Fra Øivind Andersens bok "Ved Kilden".
Om igjen og om igjen legger Jesus oss på hjertet at vi må bruke våre ører til å høre med. I sendebrevene i Johannes Åpenbaring sies det 7 ganger: «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!»
[Åp 2, 7]
Åndens tale er Jesu egen tale. For alle sendebrevene begynner med: "Dette sier han ..." – Jesus. [Åp 2, 1]
Å lytte etter Guds røst, etter Åndens tale, er ikke å sette seg ned for å lytte etter stemmer i sitt eget indre. Det er å gi akt på Guds ord! Det er å legge nøye merke til alt det som Jesus sier. Enten Guds ord taler om oss og vår synd, eller det taler om Jesus og hans frelse – det gjelder å høre, så vi registrerer og forstår det som sies, slik at det går inn i vårt hjerte.
Frelsen ligger i vår hørsel. Den ligger ikke i vårt strev med oss selv. Aller minst ligger den i alle våre forsøk på «å få det til å tro».
Guds ord har en forunderlig makt til å trenge inn i oss. Det går ikke bare til vår bevissthet. Det går også ned i vår underbevissthet; ja, hva mer er, det trenger ned til det ubevisste, det dypeste i vårt vesen. Dette skal du regne med når du leser Bibelen!
Selv synes du kanskje ofte at du får lite ut av det når du leser i Bibelen, og når du hører Guds ord. Men hvis du leser og hører for å ta det til deg, for å gi akt på det som Gud sier, da handler Gud selv med deg i ditt innerste vesen. Og resultatet kommer nok til å vise seg i Guds time.
Men vokt deg for å høre eller lese uten å legge merke til hva du hører og leser! Det er åndelig talt livsfarlig!