Av Jon Kvalbein.
Nå står vi overfor en revolusjon som i ly av vakre ord vil endre hele vår forståelse av kjønn, seksualitet og samliv.
I løpet av få år har det skjedd en ideologisk revolusjon i Vesten. Nazismen og kommunismen ble stort sett nedkjempet i løpet av forrige århundre. Den kristne tradisjonen mistet sin innflytelse. Alle store fortellinger om meningen med livet ble utsatt for kritikk fra en såkalt postmoderne filosofi.
Her ble alle normer og tradisjonelle sannheter betraktet som menneskeskapte forestillinger. Det oppsto et livssynsmessig tomrom. Porten var åpnet for det «frie mennesket». Enhver skulle få mulighet til å leve det livet de selv ønsker, uten å føle seg bundet av fortidens normer og idealer.
Nå viser det seg at selvutfoldelsen ikke er bærekraftig. Den vil ikke begrense seg. Jorda tåler den ikke. Nå snakker alle om forurensning og klimakrise. Barn og voksne frykter fremtiden.
Men få snakker om den etiske krisen som oppstår der det ikke lenger finnes faste normer for hva som er rett og galt. Relativismen har i første rekke rammet den minste og viktigste samfunnsenheten, nemlig familien, ikke minst barna.
På denne bakgrunn har det vært en glede å lese Kjell Skartveits nye bok: «Normløst. Hvordan radikal kjønnsteori erobret Norge.» Han skildrer hva som er skjedd etter at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt i 2008.
Ved hjelp av ordene rettighet, likestilling, toleranse og diskriminering er vi blitt indoktrinert i en ideologi som fører til at tidligere tenkning om normer og normalitet er snudd på hodet. Ifølge Statistisk Sentralbyrå finnes det nå over 25 familieformer. Det snakkes om enda flere kjønnsidentiteter. Målet er å endre folkets holdninger og praksis. Dette radikale samfunnseksperimentet vil få dramatiske følger som vi i dag ikke aner rekkevidden av.
Kjell Skartveit påpeker at sex-revolusjonen ikke er startet nedenfra. Den er en elitestyrt omveltning. Hovedhensikten med den nye ekteskapsloven var å innføre retten til barn. Denne retten er stadig blitt utvidet. Hensynet til barnet er satt til side. Politikere vet at språk former virkelighet. I barnehager og skoler brukes det nye ord som lærer barn hvordan de skal tenke om kjønn og samliv.
Skarveit påviser hvordan den seksuelle revolusjonen har fått en rekke etiske konsekvenser. Innføringen av «medmor» har gitt oss barn uten fedre. Medmors juridiske stilling er ikke gjennomtenkt med henblikk på samlivsbrudd og arv. Surrogati er snikinnført. Eggdonasjon er på vei. Krav om at barn må kunne ha tre juridiske foreldre blir nå positivt omtalt. Hele tiden er målet å likestille alle typer livsstiler og seksuelle preferanser. Å hevde at en samlivsform er å foretrekke fremfor en annen, blir betraktet som intolerant og diskriminerende.
En gruppe kjønnsaktivister samlet seg i 2006 i byen Yogyakarta i Indonesia. De ønsket å gi ulike kjønnsidentiteter plass i menneskerettighetene. De såkalte Yogyakarta-prinsippene har gitt støtet til lovreformer i mange land, inkludert Norge. Her blir tradisjonelle normer for seksualitet og samliv brutt ned samtidig som det seksuelle mangfold blir beskyttet mot diskriminering gjennom en ny, såkalt identitetspolitikk.
Identitetspolitikken innebærer en politisk mobilisering til fordel for grupper som deler felles identitet og som opplever seg utsatt for urettferdig omtale eller behandling. Såkalt skeiv teori har ingen normer for kjønn, seksualitet og familie og krever beskyttelse for alle grupper.
Enhver seksuell aktivitet som ikke undertrykker andre, blir akseptert. LHBTI-bevegelsen kjemper for alles rett til å definere seg selv. Deres ideologiske fellesskap synliggjøres gjennom organisasjonen FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og ved Prideparader og regnbueflagg. Politikere fra de fleste partier støtter opp, og Rosa kompetanse blir ønsket velkommen i skoler og kirker.
Når retten til å definere seg selv blir koblet sammen med retten til ikke å bli krenket, truer den ytringsfriheten og religionsfriheten. Ikke minst når det innføres straffebestemmelser, og det er den krenkedes følelse av å bli krenket som er avgjørende. Skartveit viser hvordan Stortinget følger opp denne politikken uten å se konsekvensene.
I juni 2016 vedtok Stortinget Lov om endring av juridisk kjønn. Alle kan nå bestemme sitt juridiske kjønn, uavhengig av sin biologi. Mange som ønsker å skifte kjønn er unge jenter som føler at de er født i feil kropp.
Overlege Anne Wæhre har vist til at 60 prosent av jentene som henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) har alvorlig depresjon, sosial angst, misbrukproblematikk, autisme, psykotiske symptomer, ADHD, anoreksi eller sliter med selvskading. I USA har Amerikanske barnelegers forening argumentert imot kjønnsskifte av barn.
De viser blant annet til at opptil 98 prosent av kjønnsforvirrede gutter og 88 prosent av kjønnsforvirrede jenter aksepterer sitt biologiske kjønn når de har passert puberteten. Alle deres argumenter er gjengitt i boka.
Etter at den nye likestillings- og diskrimineringsloven ble vedtatt i 2017, slo kunnskapsminister Jan Tore Sanner fast at friskoler bare kan stille krav til ansattes samlivsform når arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen, og at det i rent administrative stillinger ikke var adgang til å forskjellsbehandle på grunn av homofil samlivsform. Men dersom en kristen institusjon blir tvunget til å ansette personer som ikke deler skolens grunnsyn og målsetting, er det slutt på religionsfriheten og åndsfriheten.
I en bokmelding er det umulig å gi et dekkende bilde av bokas innhold. Boka er resultat av et langvarig og grundig arbeid. Den viser til skriftlige kilder og fyldige sitater. Samtidig er boka lettlest og utfordrende. Den bør leses av alle, ikke minst politikere og lærere og foreldre. I landet vårt er det bred enighet om at alle mennesker bør skjermes for vold og hat.
Men nå står vi overfor en revolusjon som i ly av vakre ord vil endre hele vår forståelse av kjønn, seksualitet og samliv. Den ønsker frihet for seg selv. Men det skjer på bekostning av andres frihet. Den nye kjønns- og samlivsrevolusjonen er en farlig trussel mot tankefrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet. Skartveits bok fortjener å bli lest og tatt på alvor.
Jon Kvalbein
(Artikkelen ble første gang publisert i DAGEN onsdag 6. Nov. 2019)