Ap fortsetter å falle på målingene og tas snart igjen av Senterpartiet. Partiet faller for eget grep. Ap er et offer for selvskading.
Arbeiderpartiet kommer seg ikke ut av en vedvarende nedadgående velgerspiral, og gir seg selv stadig nye bidrag til å forbli der. Partiet plager både velgerne - og seg selv.
Ukens (så langt) tre meningsmålinger avspeiler svinnende velgertillit. I VGs måling onsdag falt Ap 3,3 prosentenheter i forhold til foregående måned. Samtidig stiger Senterpartiet til 20 prosent på en av målingene. Ap, Sp og Høyre er nå i praksis like store partier med hver i overkant av 20 prosents oppslutning.
Hvis utviklingen fortsetter og Solberg-koalisjonen taper valget om 22 måneder, kan det meget vel skje at Sp blir største parti og at Trygve Slagsvold Vedum blir statsminister. For første gang på over 90 år blir Ap ikke lenger landets største parti.
Ap har tapt to stortingsvalg på rad og viser ingen tegn til bedring. Partiledelsen har ingen troverdig plan for å lede partiet ut av vanskelighetene. Og det forsterker partiets krise at ingen i partiet åpent tør å opponere mot den politiske tomgangen.
Da Jonas Gahr Støre gjestet landsmøtet i Fellesforbundet for tre uker siden, fikk han klar beskjed om å skifte ut rådgiverkorpset med folk som har nærkontakt med virkeligheten. Partiledelsen trosser rådet. Nestleder Hadia Tajiks rådgiver slutter for å gå til NHO og erstattes med en PR-agent fra byrået First House. Sentrale premissleverandører blir PR-agenter og erstattes med resirkulerte PR-agenter.
Partiets egen evne til nytenkning er så svak at en har måttet utstyre seg med en såkalt tenketank. Lederen ble rekruttert fra direktørsjiktet i Den norske Bank. DnB er en ledende finansinstitusjon, men det er hittil ikke kjent at banken rår over spesielle ressurser som kan bringe et forfallent sosialdemokratisk parti tilbake på sporet.
Henrik Ibsen beskrev en av figurene i sitt skuespill Kongsemnene som «Viljeløst vimrende, vet ei hvor hen». Det er en beskrivelse som 150 år senere passer godt på Ap. Partiet er uten retning. Det en gang ledende næringslivspartiet har for eksempel vedtatt en oljepolitikk som skaper usikkerhet om fremtiden for landets hovednæring.
Jonas Gahr Støre ordlegger seg etter tilhørernes forventninger. Onsdag var han på en miljøtilstelning hvor han tok til orde for å gjøre oljefondet til «Et politisk redskap» med vekt på «grønne» investeringer ute i verden. Støre forsikrer at slike investeringer skal være lønnsomme, men allerede her avslører han hvor lite han vet. Verden er full av kapital. Hvis «grønne» investeringer er lønnsomme, trengs det ikke penger fra det norske folks pensjonsfond. Private investorer vil stå i kø. Det er når utsiktene til inntjening ikke er der, at det gripes til politiske kreditter. Gahr Støre avslører seg. Han ønsker å sløse vekk folkets penger for å blidgjøre MDG'erne - og sikre Ap's makt.
Partisekretær Kjersti Stenseng sa det like ut i et avisintervju forleden: Partiets gjenreisning skal skje ved en mer «grønn» politikk. Folk på Toten har et uttrykk om at en «itte ska kappflyge med kalva». Men det er det Ap har tenkt å gjøre. Partiet skal løpe om kapp med og kopiere røde og grønne kommunister i Rødt, MDG og SV. Dette er hva tidligere nestleder Einar Førde pleide å omtale som «sure utgrupper». Samtidig er partiet støttespiller for Høyre i forsvarspolitikken og stilte seg bak politireformen. Ap har glemt det gamle ordtaket «Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er».
Arbeiderpartiet ble et stort parti fordi partiet utgjorde en forskjell. Det gjør ikke partiet lenger. Trygve Bratteli forklarte partiets suksess med at «At vi forsto vår samtid og ga velgerne svar de trodde på». I dag gjør ikke partiet noen av delene.
Partiet har sin svakeste ledelse på 98 år. Når vi ser bilder av Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik sammen, minnes vi ordtaket om at «En ulykke kommer sjelden alene».
Ral
(Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.)