"Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. - Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham."
(Joh 14,15 og 21).
Mange misforstår Jesus i disse ordene. De oppfatter det som om Jesus henviser oss til lovens bud og sier at vi elsker ham dersom vi er slik som Gud krever av oss i lovens bud.
Men Jesus taler ikke om loven. Bud står her om det som Jesus har lagt oss på hjerte, og han bruker det om sin tale om seg selv og sin frelsergjerning.
Det ord som er oversatt med å holde, betyr egentlig: Ta vare på, oppbevare verdisaker.
Når et menneske har begynt å se sant på seg selv og sin synd, får det bruk for Jesus. Da blir ordet om Jesus og hans soning for våre synder det viktigste og det kjæreste av alt for et menneske. Det tar vare på ordet om Jesus som det mest verdifulle det vet. Det kan ikke miste det og ikke unnvære det. Det må for enhver pris eie det som Bibelen vitner om Jesus og hans gjerning til vår frelse.
Dette er det Jesus taler om.
Er Jesus begynt å bety noe for oss, da betyr hans ord det samme for oss som han selv.
Det er med dette som med et kjærlighetsbrev. Det leser en nøye, og det tar en godt vare på, fordi en elsker den person som har skrevet det.
Kjærligheten til Jesus viser seg altså i at vi tar nøye vare på Jesu ord for å ta dem til hjertet. Den som gjør dette, det er den som elsker Jesus. Et slikt menneske blir elsket av Faderen, og det blir elsket av Jesus, og Jesus kommer til å åpenbare seg for det.
Dette viser oss hvem det er som får Guds Ånd i sitt hjerte.
"Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham." (Joh 14, 23).