Av Ragnar Larsen.
Valgresultatet i Polen var ikke bare en folkelig tilslutning til vellykket politikk, men også en oppmuntring for alle demokratiske krefter i Europa som kjemper for folkets velferd mot umyndiggjørende fremmedstyre.
Polsk opprør mot elitenes globalisme 15. oktober 2019.
Søndagens parlamentsvalg i Polen viser at polakkene er fornøyd med sin regjering. Regjeringspartiet Lov og rettferdighet fikk en tilslutning som fortsatt gir partiet rent flertall i nasjonalforsamlingen Sejm.
Valgresultatet avspeiler tilfredshet med en regjering som har fått mye til. Polen opplever en nesten eventyrlig vekst i økonomien. Ikke noe EU-land kan måle seg med den økonomiske fremgangen i Polen. Næringslivet går nå så bra at ledigheten er på et lavmål og polske arbeidstakere i andre EU-land vender hjem igjen.
Den økonomiske veksten har gitt regjeringspartiet økonomisk bærekraft til en aktiv utjevningspolitikk. Barnetrygden er hevet til et nivå som monner. De svakest stilte har fått mer å rutte med. Dette er som en kopi av den politikken som sosialdemokratiet i Vest-Europa en gang sto for: Skape og dele. Eller som Einar Gerhardsen pleide å si: Ingen bør få kake før alle har fått brød.
Den norske regjeringskanalen NRK var raskt ute med å stemple valgvinneren som «høyrepopulistisk». I ekkokammeret på Marienlyst rokker en ikke ved klisjeene. For folk flest vil det være vanskelig å omtale et parti som støttes av annenhver polakk som ekstremt og populistisk. Men for norske og elitestyrte medier er ethvert avvik fra det oppleste og vedtatte storbyliberalistiske evangelium noe skummelt og farlig.
I Norge og andre vesteuropeiske land skjer det motsatte av Polen. Småkårsfolk tynes hardere enn før gjennom velferdskutt for å finansiere muslimimporten. Polen ledes derimot av folk som mener landet er til for polakker - ikke fremmede inntrengere.
Polen har fått kjeft fra Brussel for at landet ikke vil la seg islamisere, men den polske regjeringen har - i motsetning til herskerne i EU-land flest - bred støtte i folket. Kritikken fra impotente EU preller av. Polakkene vil være herrer i eget hus. Landet har i århundrer vært kasteball mellom Berlin og Moskva og har fått nok av fremmedstyre.
Makthaverne i Warszawa blir også kritisert for at det er regjeringen som oppnevner dommerne. Hvem skulle det ellers være? Det er jo akkurat som i Norge, hvor det er regjeringen som utnevner dommere i alle rettsinstanser. Rettsapparatet er politisk styrt i alle demokratiske land: En folkevalgt nasjonalforsamling vedtar lovene og en regjering utgått av nasjonalforsamlingen utnevner dommerne.
Polen er det mest katolske landet i Europa. Kirken står sterkt både gjennom kultur og folkelig oppslutning. I vår tid fikk Kirken ekstra respekt sammen med den frie fagbevegelsen å gå i spissen for kampen mot de makthaverne som frem til 1989 bestyrte landet - og som i mange tiår var den norske venstresidens favoritter.
Valget søndag ble en seier for katolske familieverdier. Regjeringen har ført en venstreorientert sosialpolitikk og høyreorientert verdipolitikk. Det gjenvalgte regjeringspartis politikk kan omtales som nasjonal og sosial. Polakkene liker dette.
Ingen kan unngå å lese det polske valgresultatet som et rungende nei til Vest-Europas rådende ideologi: Globalisering og islamisering. Dette konseptet er i ferd med å ruinere det politiske landskapet i de fleste EU-land. Sosialdemokratiet har gjort seg selv utryddingstruet og konservative partier sliter voldsomt. Over alt ser en hvordan småkårsfolk må bære byrdene for islamisering og bli offer for den nye religionen: Klima.
Folk i hele Europa gjør nå opprør mot islamisert globalisme. Verdensdelen ville bli et bedre sted å leve om flere land fikk nasjonalkonservative og sosiale partier som setter folkets interesser og nasjonens behov i første rekke.
Polske velgere har vist veien.
Ral