Fra document.no av Tore Kristiansen.
Selskapet som eier og driver kosmetikkjedene Vita og Loco er konkurs. Rundt 1300 ansatte er berørt. Det kommer syv år etter at Vita-kjeden erklærte boikott av produkter fra Israel. Er det noen sammenheng?
Oktober 2019 kom det melding om at selskapet som eier og driver kosmetikkjedene Vita og Loco er konkurs. «Til sammen berøres rundt 1.300 ansatte», skriver E24.
Ifølge nettsiden til MIFF (Med Israel for fred) vedtok kosmetikk-kjeden Vita i 2012 å boikotte den israelske produsenten Ahava. Norske Israel-venner, som det er ganske mange av rundt om i landet, ble rasende. De satte i gang en motaksjon mot boikotten. Facebook-gruppen Boycott Vita. Support Israel fikk 1700 medlemmer på bare to døgn, opplyser Miff.no.
Vita-kjedens begrunnelse for boikotten skal være hentet fra kjedens «etiske retningslinjer», der det i et punkt heter at:
«Produksjon og bruk av naturressurser skal ikke bidra til å ødelegge ressurs- og inntektsgrunnlag for marginaliserte befolkningsgrupper, for eksempel ved å beslaglegge store landarealer, uforsvarlig bruk av vann eller andre naturressurser som befolkningsgruppene er avhengig av.»
Da Vita innførte sin Israel-boikotten, skrev MIFF følgende:
«Det har aldri vært noen arabisk (eller palestinsk) befolkning av betydning i dette ørkenområdet. Kibbutzen har ikke fortrengt noen, men gitt positive ringvirkninger for befolkingen i hele dødehavsområdet.
Israel kontrollerer området lovlig inntil det blir inngått en fredsavtale som trekker opp endelige grenser.»
Hva kan så denne boikotten ha hatt å si for Vita-konkursen? Det er ikke godt å si eksakt, og vil kun bli spekulasjoner. Men det er neppe boikotten som er hovedårsaken at det gikk nedenom.
Miff skriver da også, edruelig nok, at trolig er det liten, direkte kobling mellom boikotten og konkursen. Men de påpeker som sant er at «det aldri lønner seg å skremme bort store kundegrupper.»
For det er sannsynlig at Vita har mistet en del kunder på dette, både som følge av Miffs aksjon og ved at andre, kritiske forbrukere har fått med seg saken. Mange blir irriterte når butikker og bedrifter skal fremstå som bedrevitende «verdenspolitikere», og prakke på en politiske standpunkter sammen med diverse varer og tjenester.
Det «grønne» engasjementet som nå brer om seg, er et annet eksempel på denne misjoneringen som en del næringsdrivende nå bruker tid og energi på.
De opprinnelige ca. 1700-2000 som i 2012 innledet sin «motboikott» overfor Vita, har trolig fortsatt sin aksjon. I tillegg har de nok arbeidet iherdig med å verve flere deltakere til kampanjen, i sine familier, på arbeidsplasser og i lokalsamfunn. Slikt kan spre seg fort, og på 7 år kan det ha hatt sin virkning. Små og store innkjøp er gjort andre steder enn hos Vita.
Samtidig er det tvilsomt om Vita har fått særlig med nye kunder gjennom sin beslutning om å boikotte Israel, selv om det ikke kan utelukkes at det har hatt en viss positiv effekt i enkelte grupper.
Summa summarum er antagelig det økonomiske nettoresultatet ved aksjonen et ikke helt ubetydelig tap. Det er jo ikke noe man ønsker seg i den tøffe varehandelen. Noen tusen kunders omsetning i løpet av et år kan gjøre en merkbar forskjell i et presset marked.
Spesielt blir dette interessant i lys av at Vitas konkurs ifølge E24 virker å være basert på et underskudd på kun 4,3 millioner kroner. Det er et påfallende lite beløp i en så stor kjede. Tap av omsetning/fortjeneste fra noen tusen kunder kan være en medvirkende faktor i at et slikt tap oppstår.
I kjølvannet av en konkurs er det vanlig at de ansvarlige prøver å finne svar på hvorfor det gikk som det gikk. Det er rimelig at kjedens Israel-boikott blir sett på med kritiske øyne i den prosessen. Var det nå egentlig så smart? Hva ble oppnådd, annet enn å miste en del kunder rundt omkring?
Det er foreløpig uklart hva som vil skje med Vita-kjeden videre.
«Styret håper det kan være grunnlag for at hele eller deler av virksomheten kan drives videre etter konkursen», skriver E24.
Med tanke på de mange ansatte i butikkene rundt om i landet, er det naturlig å slutte seg til håpet om en slik løsning.
Men for de nye eierne er det nok et godt tips å ha fokus på best mulig drift av butikkene, og ikke dra ansatte og kunder inn i betente spørsmål som midtøstenkonflikten. Å slette noen paragrafer i de «etiske retningslinjene» bør være en fornuftig start.
Driv handel, ikke politikk.