Av Dan Odfjell.
Skeptiske slike, det er oss det, dette senest ifølge selveste Erna Solberg av alle steder fra Svalbard. Nylig i Etiopia, så i Tyskland, hennes reise-behov synes enormt. Kanskje nærmest en flukt fra hva hun har gjort med det snart ugjenkjennelige gamlelandet, tydeligst eksemplifisert med Oslo. Men dessverre er det verre enn som så. Som overskriften i dag viser, de som ikke er enige med henne, de representerer et rent «sammensurium» av slike bortreiste...
Eller «deplorables» som Hillary Clinton uttrykte det, og tapte stort på det. Her igjen tar Erna utilgivelig feil, for hennes er også en skamfull «ovenfra og nedad» holdning. Men dog kanskje ett uttrykk for hennes taktikk, om «angrep som beste forsvar». Men uansett hva det nå enn er, på slikt vinnes ingen nye velgere. Heller tvert imot.
Vi er klimaskeptiske ja, men ikke hysteriske. Al Gore, den demokratiske vise-presidenten og miljøaktivisten, advarte «dramatisk» hele verden om dette allerede for snart 20 år siden. Men verden består fremdeles... Og siden har han hardnakket fortsatt snakket om klodens nære endelikt, dvs grunnet menneskeskapte klimaforandringer, det til tross for at klima-forandringer er påviselige fra tidenes morgen. Og vårt Svalbard beviser jo nettopp dette, der driver vi kull-utvinning som er rester fra en nær tropisk skogbevokst tid. Lokalt kan menneskeskapt aktivitet sikkert skape forstyrrelser, men neppe for hele kloden. Og de hensynsløse kineserne ødelegger seg selv fordi for dem er alt butikk. I de fleste andre og vestlige land er klima mest blitt en plattform for hysteri «for politisk å tjene seg selv» ved å skremme folk; ingenlunde vitenskapelig belagt. For verden utgjør Norge ingen forskjell overhodet, knapt et musepiss i havet. Så de som mener noe annet, som Erna tydeligvis gjør, dem mistenker vi enten for en beleilig politisk vinkling eller virkelighetsflukt. I hennes tilfelle forstår jeg faktisk godt det siste, så dårlig som hun nå ligger an.
Vi er skeptisk til fremmed-innvandringen ja, og av lett beviselige grunner. Mens andre motsatt, dog mest av tildekkede politiske grunner. Også her er Erna på tynn is og på lag med skjulte internasjonale krefter. Hennes liberale demokrati er i krise, virkelig krise, både rettslig og ellers. Norges grunnlov strunter hun i uten å ville innrømme det. EØS avtalen er bare et eksempel. Et annet er NRK-monopolet som er anti-demokratisk og landet forførende. Men frontene hardner nå til ikke bare i Norge. Det står nemlig mellom vanlige folk og de arrogante elitene også kalt politikerklassen. Sistnevnte har makten grunnet kontroll over meningsdannelsen. Men heldigvis har også den sin begrensning. Enten får vi folkedemokrati tilbake eller demokratiet blir tapt til et makt-diktatur. For samfunns-orden må faktisk gjenopprettes uansett politisk system. Ellers blir det offentlig løgn på løgn og kaos. Det ser vi allerede.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.