Guds ord oppfordrer oss til å komme i hu våre veiledere og være lydige mot dem og rette oss etter dem.
”Kom i hu deres veileder, de som har talt Guds ord til dere! Legge merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro”, Heb 13, 7.
Heb 13, 17 sier: ”Vær lydig mot deres veiledere og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det.”
Dette viser oss at det er viktig å tenke på, både våre tidligere veiledere som nå er gått bort og er hjemme hos Herren, og det å være lydige mot de nåværende veiledere som er kalt av Herren og som lever og forkynner i samsvar med Guds ord.
Hvorfor er de blitt våre veiledere?
Først og fremst fordi de selv har tatt imot Jesus Kristus som sin Frelser. Herren har utrustet dem med sin Ånd og gitt dem nådegaver til å tjene Guds folk. Herren har også kalt dem til tjeneste, til å forkynne Guds ord og veilede.
Hva er grunnen til at vi kan stole på våre veiledere?
1. Først og fremst fordi de har sin basis i Guds Ord. Som våre reformatoriske fedre understreket at Den Hellige Skrift er norma normans (den normerende norm) for tro, lære og liv. Skriften er med andre ord den høyeste autoritet. Alt skal vurderes ut fra Bibelen, ikke ut fra tradisjonen eller andre prinsipp. Likedan talte de om de evangelisk – lutherske bekjennelsesskriftene som norma normata, det vil si som avledet norm av Bibelen.
Sola Scriptura, Skriften alene, er det evangeliske læreprinsipp. Det karakteristiske ved veilederne er en usvikelig troskap mot Guds hellige og inspirerte Ord.
2. Våre reformatoriske fedre talte også om det evangeliske frelsesprinsipp: Rettferdiggjørelse ved tro. Herren fikk åpenbart for Martin Luther at Guds rettferdighet i Rom 1,17 ikke er noe Gud krever av oss, men noe han gir en botferdig synder som tar sin tilflukt til Jesus Kristus. For ingen kan bli rettferdiggjort ved egne krefter, fortjenester eller gjerningen, men bare for Kristi skyld ved troen.
Det som karakteriserer veilederne er en klar forkynnelse av Jesus Kristus som korsfestet og oppstått fra de døde til frelse for hver dem som tror. Forkynnelsens hovedinnhold er lov/evangelium, synd/nåde til vekkelse, omvendelse, oppbyggelse, formaning, trøst, tjeneste og misjon.
Når det gjelder sang og musikk, anbefales bare den sang og musikk som understøtter og skaper konsentrasjon om Ordet til oppbyggelse og vekst.
3. Våre åndelige fedre fra reformasjonen talte også om det evangeliske kirkeprinsipp: Det alminnelige prestedømme. Alle troende hører med i det alminnelige prestedømme. Her er det ikke forskjell mellom mann og kvinne, de er likeverdige overfor Gud. Men de har fått ulike oppgaver og tjenester i Guds forsamling. Det er Herren som utruster den enkelte og gir nådegaver til den enkelte til tjeneste i Guds forsamling. Eldste-, hyrde- og forstander-funksjonen er forbeholdt troende menn som Herren har utrustet og kalt til den oppgaven.
Det er avgjørende at veilederne lærer dette og dermed advarer imot og avviser den farlige likestillingsideologien eller den nyfeministiske åndsretning. Likedan at de avviser homofile forhold. Gud har skapt mennesket til mann og kvinne til å leve sammen i varig troskap inntil døden skiller dem ad. Homoseksuelle forhold bryter med Guds Ord og er dermed synd og fører til tap av Guds rike (1 Kor 6, 9-10). Men evangeliet skal også forkynnes for slike.
4. Veiledernes oppgave er også å advare mot alt svermeri, villfarelse, forførelse, vranglære og rive ned ”tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydighet mot Kristus” (2 Kor 10,5).
Som en følge av disse forhold, vedtok noen ledere i 1921 i Calmeyergatens Misjonshus to prinsipp angående vranglærerne.
a) Bibeltro kristne må ikke inngå i frivillig samarbeid med dem som har brutt med Bibelens autoritet.
b) Innenfor det frivillige kristelige arbeid vil vi våke over at det som tillitsmenn kun velges folk som uforbeholdent stiller seg på Skriftens grunn etter vår kirkes bekjennelse.
Dette kalles ”Calmeyergatelinjen”, og sanne veiledere følger denne linjen og oppfordrer alle troende til å gjøre de samme.
La oss derfor komme i hu våre veiledere og be for dem at de med frimodighet kan forkynne Jesus Kristus, hans korsfestelse, død og oppstandelse til frelse og evig salighet for enhver som tar imot budskapet om syndenes forlatelse og evig liv.
Olav Hermod Kydland