Av Olav Hermod Kydland.
Hvordan
har Gud gjort seg til kjenne for menneskene på jorda? Gud har
åpenbart seg på forskjellige måter.
Ved
den alminnelige åpenbaring har Gud gjort seg til kjenne for alle
mennesker ved sin skapelse av menneskene og universet. Alt det skapte
vitner om at det står en levende intelligens bak. ”For
hans usynlige vesen, både hans evige kraft og guddommelighet, har
vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger,
for at de skal være uten unnskyldning.”
(Rom 1,20).
Likedan
har Gud åpenbart seg ved sin ledelse av historien. Han lot alle
folkeslag bo over hele jorderike, ”og
han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres
bosteder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje
kunne føle ham og finne ham – enda han ikke er langt borte fra en
eneste av oss.”(Apg
17,26 -27).
For
det tredje har Gud åpenbart seg ved sin lov. Selv om ikke hedningene
har fått noen positiv lov, så viser det seg ”at
den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner
også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem
eller også forsvarer dem –”
(Rom 2,15).
Som
en følge av den alminnelige åpenbaring, kan alle mennesker erkjenne
og vite at der en skaper til, en Gud som har skapt alle ting og alle
vesener og holder alt og alle oppe.
Selv
om alle menneskene kan erkjenne og vite at Gud er til, så kan de
ikke komme i kontakt med Gud ved den alminnelige åpenbaring, Derfor
har Gud åpenbart seg på en annen måte, nemlig ved den spesielle
åpenbaring ved Sønnen, Jesus Kristus, den andre person i guddommen
som er like evig og verdig til å tilbes som Gud Fader og Gud Den
Hellige ånd.
Apostelen
Johannes vitner om ham og sier i Joh 1,14:
”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og
sannhet.”
Jesus
er her kalt Ordet som ble et virkelig menneske, sann Gud og sant
menneske. Han kom for å åpenbare Gud for menneskene. Det greske
ordet som er oversatt med ”tok bolig i blant oss” betyr egentlig
”telt” og henviser til tabernaklet i GT hvor Guds nærvær og
herlighet viste seg for Israel. I NT åpenbarer Jesus Kristus Guds
nærvær og herlighet seg for oss mennesker. Med andre ord: Jesu
gjerninger åpenbarte Guds gjerninger, og Jesu ord åpenbarte Guds
ord til ransakelse og frelse.
I
GT åpenbarte Gud seg på en foreløpig måte, men i NT har Gud
åpenbart seg på en fullkommen måte i Sønnen, Jesus Kristus. Ved
sitt liv, gjerning, død og oppstandelse åpnet Jesus vegen til Gud,
den som før hadde vært stengt på grunn av synd. Alle som tar sin
tilflukt til Jesus i tro og blir døpt, skal bli frelst, sier Guds
ord. (Mark 16,16). Den som tror, blir rettferdiggjort og født på ny
og kommer til å leve ved sin tro (se Rom 1,17!)
Men
ikke alle mennesker er tro verken mot den alminnelige åpenbaring
eller den spesielle åpenbaring. Derfor taler Guds ord om Guds vrede
som åpenbares fra himmelen i Rom 1,18:”For
Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og
urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i
urettferdighet.”
Selv
om alle mennesker kunne erkjenne og vite at Gud er til ved all sin
kraft og sine gjerninger, så tilba de andre guder og levde ikke
etter sin kunnskap om hva som er rett og galt. De verken æret eller
takket Gud, men deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerte
ble formørket. (Rom 1,21).
Selv
om de mente om seg selv at de var vise, så ble de i virkeligheten
dårer som ikke var i stand til å erkjenne at en levende Gud står
bak alle ting og forhold. Følgelig falt de videre i sin forvillelse.
