Av Jon Olav Østhus.
De fleste land har egne nasjonale flagg (og ofte mange mer lokale flagg). En nasjons flagg formidler et budskap om landet og folket – gjerne med et historisk tilsnitt.
Slik er det også for Israels nasjonale flagg. Det består av en sentralt plassert Davidstjerne med to horisontale blå striper på hvit bakgrunn.
Flaggets opprinnelse
Israels flagg ble offisielt vedtatt 28. oktober 1948 – mer enn 5 måneder etter at den moderne staten Israel ble formelt erklært. Dog ble flagget reelt sett vedtatt allerede på den første sionistkongressen i Basel i Sveit i 1897. Valg av flagg stod da på agendaen og flere alternativer forelå. Selv om omstendighetene kanskje ikke er helt krystallklare, er det mye som tyder at en av kongressdeltakerne, forretningsmannen David Wolfsohn, er den som står bak flagget slik det i dag foreligger. Det var en slags brainstorming-prosess vedrørende flaggsaken på kongressen. Mens dette pågår utbryter Wolfsohn: «Men vi har jo allerede et flagg – jødenes bønnesjal (hebraisk «talith»)!» Så ble bønnesjalet (som riktignok forefinnes i flere varianter – også med svarte striper) en slags modell for flagget. Det er fint å tenke på at flagget også representerer symbolet på alle bønnene som jødene har bedt i årtusener – hvor de enn måtte ha befunnet seg i verden.
Et alternativ til flaggets opprinnelse er at det i sin nåværende form visstnok først ble benyttet i Rishon LeZion i 1885. Rishon LeZion var den første sionistiske bosetting i det som i dag er Israel. Den ble etablert i 1882. Det sies videre at Wolfsohn ikke var oppmerksom på dette da han fremmet sitt forslag.
Davidsstjernen
En veldig sentral del av flagget er Davidsstjernen, («Magen David» eller Davids skjold). Stjernen består av to trekanter som vender mot hverandre som et heksagram. Noen hevder at kong David hadde dette symbolet på sine soldaters skjold, men dette er ikke påvist med 100 % sikkerhet. Det som er sikkert er at Davids sønn kong Salomo benyttet en fem-tagget stjerne som sitt personlige segl. Det er usikkert hvor Davidsstjernen kommer fra, men den er benyttet av jøder i mange århundre – også under tvang fra nazistene under 2. verdenskrig. Hvordan stjernen oppstod kan ingen si med sikkerhet. En teori jeg hørte for en del år siden er at den kan linkes til blomsten på et granateple – kronbladene henger ofte på når man kjøper granatepler. Da vil man tydelig se en likhet, særlig dersom kronbladene ikke er skadet. Interessant er det da å minne om at Arons ytterkappe slik den er beskrevet i 2 Mosebok 28 også inneholder granatepler (laget av ull) i en sirkel nederst sammen med gullbjeller.
Davidsstjernen er i dag et av de aller mest kjente jødiske symboler og kanskje også det viktigste symbolet for staten Israel. Den brukes f.eks. også som smykke. De som benytter slike smykker er enten selv jøder, eller de er ikke-jøder som på denne måten formidler et vitnesbyrd om solidaritet og støtte til det jødiske folk. Et annet eksempel kan være at Israels svar på vårt «Røde kors» er «Magen David».
Formidler stjernen et budskap? Helt klart – og her er det flere mulige tolkninger. Forleden leste jeg en veldig fin tolkning i andaktsboken «Bibelske mysterier» av den messianske jøden Jonathan Cahn. (Nevnte bok er også utgitt på norsk av Hermon forlag og anbefales på det varmeste.) Her trekker Cahn en parallell mellom den første påske i Egypt da jødene var trygge for Herrens siste domshandling overfor egypterne – nemlig at den førstefødte sønn i hver familie skulle dø – dersom det ikke var malt blod fra et nyslaktet lyteløst lam på dørkarmene og dørbjelken på inngangsdøren til deres hus. Cahn sier at dersom du tegner et punkt nederst på hver side av dørkarmen og opp til midten av dørbjelken får du en trekant som vender oppover mot himmelen. Det kan være et symbol på at menneskene ber Gud om nåde. Flytter vi over til Det nye testamentet og Jesu lidelse og død på korset kan vi tegne inn lignende punkter på hvert sted hvor Jesu blod rant – dvs. ved hans hender og føtter. Men da blir det en trekant som vender nedover mot jorden fra himmelen. Her er det således Gud som taler til menneskene og tilbyr dem nåde og miskunnhet til alle som vil ta imot. Kobles disse to trekantene sammen blir det en Davidsstjerne og et evangelium i seg selv. Cahn skriver: «To påsker, to lam, to trekanter formet av blod, atskilt fra hverandre med mer enn tusen år og likevel dannet de tegnet på Guds nasjon. Et tegn dannet av påskelammets blod , et tegn som forteller oss at påskelammet er kommet … for å sette alle som søker tilflukt i Hans blod fri.»
