, fikk man en kristenrett, og den var god for samfunnet.
Han understreker at staten er nødt til å ha et normativt utgangspunkt og et syn på hva et menneske er.
– Dersom statens normative utgangspunkt er at det ikke finnes kjønn eller en etikk som er den rette for sex og samliv, betyr det at polygami og alt annet bør bli lov. Da blir spørsmålet om det er en ulovlig diskriminering å si at polygami er feil, eller å mene at to homofile menn ikke bør få lov å dra til USA og kjøpe seg barn. Ifølge dagens lovverk er jeg diskriminerende hvis jeg sier at jeg støtter en lov som ville gjøre det umulig å skaffe seg barn på den måten.
– Dersom man godtar at det er slik, bryter man med en 3.000 år gammel jødisk-kristen tradisjon, den troen som har gitt oss menneskeverdet. Menneskeverdet kommer av en åndelig åpenbaring, og når staten ikke lenger anerkjenner den åpenbaringen, er det fritt frem. Vi trenger å komme tilbake til Gud, kall det gjerne en vekkelse. Det var troen på Treenigheten som ga oss normene.
Kan ikke få «halve pakken»
Kjell Skartveit vil også advare kristne mot ideen om at man kan åpne for likekjønnet ekteskap uten samtidig å åpne slusene for den totale normløsheten. Han opplever at dette er en vanlig tanke blant dem som støtter Den norske kirkes vedtak om å ha to syn på ekteskapet, og ser at den samme diskusjonen seiler opp i enkelte frikirkesamfunn, som Metodistkirken.
– Man har et valg mellom to «pakker». Enten holder man fast ved det klassiske synet, eller så må man akseptere at normløshet er blitt den nye normen. Regnbuen er total, det er ingen middelvei. Det er konklusjonen hvis man tenker gjennom dette, både filosofisk-teoretisk og empirisk.
Skartveit varsler at flere politiske saker de neste månedene vil komme til å berøre denne problematikken. Det ligger blant annet inne forslag til Stortinget om å innføre en tredje kjønnskategori og at «normkritikk» skal bli en del av undervisningen i skolen. Og diskrimineringslovgivningen kan komme til å bli omfattet av straffeloven.
– Hvis du står opp mot disse forslagene, er du ikke lenger «god». Da er du definert blant de onde, de som ikke vil beskytte de svake minoritetene. Det er en retorikk som er fryktelig vanskelig å forsvare seg mot, kommenterer han.
(Artikkelen ble første gang publisert i NORGE IDAG 09.10.2019.)
(Artikkelen ble første gang publisert i NORGE IDAG 09.10.2019.)