Av Dan Odfjell.
For nå har hun røpet seg som totalt uskikket som fortsatt norsk statsminister. Det gjorde hun senest i München forleden ved sin uforstand hvor hun gjorde seg til talskvinne for hele verden. Og i sin galskap ved samtidig å fornekte Norge som nordmenns rettmessige land. Verre, dvs, en mer unasjonal og plaprende statsminister tror jeg dessverre neppe landet noensinne har hatt. Og om hun skulle be folket om tilgivelse (med referansen et hjerne-drypp) hjelper det neppe. Begeret er mer enn fylt.
Norsk tradisjon og kultur med å be Gud om hjelp ved sin statsråds tilsettelse ville hun ikke følge. Slik begynte avsporingen, fra første stund. Og nå med Knut Arild Hareide ved sin side.
Som Gro Harlem Brundtland har Erna Solberg vist seg som en forfører av det norske folk ved sin upatriotiske og delvis skjulte globalistiske agenda. Ingen av dem har som statsministre vist respekt for den lille norske mann og kvinne. Begge har vært høytflyvende egoistiske besserwissere opptatt av alt annet enn fedrelandet. Det vil fremtidig historie med all tydelighet vise. Og i begges tilfelle har de pretendert allslags godhet, men reelt solgt oss ut til fremmede for sølvpenger.
Gro har personlig tjent på det. Det er det for sent å gjøre noe med. Men Erna nådde ikke så langt, og fortjener det akkurat like lite. De arbeidet begge (min påstand) for det skattefrie forlokkende EU og/eller lukrativ jobb i utlandet. En del tyder på at Erna kanskje siktet mot FN for å følge i Trygve Lie's lukrative fotspor som generalsekretær. Og store penger, både direkte og mest indirekte har nå vært brukt for å skaffe Norge en plass i FNs avdankede sikkerhetsråd. Våre penger. Til oss overhodet ingen nytte. Nei, kritikken mot Erna og hennes utvalgtes nylige ego-følge til Etiopia fra Christian Tybring-Gjedde, den vil stå seg til evig tid.
Vi lever i farlige tider. Triste antikrist-tider vil jeg mene. Som påminner oss problemet med å kunne få den sosiale «omeletten» tilbake i eggene. Alle vet nok hva jeg mener, hva jeg knapt har lov til å mene ifølge de mange svulstige sekulære sosialistene. Som sammen med globalistene heier på det overnasjonale. Mens jeg etter beste evne hegner om det nasjonale som har sitt enkle utspring i familie-enheter og slekters gang. For etter min mening gjelder det å være på lag med den menneskelige natur. Ellers tapes nasjonens fremtid og bærekraft.
I menneskers overmot var Babels tårn, ifølge første Mosebok, ment å nå opp i himmelen. Men Gud ville det annerledes. En morgen da menneskene kom til byggeplassen snakket de plutselig alle forskjellige sprog og kunne ikke forstå hverandre, og byggingen stanset opp. Det var Guds tegn på at vi skal alle være forskjellige og leve hver for oss som nasjoner med felles sprog for slik best å ta vare på og kunne forsvare hverandre.
Alle store imperialister og deres prosjekter blir stoppet. Det gjaldt Napoleon, Hitler, Mao, Stalin og flere andre. Selv det langt mer vennligsinnede britiske imperiet brøt ned til slutt, til tross for dets bedre sider. Vår tids imperialister er representert av islamistene (Mohammeds krigere) og av globalistene, sistnevnte gjennom sitt dessverre dårlig gjennomtenkte EU-prosjekt. Det faller fra hverandre. Ødelagt innenfra.
Norsk tradisjon og kultur med å be Gud om hjelp ved sin statsråds tilsettelse ville hun ikke følge. Slik begynte avsporingen, fra første stund. Og nå med Knut Arild Hareide ved sin side.
Som Gro Harlem Brundtland har Erna Solberg vist seg som en forfører av det norske folk ved sin upatriotiske og delvis skjulte globalistiske agenda. Ingen av dem har som statsministre vist respekt for den lille norske mann og kvinne. Begge har vært høytflyvende egoistiske besserwissere opptatt av alt annet enn fedrelandet. Det vil fremtidig historie med all tydelighet vise. Og i begges tilfelle har de pretendert allslags godhet, men reelt solgt oss ut til fremmede for sølvpenger.
Gro har personlig tjent på det. Det er det for sent å gjøre noe med. Men Erna nådde ikke så langt, og fortjener det akkurat like lite. De arbeidet begge (min påstand) for det skattefrie forlokkende EU og/eller lukrativ jobb i utlandet. En del tyder på at Erna kanskje siktet mot FN for å følge i Trygve Lie's lukrative fotspor som generalsekretær. Og store penger, både direkte og mest indirekte har nå vært brukt for å skaffe Norge en plass i FNs avdankede sikkerhetsråd. Våre penger. Til oss overhodet ingen nytte. Nei, kritikken mot Erna og hennes utvalgtes nylige ego-følge til Etiopia fra Christian Tybring-Gjedde, den vil stå seg til evig tid.
Vi lever i farlige tider. Triste antikrist-tider vil jeg mene. Som påminner oss problemet med å kunne få den sosiale «omeletten» tilbake i eggene. Alle vet nok hva jeg mener, hva jeg knapt har lov til å mene ifølge de mange svulstige sekulære sosialistene. Som sammen med globalistene heier på det overnasjonale. Mens jeg etter beste evne hegner om det nasjonale som har sitt enkle utspring i familie-enheter og slekters gang. For etter min mening gjelder det å være på lag med den menneskelige natur. Ellers tapes nasjonens fremtid og bærekraft.
I menneskers overmot var Babels tårn, ifølge første Mosebok, ment å nå opp i himmelen. Men Gud ville det annerledes. En morgen da menneskene kom til byggeplassen snakket de plutselig alle forskjellige sprog og kunne ikke forstå hverandre, og byggingen stanset opp. Det var Guds tegn på at vi skal alle være forskjellige og leve hver for oss som nasjoner med felles sprog for slik best å ta vare på og kunne forsvare hverandre.
Alle store imperialister og deres prosjekter blir stoppet. Det gjaldt Napoleon, Hitler, Mao, Stalin og flere andre. Selv det langt mer vennligsinnede britiske imperiet brøt ned til slutt, til tross for dets bedre sider. Vår tids imperialister er representert av islamistene (Mohammeds krigere) og av globalistene, sistnevnte gjennom sitt dessverre dårlig gjennomtenkte EU-prosjekt. Det faller fra hverandre. Ødelagt innenfra.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.