Overskriften idag forklarer en overhengende fare jeg lenge har vært opptatt av. Hvilket fikk meg til å skrive Resett-kronikken 18/2/20: «Erna Solberg avsatte seg selv» et innlegg som ble rimelig godt mottatt. Som imidlertid fra meg var «øyeblikks-inspirert» av statsministerens faretruende utsagn nylig under sikkerhetskonferansen i München. En tilstedeværelse der som sannsynlig hadde noe med hennes personlige og regjeringens for tiden meget kostbare anstrengelser å gjøre. Nemlig å oppnå en for Norge og for «noen» personer en ren «prestisje-posisjon» i FNs Sikkerhetsråd. Ikke vet jeg, men jeg aner noe underkommunisert her.
På samme nettsted dagen etter ble Lene Westgaard-Halle, Stortings representant for det borgerlige Høyre, av Lars Akerhaug referert. Hun tok et forbausende oppgjør med sitt partis konservative fløy. Men flott - ut i åpent lende for alle nå å se hva Høyre består av, et meget «tids-riktig» parti akkurat som SV på lag med klima-hysterikere. Hva vet forøvrig Westgaard-Halle om hva konservative nordmenn mener om klima? Ja, egentlig, vet hun selv mye om temaet? Folk behøver da neppe være utagerende «hysteriske» for å bli akseptert i det gode selskapet? Dette synes dessverre politisk korrekt tullprat fra en antatt flink ung politiker. Men hun holder seg klart innenfor stimen.
Men slik ødelegges altså Høyre - både innenfra og ovenfra - dvs med en Norge-likegyldig høytflyvende, liberal verdensborger helt på topp. Høyre-politikere synes dessverre å mangle en nødvendig ydmykhet overfor sine velgerne - noe de tydeligvis altfor lenge har tatt for gitt. Men arrogansen vil nok beklages etter neste valg. Uten et nær militært «Høyre-om» spår jeg partiet til 10% oppslutning. Og et såpass bra resultat grunnet kun tregheten i velger massen.
Nasjonen Norge, som Sverige, er ille ute etter sistnevntes to meget forfeilede statsministres utradisjonelle og unasjonale kjørebaner, dvs Reinfeldt og Løflen. Et gammelt, godt naboland på god vei nå mot det totale multikulturelle kaos. Noe norske riksmediene ikke advarer oss mot. Mon tro hvorfor, unner de oss kanskje samme ulykkelige skjebne? Og aller verst, alle de norske politikere vet innerst inne om realitetene altfor godt, men tør ingenting. Derfor og respektfullt tør jeg herved og utvilsomt på manges vegne be den dyktige Siv Jensen - til fedrelandets nå antatt beste, uselvisk og patriotisk - om å vike plass for nye krefter. Lytt til gamle Carl I. Hagen, han vil Norge og partiet til topps. Han vil partiet og fedrelandet også det beste, det vet jeg.
Siv Jensen, vi traff hverandre kort på ditt Stortings-kontor før valget i 2013. Vær sikker, på ingen måte har jeg noe imot deg. Men tiden og velgerne trenger nye ansikter og en annen og langt tydeligere nasjonal-streng politikk. Deri ligger FrPs sjanse, at folk flest skal kunne tro på forandring og igjen på en bedre samfunns orden. Altså likhet for loven også mht de fremmede. Og ikke minst, for å stoppe denne «utforkjøringen», før det er for sent. Herved, Siv Jensen, en erkjennelse fra konservative meg - som unge Westgaard-Halle antyder kanskje er noe bakstreversk - hva nå hun måtte mene med det.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.