”Og
de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en
avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr
og krypdyr.” (Rom
1,24). I stedet for himmelens uforgjengelige Gud som de byttet bort
mot et bilde, en avbildning av et menneske som er forgjengelig, av
fugler, firbente dyr og krypdyr. Når det gjelde avbildning av et
menneske, kan vi tenke på hellensk religion, mens fugler og dyr var
vanlige tilbedelsesobjekter i egyptisk religion.
Som
en følge av dette frafall overga Gud menneskene ved en domshandling
til deres hjerters lyster slik at de vanæret sine legemer seg
imellom. (Rom 1,24). Det greske ordet som er oversatt med ”vanære”
betegner spesielt seksuell urenhet og usedelighet. Ved sin ringeakt
av Guds herlighet ble hedningene straffet ved en nedverdigelse av dem
selv.
Videre
så byttet hedningene bort Guds sannhet med løgnen og æret og
dyrket skapningen fremfor Skaperen. Med andre ord: De byttet bort den
levende Gud med løgn og løgnguder som verken kan se, høre eller ha
medfølelse med sine tilbedere. (Se Sal 115,4-8!).
”Derfor
overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet om
det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot
også mennene den naturlige omgang med kvinnene og brant i sitt
begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk
på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av
deres forvillelse. ” (Rom
1,26-27).
Vi
ser her at både menn og kvinner blir kjønnsvesen som praktiserer
homoseksualitet, noe som Guds ord forbyr. (3 Mos 18, 22; 1 Kor
6,9-10; Gal 5,19; 1 Tim 1,10).
Når
så hedningene ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, ”da
overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke
sømmer seg.” Rom
1,28).
Alle
som forkaster Gud og ikke ønsker å ha kunnskap om ham overgir Gud
til ”et
udugelig sinn.” Grunntekstens
betydning av ”sinn” er,” forstand”, ”sinnelag”, ”hu”,
”tanke” og ”mening”. Følgelig det som karakteriserer ”et
udugelig sinn” er at en ikke er i stand til å trekke logiske og
sunne slutninger og ikke vet hva som er rett eller galt.
Guds
ord advarer mot dette: ”Ve
dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til
lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til
bittert!” (Jes
5,20).
Profeten
Mika sier i Mika 7,3:
”Med
begge hendene arbeider de på å få det onde til å synes godt.
Fyrstene krever, dommeren er villig mot betaling, og stormannen sier
hva han ønsker, og slik vrir de det til.”
Når
en forkaster sannheten, så kommer løgnen i fokus. Bo Giertz sier:
”Den som ikke vil tro sannheten og gi den rett, blir utlevert til
ondskapen med dens uhyggelige makt til å overbevise og forblinde.”
Videre sier Giertz om løgnen at den er en ond makt som forvrenger og
forvansker Guds gode mening med alle ting.
Rom
1,29-31 taler så om de forskjellige syndene som viser seg hos den
enkelte og i samfunnet når Gud har overgitt mennesker til ”et
udugelig sinn.” Dessverre florerer de forskjellige synder i vårt
samfunn også. Det et tegn på at Gud er forkastet av de fleste, og
konsekvensene av dette ser vi på alle områder i samfunnslivet, ja,
også innen kristenheten.
Gud
elsket verden. Derfor har han ved den alminnelige åpenbaring gjort
seg kjent ved skapelsen, historiens gang og i den enkeltes
samvittighet. Og ved den spesielle åpenbaring har Gud åpenbart seg
ved sin Sønn, Jesus Kristus, og dermed avslørt at han er en hellig
Gud som ikke tåler synd, men også en nådig og kjærlig Gud som lot
sin Sønn dø en stedfortredende død på korset for å frelse
fortapte syndere.
Innbydelsen
til Guds rike står fremdeles ved lag, men når Gud erstattes av
avguder og forkastes, må den enkelte ta konsekvensene av det.
Konsekvensene er et mørke i tida, og et mørke under Guds dom og
vrede til evig tid.
La
oss takke Gud for at ennå er det nådetid. Må Herren se til oss
hver dag!
Olav Hermod Kydland