Av Olav Hermod Kydland.
H. E. Wisløff (1902-1969), som i sin tid var biskop i Sør-Hålogaland, skrev i en av sine bøker om de tre dørene. (”Trygg tross alt”, Luther forlag). Han nevnte først inngangdøra til livet, da den enkelte ble født. Den andre døra kalte han utgangsdøra fra livet, ved døden.
Den tredje døra kaltes nådedøra, det vil si døra inn til Gud.
Hver dag går inngangsdøra til livet opp, og det fødes mange barn omkring på jorda. Men samtidig går også utgangsdøra fra livet opp og mange mennesker dør.
Ved inngangsdøra til livet er barnet hjelpeløst og avhengig av sine foreldre eller eventuelt av andre omsorgspersoner. Det skal vokse og stadig lære nye ting ettersom åra går.
Livet arter seg forskjellig for det enkelte menneske. Noen plages hele livet av dårlig helse eller sjukdom. Andre igjen har god helse, men uheldige forhold gjør at livet blir sårbart og vanskelig, atter andre igjen, men kanskje ikke så mange, går friske og raske gjennom hele livet.
Noen dør som barn, andre igjen midt i voksenlivet og atter andre i høg alder. Men ingen vet med sikkerhet når utgangsdøra fra livet åpnes, og en må forlate denne jord. En ting er imidlertid sikkert: Hvert menneske, uansett nasjonalitet og livssyn, skal en dag dø. "Det er menneskets lodd en gang å dø og deretter dom", sier Bibelen. (Heb 9,27)
Mellom inngangsdøra til livet og utgangsdøra fra livet finnes den tredje døra, nådedøra. Denne døra er åpen for alle mennesker uansett nasjonalitet, hudfarge, kjønn, intellektuell utrustning, fattig eller rik, barn eller voksne.
Den ble fremskaffet av Gud ved hans enbårne Sønn, Jesus Kristus. Ved sin stedfortredende død på Golgata kors og sin oppstandelse åpnet han denne døra inn til Guds rike, den som før hadde vært stengt på grunn av synd.
Den kalles nådedøra, for det koster ingenting å gå inn gjennom den, inn til Gud. Det er gratis for alle dem som tar imot Jesus, tror på ham og lar seg døpe..
Denne døra står i prinsippet åpen for alle i tida mellom inngangsdøra til livet og utgangsdøra fra livet. Ingen botferdig synder banker forgjeves på denne døra.
Den er åpen for alle inntil den enkeltes dødsdag. For de som går inn gjennom nådedøra her i tida, føres fra utgangsdøra inn i Guds evige rike. Men for de som ikke vil gå inn gjennom den her i tida, vil den senere alltid være stengt. Da er det ikke nådetid lenger.
Salmisten Asaf bekjente at han en tid nesten hadde glidd bort fra Herren, da han så hvor godt det gikk med mennesker som ikke tenkte på eller brydde seg om Gud. Men som i virkeligheten var praktiske ateister som mente at Gud ikke hadde noen kunnskap om hva de gjorde her på jorda.
Men så fikk han se hvordan det gikk dem til slutt. Det ble åpenbart for Asaf, og han sier: ”Du leder meg ved ditt råd og deretter tar du meg opp i herlighet.” (Salme 73,24)
Det ble klart for Asaf at det var Herren som hadde ledet ham ved sitt råd gjennom alt som hadde møtt ham i livet, både gjennom sorger, smerter, plager og bekymringer. Herren vil også lede ham videre ved sitt ord til han når fram til herligheten hos Gud.
Asaf levde i Guds nåde og ventet på at utgangen fra det jordiske livet skulle komme. For når utgangsdøra fra det jordiske liv skulle åpnes for ham, da skulle han få gå inn til Guds evige rike, hvor synd, sorg, tårer, pine, bekymringer og død ikke eksisterer lenger, men der er bare salighet hos Gud og Lammet.
Derfor skal vi ved terskelen til døden trøste oss med Herrens ord til sine: ”Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død.” (Salme 116,15)
Olav Hermod Kydland