Av Dan Odfjell.
Om nødvendige slike omtalte den kjent kronikørens Mimisbrunrrs innlegg, med overskriften «Takk til dem som holder vakt om natten» på document.no 29/12/19. Hans utgangspunkt var alvorlig: Nemlig, at historien har lært oss at krig og vold går som en rød tråd gjennom menneskehetens historie. At det kun er de håpløst godtroende (som har glemt 1940) som tror Norge slipper unna fremtidige krigslignende tilstander.
Men først kom Mimisbrunrr med noen takkens ord til folk innom mer vanlige yrker som også gjør en fremragende innsats og til ubekvemme tider, inklusive om natten mens de fleste av oss sover fredelig i våre senger. Og jeg vil selv legge til hjelpe og rednings-mannskaper på vakt døgnet rundt.
Kronikøren omtalte tøffe menn til nødvendig militær beskyttelse av oss og landet. Men her for å sitere ham litt: «Det aller viktigste (imidlertid) er mental beredskap, forståelsen av at vi ikke kommer til å slippe unna kun med dialog, stadig å gi etter eller bla opp enda flere penger for å blidgjøre dem som skapte problemene, og alt det andre som preger norsk samfunns-ideologi og politikk».
Jeg er helt enig med Mimisbrunrr at det er en skam at regjeringen ikke kan manne seg opp til å styrke vår militære beredskap. Men også at verre enn mangelen på godt utstyrte soldater er folkeviljen til å forsvare den norske nasjonen, grunnet nåtidens penge-rimelighet og dekadens som grovt undergraver vårt ansvar og vår bevissthet om å stå opp for oss selv - og å dø om så det gjelder. For et fedreland er noe langt mer enn en bare et territorium, en stat slik sosialistene synes å tro.
Med dårlig skjult kritikk avsluttet Mimisbrunnr slik: «Det hadde vært fint å kunne si at vi var like stolte av våre (nåværende) samfunnstopper som av våre stridsmenn. Dessverre er det i dag langt fra tilfellet».
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.