"Han var en from mann og aktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud." Apg 10, 2
Et menneske som får en slik karakteristikk, må da være en kristen; han må vel ha syndenes forlatelse og evig liv! Slik tenker vi mennesker etter vår naturlige innstilling om Gud og om kristendom. Et fromt menneske er jo en som er ærlig overfor Gud, og som bekjenner sine synder for ham. Når han dertil gir mange almisser og alltid ber til Gud, kan det umulig være noe galt i hans gudsforhold!
Men den mannen som dette er sagt om, Kornelius, var enda ikke frelst. Han hadde enda ikke syndenes forlatelse og evig liv. Han får en åpenbaring fra himmelen gjennom en engel. Men denne engelen forsikrer ham på ingen måte at hans gudsforhold er i orden. Derimot ber han Kornelius om å sende bud på Peter. Og Peter skal nettopp forkynne ham ord som han skal bli frelst ved.
Dette viser tydelig at ingen kan bli frelst og få syndenes forlatelse ved sin fromhet, sine bønner, sine almisser. Religiøsitet kan ikke frelse noe menneske - enn ikke i sin mest fullkomne form.
Slår du deg til ro med din fromhet, med at du lever et intenst bønneliv, og at du gjør meget for andre mennesker, er du ikke en kristen. Med alt dette har du ikke syndsforlatelse og liv i Gud. For å få det må vi ha Jesus!
Peter forkynte Jesus i Kornelius hus og sa om ham: "Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn". Apg 10, 43. Ved å høre dette, fikk de Den Hellige Ånd.
All syndsforlatelse er knyttet til troen på Jesus og gis ene og alene ved Jesu navn!
Derfor er det nødvendig å miste troen på oss selv og vår egen fromhet, våre egne bønner og gjerninger, slik at ordet om Jesus er det eneste vi har å sette vårt håp til! Da har vi syndenes forlatelse og evig liv.
Øivind Andersen