Av
Olav Hermod Kydland.
Heb
12,1-3:
"Så la oss derfor, da vi har
en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og
synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den
kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er
troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet
ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt
seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en
slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres
sjeler og bli motløse."
Noe
er felles for alle mennesker, og noe er forskjellig. – Vi er alle
født til verden, og vi må en gang forlate den. Men hvordan livet
arter seg og hvordan den enkelte opplever livet, er forskjellig.
Kampen
på arenaen
Ordet
sammenligner kristenlivet med en kamp eller løp på arenaen, den
åpne plass på amfiteateret. – På lignende måte som deltakerne
legger av seg alt som tynger før start, oppfordres vi til å "legge
av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss".
Med andre ord oppfordres vi til å legge av jordiske sorger og
bekymringer, vonde følelser og våre syndige tanker, ord og
gjerninger. Hvorfor? – For disse ting og forhold vil ta kreftene og
motet fra oss og dermed hemme oss under livsløpet.
En
sky av vitner
Liksom
tilskuerne omkranset arenaen, har vi mange vitner til vårt livsløp
eller livskamp. Ifølge kapitel 11 i Hebreerbrevet er dette
trosvitner fra den gamle pakt. Men vekten ligger ikke på at de ser
oss, men at deres liv under forskjellige forhold, er forbilledlig for
oss som lever i den nåværende verden.
Både
menn og kvinner er nevnt – som i liv, arbeid, lidelse og død,
holdt fast ved Herrens løfter om en kommende Messias selv om de ikke
fikk oppleve hans jordiske komme. – Blant dem som er nevnt er
Moses, som Herren kalte til å lede israelittene fra trelldommen i
Egypt til løftets land – et bilde på den troendes vandring i
denne verden mot himmelen.
Bli
ikke motløs
Under
vandringen er det viktig å ha blikket rettet mot noe bestemt. Ordet
taler om å ha blikket rettet på Jesus, troens opphavsmann og
fullender. Han er vår Frelser og Forbilde. Han led korsets død ,
men Gud reiste ham opp fra de døde og opphøyet ham og gav ham
herredømme over alt og alle. – Selv om vi vet og erkjenner dette,
hender det ofte at vi blir trette og motløse under livets skiftende
forhold. Av og til føles det som om alle ting mislykkes. Hva skal vi
gjøre da? – Da skal vi gi akt på Jesus, som led og døde i vårt
sted – en stedfortredende strafflidelse. Vi kan til alle tider
vende sinn og tanker til ham, og han vil høre vår bønn og trøste
oss under vandringen ved sitt ord.
Tap
ikke motet , du kjære,
For så er det dyreste tapt!
Gud har en
lekse å lære
Hvert menneskebarn han har skapt.
Vi skal kun
bie og bede,
Og bede og bie på ny,
Når solen er aller lengst
nede,
Da bær det det mot morgengry.
Det kors som har tynget
din nakke,
Kan blive din rikeste sang,
Og da kan det skje du
vil takke
For det som du gråt for en gang.
(Svend
Rehling)