Noen tanker rundt påskeuken

Alt peker mot Kristus.
Av Lillemor. 

I ganske lang tid har der vært mye skriverier om påskeuka her på Spikers Corner. Jeg har aldri lært annet enn at Jesus døde fredag og sto opp på søndag, men jeg har som prinsipp at noe ikke nødvendigvis er sant selv om jeg alltid har trodd det, så jeg satte meg inn i saken og heller nå mer mot at onsdag er det mest sannsynlige alternativet her. Jeg har tenkt å gi en kort oversikt over det.

Men før jeg begynner, vil jeg understreke noe. Som jeg har nevnt før, tror jeg helt og fullt på at det faktum at det skjedde er det viktige her; ikke når det skjedde.

Alle kristne bekjenner at Jesus var Messias, den levende Guds sønn, helt uavhengig av hvordan man stiller seg til spørsmålet om påskeuken. Det var de skriftlærde og fariseerne som krevde et tegn, og mye kan tyde på at Jesus ikke var spesielt velvillig overfor dem:

Matt 12: 38-40: Noen av de skriftlærde og fariseerne svarte ham da og sa: Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg.
39 Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn. 40 For likesom Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.

Jeg tror på ingen måte at man gjør feil i å feire dager eller sabbater. Man må bare være oppmerksom på motivene for å gjøre det. Det er bare troen på Jesus som frelser, og ingen blir ekstra frelst ved å gjøre dette eller hint. Paulus advarer mot nettopp dette i brevet til Galaterne.

Gal 4:9-11: Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, - hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom? Vil dere på nytt være treller under den? 10 Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år. 11 Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte.

Gal 2:16: Men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger. 

Så hva handler påsken om? Slik jeg leser det, endte det hele med oppfyllelse av Loven. Jesus sier noe fundamentalt i Bergprekenen, i Matt 5:17-18:

17 Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.
18 For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.

Den gjengse oppfatning av disse versene hos de som tviholder på sabbaten, er at loven og profetene ikke vil bli opphevet før himmel og jord forgår. Min oppfatning av det, er at de ikke ikke vil bli opphevet før Jesus har oppfylt dem. Alt sammen.

Allerede før Bergprekenen hadde han «oppfylt» en god del av det. Noen eksempler finnes i Matt 1:22-23, Matt 2:14-15 og Matt 2:23. Man kan lese både i disse versene, og andre steder, ordene «for at det skulle bli oppfylt».

Så: Oppfylte Jesus Loven og profetene? Helt klart. Her Joh 19:28-30:

Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster! 29 Det sto et kar der, fylt med vineddik. De satte da en svamp, fylt av eddik, på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. 30 Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppga sin ånd. 

Poenget mitt er egentlig dette: Jødenes påske, og Loven og Sabbaten og alt, pekte mot Kristus. Paulus kaller det «skyggebilder» i sitt brev til Kolosserne, 2:16-17:

La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! 17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.

Tenk på det sånn her: Om du står en kveld og venter på vennen din, og du ser skyggen hans, vil du glede deg og se fram til han kommer. Men når vennen din faktisk er på plass, vil skyggen plutselig bli helt uvesentlig. Du vil selvsagt la skyggen være, og heller gi vennen din en god klem og by på en kopp kaffe og ferske wienerbrød.

Uansett: Dette med tidslinjen i påskeuken:

Det jeg tror mange ser seg litt blind på, er at det er snakk om «sabbat». Dermed tar man det for gitt at det er lørdagen det er snakk om.

Men der finnes flere årlige sabbater i tillegg til de ukentlige.

Vi kan lese at Jesus feirer påske sammen med disiplene sine. Dette var åpenbart ikke den kristne påsken, men den som er beskrevet i 3. Mos 23:5-7:

I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, mellom de to aftenstundene, er det påske for Herren. 6 Den femtende dagen i samme måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere ete usyret brød. 7 Den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid.

Altså holder man påske den ene dagen, og så feirer man de usyrede brøds høytid den neste. Se Luk 22:1,7.

Dermed er det ikke én sabbat det er snakk om her, men to!

Hvordan vil dette da se ut, om man tar begge sabbatene med seg i beregningen? Sånn her:

Tirsdag kveld: Jesus eter påskemåltid sammen med disiplene: Luk 22:13-15
Etter måltidet drar de til Oljeberget, og Jesus ber: Mark 14:26
Senere samme kveld blir Jesus forrådt og blir ført bort: Mark 14:53

Onsdag morgen blir Jesus ført til Pilatus: Mark 15:1
Senere på morgenen blir han korsfestet: Mark 15:25
Senere på dagen blir det mørkt i tre timer: Mark 15:33
Og så dør Jesus: Mark 15:37

Og det er her - etter at Jesus har blitt korsfestet og utåndet - at Johannes skriver i Joh 19:31: 

Det var forberedelsesdagen. For at ikke de døde legemene skulle bli hengende på korset sabbaten over - for denne sabbaten var stor - ba judeerne Pilatus om at deres ben måtte brytes og deres legemer tas ned.

Dette var altså ikke den ukentlige syvendedagssabbaten, men en årlig sabbat - de usyrede brøds høytid.

Onsdag kveld bad Josef av Arimatea om å få utlevert Jesu legeme, og han blir gravlagt: Mark 15:42-47.

Torsdag er det så årlig sabbat.

Fredag morgen - altså når sabbaten var over - drar Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, for å kjøpe oljer for å salve Jesus: Mark 16:1.

I Luk 23:56 kan vi se at de gjorde i stand urter og salver, og at de så holdt seg i ro på sabbaten.

Altså: Den ene dagen er det sabbat. Den neste dagen går kvinnene ut for å gjøre i stand urter og salver for å salve Jesus. Den neste dagen er det sabbat igjen.

Tidlig søndag morgen kom kvinnene til graven for å salve Herren, og fant den tom: Luk 24:1. (Ifølge Joh 20:1 kom Maria Magdalena mens det fremdeles var mørkt)

Merk her at det ikke står at Jesus sto opp fra de døde på søndagen. Det står at graven allerede var tom da. Englene som møtte kvinnene ved graven minnet dem om hva Jesus hadde sagt, i Luk 24:6-7. 

Det er da naturlig å tenke at Jesus sto opp på den tredje dag, altså like før solnedgang lørdag.

Kort oppsummering:

Tirsdag kveld: Påskemåltid
Onsdag: Korsfestelse og gravleggelse
Torsdag: Sabbat (de usyrede brøds høytid)
Fredag: Kvinnene gjør i stand til å salve Jesu legeme
Lørdag: Sabbat - oppstandelse før solnedgang
Søndag: Graven er allerede tom

Så hva betyr dette? Så langt jeg kan lese, betyr det at Jesus ble gravlagt onsdag kveld og sto opp igjen før solnedgang lørdag.

Betyr det noe mer? Ja, selvsagt!

Det betyr at Jesus oppfylte loven og frikjøpte oss fra dens trelldom, og vår sabbatshvile er nå i ham!

Matt 11:28-30: Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.

Dette ble til noe helt annet enn jeg hadde tenkt da jeg startet å skrive. Planen var å skrive om påskeuken. Men på en måte ble det vel kanskje litt det også; for meg er dette med loven og frihet fra den det påskeuken handler om.

Jeg avslutter med Fil 3:8-10: Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, 10 så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død.

Ønsker dere alle en god påske!

-Lillemor