 |
| Elisabeth Ohlson, «Paradiset» (2012). Foto: Karin Rosvall / TT / Scanpix. |
Av: Kjell Skartveit.
I dag (1 desember) er det første søndag i advent, starten på vente- og forberedelsestiden fram til jul, høytiden da vi feirer Guds komme til jord.
Adventstiden peker både bakover og framover i tid. Bakover til årsaken til Jesu komme, og framover mot løsningen på det problemet menneskeheten befant seg i. Vi kunne ikke overvinne konsekvensene av menneskets opprør mot Gud, altså syndefallet, ved egen hjelp. Derfor julen og Guds redningsoperasjon.
Gud måtte bli menneske for å gi seg selv som det perfekte offer, et offer mennesket ikke kunne klare å fremstille ved egen hjelp. Han ble som oss for at vi skulle kunne bli som ham.
Det som fant sted, er utgangspunktet og grunnlaget for vår sivilisasjon. Forståelsen av ondskap og menneskets posisjon overfor Gud. En hellig Gud som står utenfor det skapte, som skapte det perfekte, et sted der han kunne være i relasjon med mennesket, denne skapningen han elsket og satte så høyt, en relasjon syndefallet satte en stopper for.
Man skulle tro at den kristne kirke forstod hva troen på et rent skaperverk, syndefall og forsoningen i Kristus innebærer.
Men kampen for LHBTI-personer har konsekvenser få kunne forutsett, og som nå har fått et uvanlig tydelig uttrykk: I St-Pauli kirke i Malmø benytter de dagen til å innvie en ny altertavle som skal henge ved siden av den opprinnelige.
Den nye altertavlen er motivert av LHBTI-bevegelsens verdensbilde. Sofia Tunebro, en av prestene i kirken, sier til avisen Expressen:
Den kompletterar altartavlan. Vi kan inte ha den i ett sidokapell och så ska det vara ett ”HBTQ-kapell” utan alla ska kunna vigas och begravas framför alla bilder. Det är inte upp till den enskilde att bestämma utan det är så det ser ut i S:t Pauli kyrka. Arkitekten ritade kyrkan rund för att det är en demokratisk form, i Luthersk anda. Så den passar väl in här.
Altertavlen, som har tittelen «Paradiset», er laget av kunstneren Elisabeth Ohlson og skal avdukes under en festgudstjeneste i dag. Modellen for denne altertavlen er ifølge SVT reformasjonskunstneren Lucas Cranachs verk «Adam og Eva». Men i Elisabeth Ohlsons tolkning er det to stykker av både Adam og Eva og transpersoner, og presten Helena Myrstener ved St. Pauli kirke sier til SVT:
Tavlan visar att guds kärlek omfattar alla människor, att alla människor är skapade till guds avbild. Där ingår också att människor är skapade till att älska andra människor av samma kön.
Kunstneren ga opprinnelig altertavlen til Skara domkirke, men der besluttet menighetsrådet å returnere gaven da de fant verket for politisk og derfor ikke hørte hjemme i kirken.
Det var en privatperson som skjenket altertavlen som en gave til St. Pauli kirke, og Helena Myrstener sier til SVT:
Det är med stolthet och glädje som vi tar emot Paradiset i S:t Pauli kyrka. Vi behöver bilder som öppnar för en större inkludering och identifiering i kyrkan, tiden är mogen nu, helt enkelt.
Hva den svenske presten egentlig sier, er at tiden er moden for å avskaffe troen på et rent skaperverk, syndefall og behovet for frelsen i Jesus Kristus. Selv kunstneren mener at det som finner sted, er mer historisk enn de fleste forstår. Det er derfor ironisk at altertavlen avdukes på en første søndag i advent, en dag som peker på alt det tavlen opphever nødvendigheten av.
Den kulturen som står bak regnbueflagget og LHBTI-bevegelsens inntog i kirken, skaper et nytt gudsbilde. En gud som ikke er hellig, men demokratisk, som selv er syndens utgangspunkt og som derfor kan leve sammen med menneskets synd. Men dersom Gud ikke trenger å ta et oppgjør med menneskets opprør og synd, kan han heller ikke elske.
Når vi går inn i adventstiden, håper jeg vi kan bruke tiden til å reflektere over hva kristendommens Gud og hans grenseløse kjærlighet til mennesket har betydd for vår kultur. Vi er blitt formet i troen på en Gud som kom til jorden for å gi seg selv for oss, for å oppheve konsekvensene av vårt fall.
Det er vanskelig å se at det kan finnes noe større enn nettopp det. Hvorfor vi så lett er villig til å gi det fra oss, er ikke mulig å forstå. Kirken er imidlertid ikke ukjent med angrep, og det er opp til oss om vi vil gi videre troen på sannheten og kjærlighetens utgangspunkt. For «han er den usynlige Guds bilde. den førstefødte før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter, alt er skapt ved ham og til ham». (Kolosserne 1. 15-16).
Velsignet adventstid!
(Denne artikkelen ble første gang postet på document.no 1.12.2019)