Selv om Pinsen er over for i år, har jeg likevel lyst til å videreformidle Geir Hasnes' artikkel som stod å lese på Resett, 1 juni, 2020. - Spikeren.
Av Geir Hasnes.
Pinsen har som en kristen høytid blitt til noe heller upåaktet. Folk flest vet vel ikke helt hva de skal tro om den Hellige Ånd og den tre-enige Gud. Ganske mange nordmenn, inkludert mange som kaller seg kristne, har et heller smått forhold eller ikke-forhold til den tredje parten i treenigheten.
Gud sendte sin Hellige Ånd til de første kristne på pinseaften. Den kom som et stormvær og fylte de 12 apostlene, og de begynte å tale i mange forskjellige språk. Lyden av dette hørtes over hele Jerusalem og det samlet seg etterhvert en stor folkemengde, som alle kjente igjen sitt språk blant dem som apostlene talte. Noen ble forvirret, andre hevdet apostlene hadde drukket seg fulle. Det kan neppe ha vært enkelt å bedømme fenomenet.
Peter og de andre apostlene sto da frem og fortalte om Jesus, hans død på korset og oppstandelsen, og bød folkene som hadde stimlet sammen om å omvende seg og bli døpt. På den dagen ble omkring tre tusen mennesker lagt til menigheten og dermed var den kristne kirke, den mest vellykkede av alle sammenslutninger av mennesker gjennom alle tider, i gang.
At de kristne nå ble fylt med den Hellige Ånd, var et mirakel. Folk flest sier de ikke tror på mirakler, men jeg tror det heller baserer seg på deres definisjon av hva mirakel er og hva det ikke er.
Noen prøver seg med å si at mirakler ikke finnes, for miraklene kan enten avvises ved rasjonelle forklaringer, eller det viser seg at de ikke har hendt.
Til dette er å svare at rasjonelle grunner ikke er annet enn forsøk på å beskrive mirakler i ord. Det er et mirakel når et barn blir født. Om man beskriver mirakelet i form av at en sædcelle møter en eggcelle, at de så arbeider sammen for å frembringe et nytt menneske, så er det allikevel et mirakel, og om vi kan beskrive hvordan DNA-molekylene tvinner seg sammen, har vi allikevel ingen forståelse av hvorfor det skjer eller hvordan det i det hele tatt kunne skje.
Det er et mirakel når vi opplever forelskelse. Å beskrive dette ved å si at det handler om kjemiske stoffer for belønning som kobles sammen, er ingen forklaring, men heller en reduksjonistisk bortforklaring. Det gir ingen forståelse av hvordan naturen utfører trikset, eller hvorfor det er slik det går for seg. Dessuten bør man ikke si til den man er forelsket i at forelskelsen skyldes bare kjemiske stoffer. Det vil ikke falle godt ut.
Når vi slipper en ball vi har i hånden ned på gulvet, så faller den ned, spretter opp igjen, osv. Fallet kan vi beskrive med ligningen F er lik m ganger a og den kontinuerlige sprettingen med andre ligninger. Men F er lik m ganger a er en observasjon, og ikke en forklaring. Tiltrekningen er et faktum akkurat som menn tiltrekkes av kvinner, men menns tiltrekning til kvinner kan ikke beskrives med samme formel som jorda tiltrekkes av sola, ja, det spørs om det finnes noen formel overhodet for dette miraklet. Kvinners tiltrekning til menn skyldes et enda større mirakel.
I det hele tatt er naturlovene egentlig magiske, for om vi vet noe om naturlovene og kan sette dem opp i ligninger, så forstår vi allikevel ikke naturlovenes natur. Om der finnes gravitoner som lenker seg sammen instantant hvert lille tids-klikk, med en hastighet mange ganger lysets, for å forårsake at gjenstander tiltrekker hverandre, så vil det bare være en beskrivelse og ikke en forklaring av at det er slik.