Ellers kan det nevnes at en del ortodokse jøder ikke liker at Davidstjernen er med i flagget – de ser på den som et religiøst symbol og dermed burde det ikke benyttes for sionistiske formål. De ultra-ortodokse jødene benytter aldri Israels flagg.
Blåfargen
Som nevnt tidligere er den blå fargen (alternativet er svart) også vanlig å finne som striper på jødiske bønnesjal. Det er forsket en del på hvor blåfargen kommer fra. Sara Rivai hadde en artikkel om dette i Karmel-Nytt nr. 13 i juli 2018. Her fortelles det at den bibelske blåfargen «techelet» er gjenoppdaget og kommer fra en snegle i Middelhavet. I Bibelen blir Israels barn rådet til å sette en blå tråd på kleshjørnene , se 4 Mosebok 15,37-39! Det skal hjelpe Israels barn til å huske på sin Gud. Techelet skal minne oss om havet som igjen minner om himmelen som er knyttet til Guds stol. Følgelig kan vi si det er en slags himmelsk farge – noe guddommelig. Farge kan også bety en form for likevekt, fordi dens nyanser innebærer en skygge midtveis mellom hvitt og sort – dag og kveld.
Det står også henvist til denne fargen flere andre steder i Bibelen – f.eks. er den nevnt i den hederskledningen Mordekai fikk av kongen etter at den onde Haman var beseiret, se Ester 8,15!
En tolkning/myte av de to blå stripene er at de symboliserer elvene Nilen og Eufrat som grenser for et kommende Stor-Israel i tråd med de bibelske landløfter. En del arabiske ledere – f.eks. Yassir Arafat – benyttet ofte dette trikset i sin propaganda mot Israel. Men som vi har påvist ovenfor stammer stripene fra det jødiske bønnesjal.
Den hvite fargen
Vi er vant med at fargen hvitt symboliserer kyskhetens og renhetens farge. Men for romerne ble det i oldtiden benyttet som uttrykk for sorg, noe som også i vår tid blir brukt av kineserne og faktisk også i noen grad av jødene. Ellers er dette en sentral farge i Bibelen – den symboliserer renhet, fred, styrke, stor tro og seier. I jødisk begravelsesskikk (og i noen grad også i Norge) benyttes ofte et hvitt linklede som den døde blir kledd i. Det sies også at dette kledet må være tilpasset en som snarlig skal stå for dommen overfor Gud, den allmektige. Kledet (hebraisk ”sovev”) skal derfor være håndlaget, fullstendig rent, hvitt og ikke ha lommer eller knuter av noe slag.
Bruk av flagget
Kort tid etter at den moderne staten Israel ble opprettet vedtok nasjonalforsamling Knesset en lov for bruk av flagget med sikte på å hindre misbruk og skade. I 2010 ble det føyd inn en bestemmelse i denne loven som sier at statlige institusjoner kun kan kjøpe flagg som er laget i Israel.
Flaggreglene i Israel er mindre strenge enn i Norge , ofte ser vi flagg som henger ute hele døgnet året rundt.
I 2007 ble det laget et israelsk flagg på 660 m x 100 m som veide 5,2 tonn og ble benyttet i nærheten av den antikke festningen Masada. På dette tidspunkt var dette verdensrekord hva angår flaggstørrelse, men rekorden er senere slått flere ganger.
Ellers er det viden kjent at flagget er omstridt, det brennes ofte av Israels fiender.
En norsk biskop nektet å tale i et bedehus dersom ikke det israelske flagget ble fjernet. NLM ville ikke heise det israelske flagget på fjorårets generalforsamling for å gratulere Israel med 70-års jubiléet som moderne stat etc. Disse eksemplene fra Norge er triste påminnelser om hvor opptatt mange er av å være politisk korrekt. Jeg vil gjerne oppfordre leserne til å skaffe seg et eller flere israelske flagg og benytte dem ofte. Det er et klart signal om støtte til Israel og jødene i en verden hvor jødehat og antisemittisme er på fremmarsj.
Jon Olav Østhus