Selve tilværelsen skyldes et gigantisk mirakel, og det miraklet kaller vi i mangel av noe bedre ord «skapelsen». En skapelse innebærer en skaper, en årsak, og denne første årsaken kaller vi Gud.
Om noen så kommer og sier at vi kan ikke vite noe om Gud, så tar han feil, fordi han nettopp har sagt noe han «vet» om Gud. Hvis vi ikke kan vite noe om Gud kan vi heller ikke vite at vi ikke kan vite noe om Ham.
Jeg er ikke her ute etter å bevise Gud. Det gjør han selv, i alt som er skapt og i det mirakuløse vi opplever hver dag. Dersom du ikke vil erkjenne at hvert sekund er et mirakel, så får det være ditt personlige problem.
Derimot ønsker jeg å få være takknemlig for alle miraklene. All religion er menneskeskapt, fordi religion er et forsøk på å modellere fenomenene rundt oss, å sette opp fortolkningsmodeller. Men religion er også takknemlighet, en måte å prøve å betale tilbake noe til Ham som skapte oss.
Kristendommen er et sett med forklarende modeller av det vi opplever, bokstavelig talt på godt og ondt. Men kristendommen tilbyr også hjelp til å modellere det vi observerer, gjennom å hevde at Gud er rasjonell og at menneskene er skapt i Guds bilde, altså slik Gud forestilte seg at de skulle være. Med en rasjonell Gud kan vi utforske verden og finne mer og mer ut om den utrolig komplekse materien vi er satt inn i og er en del av.
Men det som er best er at kristendommen tilbyr en Gud som vi kan være takknemlige overfor fordi vi forstår at han skapte alt og se, det var såre godt. Faderen, som vi kan takke mirakelet med skapelsen for, Sønnen, som vi kan takke for mirakelet med at han gjenopprettet forholdet mellom menneske og Gud og dermed frelste oss fra de destruktive kreftene i oss selv, og den Hellige Ånd, som vi kan takke for mirakelet med at han ble utgytt for oss til kontinuerlig støtte og hjelp.
Den norske kirken har vendt seg vekk fra takknemligheten og til hedendommen i før-kristen tid. Hedningene trodde også på guder, men disse gudene var uberegnelige og måtte blidgjøres ved ofring, og likevel kunne de påføre menneskene stor skade når det passet dem, gjennom været, gjennom naturkatastrofer. Idag har denne hedendommen tatt bolig i kirken gjennom frykten for noen helt innbilte klimaendringer, og det de frykter altså skal skje pga. Guds grunnleggende gave for at det i det hele tatt skal være mulig å leve på jorda, karbondioksid, CO2. Det er vanskelig å tenke seg en kirke som mens den fremdeles i navnet skal være kristen, har vendt seg mer bort fra kristendommen. Å kaste vrak på Guds gaver er en god definisjon på den rene ondskap.
Derfor går da heller ikke nordmenn i kirken. Den tilbyr ikke takknemlighet og glede for at Gud ordner opp. Den tilbyr ikke mystikken og det uutgrunnelige i mysteriet om hvordan Gud kan være tre personer og samtidig én. Slik lyset kan være både partikler og bølgebevegelse.
Men den kristne kirke, overfalt som den til stadighet har vært av falske profeter og falsk lærdom, er vant til å dø og gjenoppstå. Den er på en mystisk måte selvreparerende. Pinsen minner oss om at den Hellige Ånd er tilgjengelig for alle som ønsker det. La oss be:
Kjære Hellige Ånd, takk for at du er utgydt for oss.
Min kropp skal være et tempel for deg, så hjelp meg å holde det ryddig, rent og renset.
Hjelp meg å gjøre de rette tingene, og hjelp meg å ta de riktige avgjørelsene.
Fyll hjertet mitt med gode ting som munnen kan renne over med.
Og hjelp meg å heve blikket opp fra denne verdens elendighet og opp til Jesus Kristus og frelsesverket på korset.
Amen.